RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Norge vil neppe drukne i asylsøkere

Foto: A. MAJEED (Afp)
Sist oppdatert:
Det til tross for en markant økning på antall flyktninger på verdensbasis, hevder Flyktninghjelpen. Sjekk hvem som troner på asyltoppen.

Ifølge Flyktningregnskapet for 2010, som er Flyktningshjelpens årlige rapport på verdens flyktninger og internt fordrevne, er 43,2 millioner mennesker blitt tvunget til å flykte.

Av disse er 27,1 millioner på flukt i eget land. Dette er én million mer enn i 2008.

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, sier dette er en dyster påminnelse om prisen sivilbefolkningen må betale i krig og konflikt.

- Det som er skremmende er at antall flyktninger øker, og at dette er det høyeste tallet vi har hatt totalt i dette årtusenet, sier Rasmusson til Nettavisen.

Det har vært en kraftig oppgang på asylsøkere til Norge de siste fem årene. I 2005 var det om lag 5000 asylsøkere til Norge, mens i fjor var det i overkant av 17.000.

- De som tror at vi vil drukne i asylsøkere, tar feil. Jeg kan ikke se at det kommer til å skje. Europa blir mer og mer som en festning, og vi setter opp murer i Europa for å beskytte oss mot flyktningene, sier Rasmusson.

Naboland tar 80 prosent
Dessuten er det naboland av de flyktningerammede landene som merker flyktningestrømmen mest, og ikke rike industriland i Europa.

- Naboland tar 80 prosent av flyktningene, mens bare 20 prosent kommer til industriland, understreker Rasmusson.

Samtidig ser det ut til at det blir en markant nedgang på antall asylsøkere til Norge i år sammenlignet med fjoråret.

«Det er blitt vanskeligere å få tilgang til å kunne søke asyl i vestlige land. I disse landene har man sett en begrensning av asylsøkeres rettigheter og samtidig en økende bruk av tvungen retur,» konkluderer rapporten.

Det skyldes blant annet Dublin-samarbeidet, som nekter asylsøkere å få saken behandlet i flere land. Dublin-regelverket tilsier at asylsøkeren skal ha sin søknad behandlet i det første landet de ankommer. Dermed mister de muligheten til å søke om asyl i andre medlemsland.

- Dårlig alternativ
Nettavisen har tidligere skrevet om presten Nader Mohajer, som var forfulgt i hjemlandet Iran fordi han konverterte fra islam til kristendommen. Tidligere i år ble han tvangssendt ut av Norge og tilbake til Hellas som en direkte følge av Dublin-regelverket.

- Når Dublin-avtalen tiltater å sende folk tilbake til Hellas, så er det et så dårlig alternativ for dem som sendes tilbake at mange eksperter i flyktningerett og folkerett sier at dette strider mot flyktningeretten, sier Rasmusson.

- Hellas har ikke kapasitet til å ta imot asylsøkere. De har ikke steder asylsøkere kan bo eller oppholde seg mens de venter på behandling, og asylsøkere blir ofte sendt tilbake til hjemlandet uten å ha fått behovet vurdert, sier hun.

Klimaflyktninger
Videre sier Rasmussen at klimaendringer også berører flyktningsbildet i verden.

- Klimaendringer intensiverer naturkatastrofene, så vi kan forvente at antallet på folk som blir drevet på flukt av naturkatastrofer vil øke, sier hun og legger til at det ikke eksisterer gode nok beskyttelsesmekanismer for klimaflyktninger.

- Men finnes det ingen gode nyheter i rapporten?

- Jo. Det er positivt at mange klarer å vende hjem igjen. De aller fleste vil hjem til sine hus, jorder og landsbyer. I mange land skjer det en retur, og et godt eksempel er Uganda hvor det har vært to millioner mennesker som har vært fordrevne og bodd i leirer i mange år. Nå er returprosessen i gang, og det er bare noen få hundre tusen igjen.

Troner på asyltoppen
Det er ett land som skiller seg ut når det gjelder asylsøkere til Norge. 17.226 asylsøkere kom til Norge i 2009, og afghanere er desidert den folkegruppen som rangerer høyest på listen.

Tall fra rapporten viser at 3871 asylsøkere kom fra det krigsherjede Afghanistan, 2667 kom fra Eritrea, 1901 var fra Somalia, 1214 kom fra Irak og 867 kom fra Russland i 2009.

En fersk rapport viser at det er ressurssvake afghanere som blir mest berørt av krigen som herjer. Dette gjelder spesielt barn.

Rapporten fra Watchlist - et nettverk av hjelpeorganisasjoner i Afghanistan, deriblant CARE - viser at over tusen barn er blitt drept i væpnede konflikter i det krigsherjede landet i 2009.

Barna blir drept av Nato-flyangrep, selvmordsbombere og landminer.

- Denne rapporten synliggjør nok en gang hvor hardt kampene i Afghanistan rammer sivilbefolkningen. Barn og kvinner er de mest sårbare. Altfor lite gjøres for å beskytte dem. Barn ble ikke nevnt med ett ord på London-konferansen i januar, sier generalsekretær Marte Gerhardsen i CARE i en uttalelse.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere