RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Alister Doyle/Reuters (Reuters)

Ny kunnskap om villreinjakt for 1500 år siden

Sist oppdatert:
Snøfonnene i Jotunheimen har holdt på hemmeligheten i hundrevis av år. Nå bidrar klimaendringene til å avsløre den.

Arkeologene har fått det brenntravelt i det norske høyfjellet. Klimaendringene gjør at snøfonner smelter og avslører spor etter våre forfedres liv raskere enn forskerne klarer å samle og registrere dem. Mens dagens storviltjegere har rustet seg med rifler med kikkertsikter og blyspissammunisjon, gir funnene i Jotunheimen forskerne ny kunnskap om villreinjakt i folkevandringstiden, fra år 400 til 500.

Slik lurte de reinen
- Vi har funnet ut ting vi ikke visste fra før, blant annet om hvordan jegere drev en spesialisert reinjakt med store jaktlag. Helt opp i 2000 meters høyde på Lomseggen har vi funnet spor av gjerder som består av bevegelige skremmepinner. Disse beveget seg i vinden og ledet den sky villreinen mot jegerne. De lå og ventet i buestillinger og jaktet med pil og bue og spyd. De var avhengig av å komme nært innpå dyrene, kanskje 20 meters hold. Alt tyder på at dette var en effektiv jakt der 10-20 personer kunne felle 20-30 dyr, sier Lars Pilø.

Arbeidet med de arkeologiske funnene er knyttet opp til et forsknings- og formidlingsprosjekt kalt Klimapark 2469 i regi av Oppland fylkeskommune og med en rekke samarbeidspartnere, blant annet Kulturhistorisk museum i Oslo.

Både Pilø, som leder det arkeologiske sikringsarbeidet, og fylkesarkeolog Espen Finstad, som er prosjektleder for Klimapark 2469, har Oppland fylkeskommune som arbeidsgiver.

Som et fryselager
- Mens en bre beveger seg og knuser det som kommer i dens vei, ligger en snøfonn i ro og er som et gigantisk fryselager som bevarer minnene fra fortida. Men når klimaendringene gjør at fonnene smelter mye i løpet av noen varme sommeruker, kommer alt dette fram i dagen, og da må vi være raske, forklarer Pilø overfor Nettavisen.

Organisk materiale, som har vært bevart under snø og is, kan se nesten nytt ut når det dukker fram - kanskje tusenvis av år etter at de ble etterlatt der. Men da starter også prosessen som ødelegger gjenstandene for godt, hvis ikke noen raskt finner det og starter konserveringsarbeidet.

Sko i størrelse 39
Et funn som ble gjort i Kvitingkjølen i Lom kommune av en gammel skinnsko, illustrerer utfordringen. En lokal amatørarkeolog fant skoen og meldte fra. Det viste seg at den var 3400 år gammel og dermed Norges eldste registrerte sko. Lomværen fant den i grevens tid, like etter at den hadde dukket fram fra sin lange frysebokstilværelse. Hadde den blitt liggende, ville den raskt ha råtnet bort.

Planen er at det skal lages en ny utstilling på Norsk Fjellmuseum i Lom . Her skal skoen og de andre unike arkeologiske funnene som forteller om livet til fortidas jegere stilles ut.

- Skoen var i størrelse 39 etter vår tids målestokk og har trolig tilhørt en jeger. Det var et hull i sålen, så det kan ha vært at noen har kastet den, sier Pilø.

I området som forskerne har undersøkt grundigst, Lomseggen mellom Lom og Skjåk, gjøres det sommerstid nye oppdagelser hele tida. Bare ved Juvfonna i Jotunheimen, like ved Juvasshytta, er det registrert 600 funn fra jernalderen, alt organisk materiale.

- Går i oppløsning
- Treverk kan holde seg i noen år etter å ha ligget kapslet inn i snø og is, men det kommer også ut tekstiler, piler med bevarte fjær. Det går i oppløsning i løpet av noen uker, hvis vi ikke er på plass, sier Pilø. Med prosjektmidler på 600.000 kroner fra Riksantikvaren og Miljøverndepartementet har forskerne fått reddet noe, men det er også mye de ikke rekker over.

- I løpet av noen sommeruker står vi på døgnet rundt, ligger i telt og gjør alt hva vi rekker, men vi jobber for å få på plass en mer langsiktig finansiering, sier Pilø.

Årets sesong går nå mot slutten, og neste sommer vil forskerne igjen dra opp i høyfjellsområder som Jotunheimen, Breheimen og Renheimen for å lete, så sant klimaendringene fortsetter å avsløre ting fra vår fortid.

Lars Pilø forteller at forskningen har kommet langt når det gjelder jernalderen, men at det er mye man ikke vet om hvordan folk levde i fjellet her til lands i bronsealderen, altså fra 1700 til 500 år før vår tidsregning.

Funnene i Jotunheimen vekker internasjonal oppmerksomhet. Nylig hadde teamet som holder på med feltarbeid på Juvfonna besøk av en journalist fra Reuters, noe som sikret omtale en rekke steder, blant annet i Scientific American.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere