RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik mishandles dyrene

Foto: Dyrebeskyttelsen
Sist oppdatert:
Denne katten fikk øyet trukket ut med vinåpner. - Dyrevernet i Norge er en vits, raser Dyrebeskyttelsen.

- Vi ser stadig grove eksempler på dyremishandling. Blant annet fra en fest i Rogaland, hvor noen ungdommer hadde tatt inn en katt og trukket ut et øye med vinåpner. Vi ser også katter som har blitt slått og trampet i hjel, og katter som har blitt puttet inn i mikrobølgeovnen, sier informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Odd Harald Eidsmo til Nettavisen.

Han oppgir at det er alt fra voksne til barn som utøver vold mot dyr.

- Dyrevernloven er jo en sovende lov, og blir ikke tatt alvorlig. Folk kan jo gjøre nesten som de vil med dyra, uten konsekvenser. Nesten alle saker vi anmelder, blir henlagt. Dyrevernet i Norge er en vits, raser leder i Dyrebeskyttelsen i Kristiansand Arnfrid Robstad.

- Kreative metoder
- Vi ser alle mulige kreative metoder for å kvitte seg med dyret. Noen kaster levende kattunger i en søppelsekk i konteinere, noen binder hunden fast til et tre i skogen og forlater den der, og noen kaster katter ut av bilvinduet i fart. Det finnes ingen begrensninger, forteller Eidsmo.

Dyrebeskyttelsen har blant annet funnet eksempler på dyr som er blitt slått i hjel eller druknet.

- I forfjor fant vi en hund som hadde blitt druknet i havnebassenget, knyttet fast med ståltråd til en sementblokk, sier Eidsmo oppgitt.

Det finnes også eksempler på hvor dyr blir skutt på for moroskyld.

- Dyr brukes som levende blinker, eller skadeskytes. Vi har også funnet dyr som er blitt dynket i rødsprit eller etsende syre, sier Eidsmo.

- Pinte i hjel kattunger med gass
Robstad forteller at det er noen få saker som de har anmeldt som politiet har tatt tak i.

- Den ene dreide seg om at mann prøvde å pine i hjel noen kattunger med lightergass, hvor kattene var i en gjennomsiktig plastpose. Han endte opp med å slå de i hjel, og kastet de i søpla. Den ene kattungen var da i live, det er helt hjerterått. Han fikk kun 2000 kroner i bot, grøsser Robstad.

I et annet tilfelle steinet en mann i hjel naboens katt.

- Eieren bad på sine knær for katten, og sto og så på. Han bare lo, og drepte katten. Han fikk 4000 i bot. Dette er skammelig. Man får jo mer i bot for å urinere på gata, raser Robstad.

- Kaster katter ut av bil for gøy
Nettavisen skrev mandag om dyr som dumpes i kulda. Ett eksempel var dyr som ble kastet ut av bilen for moroskyld.

Dyrebeskyttelsen i Kristiansand fant en seks måneder gammel katt bevisstløs i en snøfonn på nyttårsaften.

- Sannsynligvis har han kommet med bil. Vi har opplevd at ungdommer tar med seg katter i bilen for gøy, for å kaste dem ut et helt annet sted. Dette kan være fatalt for katten, fortalte Rostad til Nettavisen.

Les mer:- Helt rått at dyr dumpes i kulda

- Få som blir straffet
Alle slike grove saker har én til felles: Mishandleren får som regel en bot for sine ugjerninger.

- Vi ser at de mest vanvittige og sadistiske eksemplene ikke engang blir straffet med ubetinget fengsel, det finnes for eksempel langt strengere straffer ved tyveri. Det mangler avskrekkende straffer for å hindre at folk mishandler dyrene sine. Folk risikerer i verste fall en bot ved dumping eller mishandling, selv der hvor det er snakk om ren sadisme. Disse sakene blir tatt veldig lite alvorlig av politiet, forteller Eidsmo.

Dette får Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne til å se rødt, og han kommer med flere punkter han ønsker å utfordre andre politikere på.

- Vi trenger strengere straffer for dyremishandling. Om dyremishandling i det hele tatt blir straffet, ender det gjerne med noen usle tusenlapper i bot. Man trenger strengere straffer for å signalisere at dyremishandling er en meget alvorlig sak, raser Båtstrand.

