RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Vi er ikke et land av halvstuderte røvere

Foto: Larsen, Håkon Mosvold (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Høyere utdanningsminister Tora Aasland og Nettavisens sjefredaktør, Gunnar Stavrum, er sterkt uenige.

- Først vil jeg si at jeg er sterkt uenig med Stavrums påstand om at vi er et land av halvstuderte røvere. Kommentaren hans er nokså usaklig, med mange drøye påstander. Han antyder for eksempel at det er en middelmådig utdanning i Norge. Vår dokumentasjon tilsier noe annet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland til Nettavisen.

Utsagnet kommer som en reaksjon på en kommentar ført i pennen av Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum onsdag.

Les kommentaren her: Halvstuderte røvere

«Glem forestillingen om at Norge flommer over av høytutdannede. Vi er et land av halvstuderte røvere» skriver Stavrum, og viser til at det norske skolesystemet kommer dårlig ut på flere områder i internasjonal sammenheng.

- Vi etablerer ikke eliteuniversiteter
Stavrum trekker blant annet fram «the World University Rankings 2010», hvor man må ned på 135. plass for å finne beste norske plassering. Universitetet i Bergen (UIB) er den eneste norske utdanningsinstitusjonen som er å finne blant de 200 beste.

- Rangering er greit å strekke seg etter, men man må vite hva som måles. World University Ranking er en av målingene som bare vektlegger forskningstunge institusjoner med naturfaglig profil og som har engelskspråklig undervisning. Her i Norge prøver vi heller å ha mer bredde i kvalitetskriteriene. Vi har i Norge åtte universiteter, derav fire breddeuniversiteter og fire mer spesialiserte. Det er typisk for oss å ha denne bredden, vi etablerer ikke eliteuniversiteter. Vi skal dekke et stort område av fag. Samtidig er det viktig å styrke de beste miljøene, og det har vi gjort ved å opprette Senter for fremragende forskning, er Aaslands kommentar til den norske plasseringen.

- Vi har noe å strekke oss etter
Samtidig erkjenner kunnskapsministeren at det norske skolesystemet har mye å gå på:

- Det at vi rangeres lavere enn andre land som er naturlig å sammenligne oss med, er viktig å bemerke slik at vi har noe å strekke oss etter. Det som er spesielt viktig for oss er at Norge samtidig har den største økningen i forskningspublikasjoner og sitering. Vi har mye å hente og vi har en vei å gå, men vi viser en klar bedring på flere områder som er viktig. Samtidig kan det at vi rangerer lavere ha noe med at vi har en kortere akademisk tradisjon sammenlignet med andre land, sier hun til Nettavisen.

- Vi har midlene, hvorfor får vi ikke resultatene?

- Fordi rankingene er opptatt av elitetenkning og dimensjoner som ikke er, eller har vært, så viktige for oss. De vektlegger spesialiserte eliteuniversiteter med engelskspråklig undervisning, nobelprisvinnere og så videre. Men det er samtidig bra at vi har noe å strekke oss etter – det er jo prestisje i rankinglistene. Samtidig utvikler vi litt mer mangfoldige og sammensatte rankinger som måler andre ting. Kvalitet er vanskelig å måle, men vi kan for eksempel se en økt andel som tar doktorgrad. Vi er på god vei i flere sammenhenger.

Aasland eksemplifiserer og trekker fram følgende:

- Vi er positivt overrasket at vi rangeres såpass høyt på OECD-gjennomsnittet, og arbeider for å bedre dette ytterligere. Her ligger Norge på 7. plass.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

«Ineffektive universiteter og høyskoler?»
Stavrum stiller i sin kommentar spørsmål ved årsakene til de norske plasseringene, og spør retorisk om svaret kan være at høyskolene og universitetene driver ineffektivt. Aasland stiller seg avvisende til dette:

- Nei, jeg vil si at de er bevisst sitt ansvar. Vi hadde blant annet en gruppe som ble satt ned for å se på handlingsrommet hos institusjonene. Det var få som så hvor de bevilgede pengene ble av. Det er helt klart et potensial for bedre ledelse og ressursbruk, men jeg er også imponert over den jobben de gjør. Mange hevder de har trange rammer og utfordringer. Men man skal jobbe effektivt, men det er også viktig at det er god oppfølging av studenten på et personlig plan. Det bør også fokuseres på utvikling av studenten som menneske – på studentens dannelse. Når det er sagt så mangler det likevel ikke på diskusjoner om ressursbruk, interne økonomiske rammer og ledelse, forteller hun.

- Bruker nok penger på utdanning
Et annet spørsmål Stavrum også stiller seg er om vi bruker for lite penger på utdanning og forskning. Til dette repliserer Aasland:

- Nei, forskning er det området som har økt mest, det er en økning i statsbudsjettet på over femti prosent i vår regjeringsperiode. Dette er midler som blant annet går til universitetene.

- Utdanningseksplosjonen er over
I kommentaren fremkommer det videre at om lag hver fjerde voksne nordmann i dag har universitets- eller høyskoleutdannelse, til sammenligning nærmer tallet seg 50 prosent i Canada. Stavrum peker på at utdanningseksplosjonen fra 80- og 90-tallet er over og at man siden 2005 har en nærmest stillestående utvikling.

- Hvorfor tar ikke folk mer utdannelse?

- Jeg vet ikke helt hvor Stavrum tar det fra at utviklingen har nærmest stått stille siden 2005. Faktum er at vi har de siste par tre årene 9000 fullfinansierte bevilgede studieplasser. Det er en reell kapasitetsøkning ved universiteter og høyskoler. Noen av de største universitetene har riktignok kapasitetsproblemer, mens andre har mer å gå på. Men veksten skal ikke gå for fort, og det skal ikke gå ut over kvalitet og kapasitet med flere plasser. Vi ønsker ikke en gjentakelse av det som skjedde på 80- og 90-tallet, der auditoriene var overfylte og det gikk på bekostning av kvaliteten. Våre prognoser for vekst i antall mennesker som kommer til å ønske mer utdanning i årene som kommer, samsvarer med søkertallene hittil i år. Det er fem prosent økning, det var det også i fjor, svarer kunnskapsministeren til dette.

- Hvilke tiltak er planlagt i årene fremover for å høyne utdanningssituasjonen i Norge?

- Vi er hele tiden i ferd med å styrke den faglige kvaliteten. Vi ser at stadig flere utdanningsinstitusjoner samarbeider for å styrke seg selv. Vi har for mange små og sårbare institusjoner, så da er dette en god løsning istedenfor å legge dem ned. Man kan leve under mottoet: «vi kan ikke være like gode på alt, men vi skal være gode på noe». Det viktigste vi gjør nå er å stimulere til samarbeidsprosesser og styrke det faglige for å komme bedre ut på målinger. Dette gjør vi blant annet ved å stimulere studiestedene økonomisk, sier Aasland, og fortsetter:

- Begrenset hvor mange leger og ingeniører vi trenger
- Det er et mål å utdanne arbeidskraft etter behov i landet. Det er begrenset hvor mange leger og ingeniører vi trenger. Derfor ønsker vi også å tilrettelegge mer også for at blant annet bachelorutdanning skal være attraktivt i arbeidsmarkedet. Vår dokumentasjon viser at arbeidsgivere er veldig godt fornøyd med arbeidstakere med utdannelse fra norske universiteter og høyskoler. Dokumenterte undersøkelser viser at arbeidsgivere gjerne vil ansette fra institusjonene. Arbeidskraften er ettertraktet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere