OSLO (Nettavisen): Norge er et av landene i Europa som har hatt størst prosentvis nedgang i antallet asylsøkere siden flyktningkrisen i 2015. Tallene for 2018 viser at antallet asylsøkere fortsetter å ligge på et lavt nivå, mens det er tyrkiske statsborgere som nå utgjør den største andelen.
Av de 2654 asylsøkerne som kom til Norge i fjor, var tre av ti fra Tyrkia, viser ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
Gunnar Stavrum: Den typiske innvandrer er ikke muslim
Gülen-tilhengere på flukt
- Av de som kommer fra Tyrkia er det mange som påberoper seg en tilknytning til Gülen-nettverket, som av myndighetene ble holdt ansvarlig for kuppforsøket i 2016, sier UDI-direktør Frode Forfang til Nettavisen.
Forfang peker på at flere nordeuropeiske land har hatt en stor nedgang i asyltallene siden 2015, mens land lenger sør i Europa, som Italia, opplever en økning.
- Må regne med svingninger
UDI-direktør Frode Forfang sier antallet asylankomstene synes å ha stabilisert seg og peker på at antallet er betydelig lavere enn årene før 2015.
- Da kom det mellom 9000 og 12.000 asylsøkere per år.
Siden flyktningkrisen i 2015 har Europa styrket sine yttergrenser kraftig, og Forfang tror ikke Norge vil oppleve en slik tilstrømming igjen:
- Det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan ting vil utvikle seg, men jeg tror ikke vi kommer tilbake til det antallet vi så i 2015. Men vi må være forberedt på svingninger og større ankomster enn i dag, sier UDI-direktøren.
- Forteller om forfølgelse
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har kontakt med mange av asylsøkerne som kommer til Norge og kan bekrefte at det er tilhengere av Fethullah Gülen som nå rømmer Tyrkia.
- Det er i stor grad unge familier med små barn som kommer. Vi vet at Tyrkia driver med fengsling og tortur av opposisjonelle, og de som kommer forteller om forfølgelse på grunn av alt fra direkte tilknytning til Gülen-nettverket eller bagatellmessige forhold som bruk av Whatsapp, ting som gjør at de blir mistenkt, forteller Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS, til Nettavisen.
- Høye gebyrer hindre familiegjenforening
- Vi ser også et økende antall syrere som kommer. Mange av dem er kvinner og barn som normalt ville ha kommet gjennom familiegjenforening. På grunn av de høye gebyrene som Norge har innført for familiegjenforening, 10.000 kroner, og et begrenset antall ambassader det er mulig å søke fra, opplever syriske flyktninger vanskeligheter, sier Austenå.
UDI-direktør Frode Forfang opplyser at Syria fortsatt er det største landet for familiegjenforening i den norske statistikken.
Les også: To migranter ble funnet gjemt i to madrasser i den spanske eksklaven Melilla
Nedgang på 906 asylsøkere
2018-tallene viser en nedgang på 906 asylsøkere siden 2017. Det er tredje år på rad hvor antallet asylsøkere ligger omtrent på dette nivået. I 2016 kom det 3460 asylsøkere og i 2017 kom det 3560.
Tallene inkluderer henholdsvis 257 og 1252 relokaliserte asylsøkere, som Norge hentet i Hellas og Italia.
29 prosent fra Tyrkia
Av de asylsøkerne som kom i fjor, var 29 prosent fra Tyrkia (765 personer), 419 fra Syria og 241 fra Eritrea.
- Antall asylsøkere fra Tyrkia har steget etter kuppforsøket sommeren 2016. Det har vært varierende fra måned til måned, men det var en markert økning fra sommeren i fjor og ut året, sier Forfang.
159 enslige mindreårige
Det kom 159 enslige mindreårige i fjor, noe som utgjør 6 prosent av alle asylsøkere. Blant denne søkergruppen kom til sammen sju av ti fra Syria, Afghanistan og Eritrea.
Les også: Ett Nato-land topper nå asylstatistikken
I tillegg til de 2654 ordinære asylsøkerne, fikk UDI inn søknader fra 399 personer som tidligere hadde kommet som enslige mindreårige, om fornyet behandling etter midlertidige bestemmelser.
Ved utgangen av fjoråret bodde det 3619 personer i UDIs mottak.