Han forteller at så langt har ingen blitt idømt den strengeste straffen, som er på tre år, for dyremishandling.

- Det skyldes ikke at vi ikke har dyremishandling, men at sakene ikke blir tatt på alvor. Hvor ofte ser du at stortingspolitikere diskuterer dyremishandling og kattepolitikk? sier Båtstrand.

- Tegn på at noe er alvorlig galt
- Vold mot dyr kan bety vold mot mennesker i neste omgang, og er tegn på at noe er alvorlig galt, sier Båtstrand.

Dette er Eidsmo enig i.

- Mye forskning har vist at de som har utøvet vold mot mennesker, gjerne har startet med vold mot dyr. Dette bruker blant annet FBI i USA, når de jakter på voldspersoner. Da leter de gjerne i registeret for å se om den mistenkte har plaget eller pint dyr i fortiden, forteller Eidsmo.

Han legger til: - Det å hindre vold mot dyr, og straffe eller fange opp gjerningsmannen, kan bidra til å hindre vold mot mennesker senere.

- Trenger eget dyrepoliti
- Årlig blir det anmeldt 250-300 dyremishandlingssaker, men det blir bare tatt ut rundt 20 tiltaler, sier Båtstrand.

Han påpeker at det finnes flere tilfeller hvor politiet har henlagt saker der gjerningspersonen er identifisert.

- Et eget dyrepoliti kan føre til en kompetanseheving og at sakene blir behandlet på en seriøs måte, sier Båtstrand.

Eidsmo forteller at man absolutt trenger en egen dyreverninstans.

- Nå er det Mattilsynet som skal dekke dette området, sammen med mange andre områder. Dette fører til at dyrevernet får lite av budsjettet, og blir behandlet litt stemoderlig og nedprioritert.

- Sterilisering av katter
Miljøpartiet De Grønne ønsker å støtte programmer for kastrasjon og sterilisering av katter.

- Av hensyn til kattenes beste, må bestanden i Norge bli kraftig redusert. Det blir årlig født titusenvis av kattunger og ikke alle blir behandlet like godt. Når fødselstallene går ned, blir det lettere å sørge for at kun ekte dyrevenner får ha katt, og at kattens status i samfunnet blir hevet, forteller Båtstrand.

Det eneste staten gir i støtte til hjelpesentrene, er til avliving av dyr hos veterinær.

- Verken kastrering eller behandling av syke dyr støttes av det offentlige, påpeker Båtstrand.

- Tydelig ID-merking
- Det må komme på plass obligatorisk ID-merking av katter, både for å gjøre det lettere å forene bortkomne katter med sitt vertskap, og for å ansvarliggjøre vertskapet, mener Båtstrand.

Eidsmo understreker at ID-merking ikke må misbrukes.

- ID-merking kan hjelpe folk til å forstå at det er et stort ansvar å ha dyr, og er et bra tiltak for å redusere bestanden av villkatter. Men det må ikke bety at hjemløse dyr som katter blir fritt vilt og avlives i store aksjoner, sier han.

- Offentlige hjelpesentre
- Det offentlige må etablere hjelpesentre for hjemløse dyr i norske byer og gi ideelle organisasjoner økonomisk støtte til å drive behandling og omplassering av dyr, sier Båtstrand.

Han påpeker at hjelpesentre nå drives hovedsakelig av frivillige som får støtte av privatpersoner.

- Det offentlige fraskriver seg ansvaret. Jeg mener at dyrs lidelser også bør være statens ansvar, sier Båtstrand.

Eidsmo forteller at dyrevernet ofte faller mellom to stoler.

- Vi må jo søke om støtte fra landbruksdepartementet – som vi ofte jobber i mot. Dette er selvsagt ikke et bra system.

Han påpeker også at staten gir støtte til blant annet miljøvernorganisasjoner.

- Det er bra, men hvorfor skal ikke staten gi støtte til dyrevernorganisasjoner? Miljøorganisasjoner får jo millionbeløp hvert år.

Les også:- Slik dumpes kjæledyrene

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere