RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

«Fryktet for Marias liv»

(Scanpix/Nettavisen)
Sist oppdatert:
Men i dommen kommer det frem at foreldrenes forklaringer spriket.

Høyesterett kom onsdag med sin avgjørelse i «Ameliesaken» - om Norges mest omtalte papirløse innvandrer: Madina Salamova (25).

Taus Jens
I dagens spørretime sa statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at Madina Salamova (25) - kjent som «Maria Amelie» - har fått en «omfattende individuell behandling» av saken, som har blitt en verkebyll for regjeringen.

Politiets utlendingsenhet (PU) står på sitt - og hevder at 25-åringen skal sendes ut av landet.

Tirsdag klokken 11 ble 25-åringen sluppet fri fra Trandum utlendingsenhet i påvente av Høyesteretts konklusjon - mot å meldes seg til politiet.

Hva venter henne hvis hun reiser tilbake til Russland, er noe mange lurer på.

Les også: - Loven gir Amelie rett til å bli

Syv år har gått
I dommen fra Oslo tingrett 8. mars 2004 ble Utlendingsnemnda (UNE) frifunnet og foreldrene til Madina Salamova dømt til å betale 51.001,20 kroner i saksomkostninger.

Siden har de bodd i landet ulovlig. 25-åringens foreldre lever på ukjent sted.

Året før, 21. mars 2003, ga UNE familien fra republikken Nord-Ossetia i Russland endelig avslag på sin søknad om asyl og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Den lille familien bodde i byen Vladikavkaz frem til 1998.

«Søker anfører at han er etnisk osset, og at han har vært bosatt i byen Vladikavkaz frem til 1998. Han anfører at han ved en anledning hadde vært ute og kjørte bil i Nord-Ossetia og at han da ble påkjørt av et militært kjøretøy. Bilen til søker havnet i grøften og søker ble angrepet av soldatene som hadde befunnet seg i det andre kjøretøyet. Søkeren ble slått og beskyldt for å være tsjesjensk banditt. Han skal ha blitt brent med en sigarett. Til slutt slo de søkeren så kraftig at han mistet bevisstheten. Forholdet skal ha blitt anmeldt uten at noe skjedde. Det anføres videre at søkerens datter ble forsøkt kidnappet i april 1997 – uten at dette lykkes. Ca. en måned før valget i regionen skal både søkerens bolig og bedrift ha blitt utsatt for ransaking. Ifølge søkeren var det en gruppe fra det russiske innenriksministeriet som kom. Søker hevder at denne gruppen hadde som mål å nøytralisere en rekke næringslivspersoner - deriblant søkeren - før valget skulle avvikles. Søkerens bedrift skal ha blitt stengt, og han ble fortalt at eneste mulighet til å få den åpnet igjen var at han stemte kommunistisk ved valget.»

Fra UDIs negative vedtak 16 mars 2002

- Forsøkt kidnappet
«I dommen fra Oslo tingrett hevdes det at datteren ble forsøkt kidnappet i april 1997 – uten at dette lykkes. Cirka en måned før valget i regionen skal både søkerens bolig og bedrift ha blitt utsatt for ransaking.»

Søkeren, Madina Salamova far, frykter ved retur til Russland for å bli arrestert og drept. Han skal ha nektet å endre sitt politiske syn i favør av kommunismen - og derfor kommet i trøbbel.

«Utlendingsdirektoratet har vurdert søkerens anførsler, men finner det ikke sannsynliggjort at han vil være forfulgt i utlendingslovens eller flyktningkonvensjonens forstand ved en retur til Russland. Etter vår vurdering er det ingen ting ved søkerens person eller bakgrunn som tilsier at han vil være spesielt utsatt i fremtiden, enten dette er fra russisk myndighetshold eller fra andre i hans hjemland.»

Utlendingsdirektoratet (UDI) mener det ikke foreligger omstendigheter som tilsier at søker ved retur til hjemlandet risikerer forfølgelse i flyktningekonvensjonens- eller utlendingslovens forstand.

De mener det heller ikke er grunnlag for å gi søkeren oppholds- eller arbeidstillatelse i Norge i medhold av utlendingslovens § 8 annet ledd og utlendingsforskriftens § 21.

Ulike forklaringer
Foreldre skal ha gitt sprikende forklaringer i sin søknad:

«Forøvrig viser vi til at søkeren og hennes ektefelle har gitt en rekke motstridende opplysninger i deres asylforklaringer. Søkeren anfører blant annet ektefellen skal ha solgt sine aksjer til sin kompanjong. Søkers ektefelle har en helt annen fremstilling på dette punktet. Søkeren hevder også at det skal ha blitt plassert eksplosiver i deres hage. Videre hevder søkeren at ektefellen ble innkalt til påtalemakten i Moskva i 1998. Ektefellen anfører at dette skjedde i år 2000. Dette er forhold som i vesentlig grad bidrar til å svekke søknadens troverdighet.»

I klagen, hvor de nærer en meget sterk frykt for sine liv - og ikke minst for datteren Maria - ble ikke tatt til følge. Utlendingsnemnda var enig med Utlendingsdirektoratet i at dersom klageren mot formodning ikke skulle få nødvendige oppfølging og beskyttelse fra myndighetene i Nord-Ossetia, kan det under enhver omstendighet legges til grunn at han vil kunne få det andre steder i hjemlandet Russland.

Det faktum at foreldrene skal ha løyet om at de kom direkte til Norge - etter at det ble bevist at de hadde vært i Finland - heter det i dommen svekker klageren.

«Fingeravtrykksundersøkelsene viser imidlertid at han har søkt asyl i Finland under annen identitet enn oppgitt i Norge. Dette medfører at klagerens troverdighet er svekket, og at hans identitet fremstår som uavklart.»

Tror ikke på faren
UNE finner så mange sprik i forklaringene, at de ikke tror på faren:

«Nemnda har på denne bakgrunn funnet at klagerens framstilling av hvilke reaksjoner han kan forvente fra russiske myndigheter ikke kan legges til grunn som sannsynliggjort.»

UNE er enig med UDI i at dette må anses som hendelser som hadde forbindelser med valget, og som ikke danner grunnlag for å hevde at klageren står i fare for fremtidig forfølgelse fra myndighetene.

Vil ikke snakke om fortiden
Verken Madina Salamova eller Pax forlag, som ga ut boken «Ulovlig norsk» i september vil kommentere 25-åringens familiebakgrunn.

Madina Salamova vil heller ikke svare på spørsmål om hvorfor og hvordan familien flyktet.

UNEs oppgave har vært å behandle klagen over UDIs avslag på asylsøknaden fra 2003, deretter å behandle en anmodning fra Madina Salamova selv om å endre avslaget.

- Hun trenger ikke beskyttelse
Dette svaret, som kom 12. januar i år ga heller ikke nytt håp. UNE presiserer samtidig at Salamova ikke hadde lovlig opphold mens denne omgjøringsanmodningen ble behandlet.

«Det avgjørende fra UNEs side er at hun ikke har noe beskyttelsesbehov og derfor ikke får asyl, og at langvarig ulovlig opphold ikke er en type tilknytning som danner grunnlag for tillatelse. Derfor får hun ikke opphold på humanitært grunnlag,» heter det.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere