*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

30 år siden muren falt - og Europa fikk en ny sjanse

For 30 år siden var det mange av oss som ikke trodde våre egne øyne da vi våknet dagen derpå.

Av Trine Skei Grande, kulturminister og Venstre-leder

Jeg ville reise til Berlin, men hadde ikke råd. Så det ble med å følge utviklingen på TV og radio.

Følelsen av frihet

Muren ble åpnet, folket strømmer over grensen fra Øst- til Vest-Berlin. Gløden til de menneskene som endelig fikk smake friheten kunne kjennes gjennom TV-skjermene til oss som fulgte med hjemme her i Norge.

Vi forstod at friheten hadde seiret, selv om det ennå ikke var klart hva som kom til å bli utfallet av at muren falt. Den tidligere liberale tyske utenriksministeren Hans-Dietrich Genscher beskrev murens fall som «Den skjebnetimen da Europa ble født på nytt».

Genscher satte ord på det jeg tror mange av oss følte i det vi så muren bli revet av enorme menneskemengder den 9. november for 30 år siden.

Nytt europeisk prosjekt

Murens fall gjorde det nemlig ikke bare mer sannsynlig at Tyskland endelig skulle bli gjenforent som en demokratisk stat og NATO-medlem. Den var også startskuddet for et nytt europeisk prosjekt.

Nå skulle landene som tidligere lå bak jernteppet få muligheten til å ta del i Europas fredsprosjekt. Når vi ser hva som har skjedd med frosne konflikter i land som Ukraina, Georgia eller Moldova, kan vi bare se på murens fall som et unikt vendepunkt som ga oss muligheten til å forene Europa i frihet og demokrati.

Sterke demokratiske institusjoner har blitt brannmuren som sikrer at europeere i dag kan leve selvvalgte liv i frihet. Når jeg vokste opp trodde vi ikke at denne friheten skulle gjelde for befolkningen hele Europa.

Felles-europeiske løsninger er påkrevd

At veien til europeisk integrasjon ble åpnet den 9. november 1989 var viktig på så mange vis. En stadig mer globalisert hverdag gjør at vår tids største utfordringer krever felles-europeiske løsninger. Det gjelder svaret på vår tids største frihetskamp:

Klimakampen, men også framtidige betingelser for frihandel, for å bekjempe fattigdom og sikre fred og stabilitet i verden. Syria, forholdet til Russland eller Kina, forholdet til vår nærmeste allierte, USA, krever alle at Europa står mer sammen og snakker mer med én stemme.

Fremtidstro vs nostalgi - demokrati vs autokrati

I 1989 gjaldt det øst mot vest, kommunisme mot kapitalisme. I dag er konfliktlinjene dratt på nytt. I dag står kampen mellom åpne og lukkede samfunn, mellom framtidstro og nostalgi, mellom demokrati og autokrati. Disse konfliktlinjene finner vi globalt, men også i vårt forente Europa.

Dette kan høres pessimistisk ut, men sannheten er at i dette ligger det en stor mulighet for Europa. Som i 1989 kan vi i dag være forkjemperne for frihet, rettstat og demokrati. Vi kan være de som kjemper for frihandel og en regelbasert internasjonal verdensorden. Vi kan jobbe for å fornye institusjonene som ble skapt etter Den andre verdenskrig, samtidig som vi styrker samarbeidet innad i Europa.

En skjebnesvanger dag

Den 9. november har vist seg å være en skjebnesvanger dag i tysk og europeisk historie. 9. november 1848 ble liberaleren Robert Blum henrettet, en hendelse startet den demokratiske revolusjonen mot fyrstene i Tyskland. Et lyspunkt i Tysklands «lange vei mot Vesten», som historiker Heinrich August Winkler beskriver det.

9. november 1938 ble et symbol på nazismens barbari. Under krystallnatten stod jødiske synagoger og boliger i brann over hele Tyskland.

9. november 1989 beskrev derimot Genscher som «Den skjebnetimen da Europa ble født på nytt».

Jeg mener vi nå igjen står ovenfor en slik skjebnetime, og at det er opp til oss å gripe tøylene fatt og gjøre vår del for at Europas frihetsdrøm ikke opphører ved EUs yttergrense.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.