Nasjonalt ID-senter har gjennomført et pilotprosjekt på ansiktsgjenkjenning på et utvalg bilder fra Utlendingsdatabasen.
Formålet med prosjektet var å undersøke om bildene i basen er av god nok kvalitet til å benytte ansiktsgjenkjenning og å finne ut av om ansiktsgjenkjenning kan være en god saksbehandlerstøtte for førstelinjen som tar imot søknader om Schengenvisum og ulike typer oppholdstillatelse, herunder asylsøknader.
Les også: Asylsøkere prøvde å få to identiteter i Norge
Utlendingsdirektoratet (UDI) har en egen database med nesten tre millioner bilder av utlendinger som har søkt om visum eller en form for oppholdstillatelse.
- I dag har UDI lagret over ti år med digitale ansiktsbilder. Vi har brukt et utvalg på drøyt 16.000 bilder fra utlendingsdatabasen som vi har testet opp mot hverandre. Blant disse sakene fant vi avvik i 106 registrerte identiteter. Det tilsvarer 1,8 prosent. Dersom dette er tilfelle for resten av utlendingsdatabasen, er det snakk om over 27.000 registrerte identiteter, sier prosjektleder Frøy Løvåsdal til Nettavisen.
- Feilene kunne vært unngått
Løvåsdal sier at dersom førstelinjen hadde benyttet et ansiktsgjenkjenningsverktøy, kunne de fleste av disse feilene, om ikke alle, vært unngått.
- Vi tror det hovedsakelig dreier seg om feilregistreringer, men det kan også være noen mulige «impostere» - altså tilfeller der en person utgir seg for å være en annen, sier Løvåsdal.
I Utlendingsdatabasen lagres saksinformasjon og ansiktsfotografi av utlendinger som søker om visum, asyl eller en annen form for oppholdstillatelse.
- Kan være snakk om misbruk
For eksempel for å studere, ta arbeid eller gjenforenes med et familiemedlem. Asylsøkere utgjør bare en liten andel. Registreringen skjer hovedsakelig ved norske utenriksstasjoner, men også ved politidistriktene og ved Politiets utledningsenhet (PU).
- Når du søker om et visum eller en form for oppholdstillatelse, herunder asyl, får du et DUF-nummer som er helt unikt. Alle søkere skal være oppført med ett DUF-nummer og ha én mappe for alle søknadene sine. I vårt prosjekt har vi brukt ansiktsgjenkjenning for å avdekke eventuelle avvik. Det vil si tilfeller der en person er registrert med flere identiteter, eller motsatt, der en registrert identitet benyttes av flere personer, sier Løvåsdal.
Pilotprosjektet avdekket en del feilregistreringer i utlendingsdatabasen.
- Vi ser at hypotesen vår, om at det er en del feilregistreringer, bekreftes. Det kan for eksempel være en ung kvinne som står registrert på et DUF-nummer til en eldre mann. Da er det helt tydelig bare en feilregistrering, sier hun.
- Men så er det også noen saker hvor det kan være snakk om misbruk. Vi har overlevert en liste til Utlendingsdirektoratet med saker som vi anbefaler at de undersøker nærmere.
Kan styrke samfunnssikkerheten
Verktøyet kan bidra til å styrke samfunnssikkerheten, samt bidra til en mer effektiv saksbehandling. Løvåsdal anbefaler dermed at myndighetene tar i bruk automatisert ansiktsgjenkjenning.
- Absolutt. Ansiktsgjenkjenning kan gi raskere ID-vurderinger. I dag bruker man mye mer tid enn nødvendig, sier Løvåsdal.
- Dette kan redusere saksbehandlingstiden og gi mer korrekt saksbehandling. Bedre datakvalitet i Utlendingsdatabasen kan bidra til bedre samfunnssikkerhet og redusert mulighet for svindel, kriminalitet og ID-misbruk.
- Vi anbefaler utlendingsforvaltningen å ta i bruk ansiktsgjenkjenning.
God nok bildekvalitet
Formålet med pilotprosjektet var å avgjøre om bildekvaliteten på bildene i databasen var gode nok til å anvendes til ansiktsgjenkjenning, samt avgjøre hvorvidt ansiktsgjenkjenning er et egnet saksbehandlingsverktøy.
- 98,7 prosent av bildene var av god nok kvalitet til å brukes til ansiktsgjenkjenning. De resterende bildene var ikke brukbare på grunn av dårlig bildekvalitet som skyldes ulike standardavvik som for eksempel dårlige lysforhold. Det er veldig positivt at en så stor del kunne brukes, sier hun.
Hun forteller at prosessen består av en automatisert ansiktsgjenkjenning og en ansiktssammenligning som utføres av mennesker.
- Ansiktsgjenkjenning gir ikke noe hundre prosent svar, men det gir en poengbasert sannsynlighet. Deretter må en saksbehandler vurdere resultatet. I tvilssaker er det en ekspert som må vurdere svarene.
Høyt arbeidspress
Løvåsdal sier Nasjonalt ID-senter jobbet utfra en hypotese om at avvikene hovedsakelig var feilregistreringer i utlendingsdatabasen, men at det også kunne være noen forsøk på ID-misbruk.
- Det er vanskelig å unngå feil når man registrerer søknader uten å bruke noen form for biometri. Førstelinjen mottar store volumer med saker, det er til tider et høyt arbeidspress og utfordrende arbeidsforhold.
I asylsaker blir samtlige asylsøkere registrert med fingeravtrykk i utlendingsregisteret. Men fingeravtrykkene slettes etter at en asylsøker har fått permanent opphold, eller etter et visst antall år, i henhold til gjeldende regelverk.
- Men ansiktsbildene i utlendingsdatabasen er det per i dag ikke noe sletting på, sier hun.
USA, Tyskland, Nederland, Australia, New Zealand og Spania er langt fremme i arbeidet med ansiktsgjenkjenning, ansiktssammenligning og identifisering, ifølge rapporten «Face IT - Ansiktsgjenkjenning i utlendingssaker» som Nettavisen har fått innsyn i.