RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Kjetil Mæland (Nettavisen)

Gjeld tok livet av hennes klienter

Sist oppdatert:
Nå slår gjeldsrådgiveren Siw-Heidi Nicolaisen alarm.

- Jeg blir jo utrolig oppgitt. Alle jeg er i kontakt med er flotte mennesker. Det er ingenting som skiller dem fra deg og meg utover det økonomiske. De som tok livet sitt hadde vært i en vanskelig situasjon gjennom mange år og de så ingen utsikt til løsning. Det er nødt til å komme bedre løsninger slik at folk ikke blir sittende fast med gjeld over mange år, sier Nicolaisen.

I ti år har Siw-Heidi Nicolaisen jobbet som gjeldsrådgiver i Porsgrunn. Flere personer med gjeldsproblemer har dødd på grunn av de store problemene. Enten har de tatt sitt eget liv, eller så har de fått dødelige rusproblemer som følge av flere år i en svært presset økonomisk situasjon.

- Jeg har alt for ofte klienter inne som sier at de har hatt tanker om å ta eget liv. Noen av dem sier det i et øyeblikk av frustrasjon og oppgitthet. Andre ganger sitter jeg igjen med en følelse av at det bare er et tidsspørsmål. Det siste halvåret kan jeg telle fem personer der jeg har vært reelt bekymret for om de faktisk kommer til å gjøre alvor ut av utsagnene, sier Nicolaisen.

Sliter du med gjeld eller har tips om lignende saker? Mail oss på vaktsjef@nettavisen.no

Nicolaisen får støtte fra sin kollega Turid Lilleland i Skien som har jobbet som gjeldsrådgiver siden 1995.

- At gjeld tar liv, det vet vi. Jeg har fått henvendelse fra akutten etter at folk har forsøkt å ta livet sitt på grunn av gjeld. Disse menneskene har blitt henvist hit etterpå, sier Lilleland.

Følg Kampen mot statlig gjeldshelvete på Facebook.

Yngre og yngre
Nicolaisen sier at de aller fleste gjeldsofre i dag får problemer på grunn av lett tilgjengelige forbrukslån med høy rente.

- De som får gjeldsproblemer blir yngre og yngre. I gamle dager skulle man spare penger før man kjøpte seg noe. I dag lever vi på kreditt. Vi kjøper først og betaler etterpå. Det er her det starter for veldig mange unge mennesker. Skole og hjem klarer ikke å følge opp utviklingen og gi barna opplæring i økonomi, sier Nicolaisen.

Mange mister kontrollen over livet på kreditt. For andre går det galt når inntekten forsvinner på grunn av uforutsette begivenheter. Kanskje mister de jobben, blir syke eller opplever andre ting som gjør dem ute av stand til å tjene penger.

Flere får hjelp og flere får problemer

Statistikk fra Norges politilederlag viser at det de siste årene har vært en kraftig økning av antall gjeldsordninger, men også flere utleggstrekk og tvangssalg.

5.399 mennesker fikk innvilget gjeldsordning, mens 6.027 søknader ble behandelt. Bare hos de alminnelige namsmenn ble det begjært 226.000 utleggstrekk. I tillegg kommer altså de statlige særnamsmenn.

Du kan se statestikk nedenfor og lese mer på politilederen.no

Psykiatri
Når de ikke klarer å betale regningene, så slutter mange å åpne brevene fra kreditorer. Posene med uåpnede brev blir større, og gjelden stiger til uhåndterlige størrelser.

- Det verste eksempelet jeg opplevde var en som kom med fem store bæreposer med uåpnede brev. Personen hadde gått i åresvis uten å åpne posten, sier Nicolaisen.

2008

2009

2010

Forliksklager

121.343

128.715

126.680

Utleggsbegjæringer

197.339

213.964

226.481

Gjeldsordningssaker

3.812

4.779

5.399

Fravikelser (utkastelser)

8.531

9.727

10.887

Tilbakelevring

3.838

5.377

3.905

Tvangssalg løsøre

4.737

5.588

I dag får Nicolaisen flere henvendelser fra psykiatrien. Der havner personer som har sett at gjeldsproblemene komme, og som har jobbet knallhardt for å unngå krisen. Resultatet blir fort en psykisk knekk.

- Jeg et inntrykk av at psykiatrien i dag ser flere tilfeller der psykiske problemer er knyttet til økonomiske problemer. Mange har levd under et stort press og jobbet 200 prosent for å betale regningene. Til slutt kollapser de, sier Nicolaisen. Livet deres blir ofte ikke bedre etter at krisen er et faktum og rentene sender gjelda i været.

Løgnene
Livet med uhåndterlig gjeld og ingen utsikt til ordnet økonomi blir for tøft for mange. De blir psykisk knekt av år med trang økonomi. I arbeidet ser hun hvordan relativt ressurssterke mennesker mister livsmotet og arbeidsevnen. At gjeldsproblemer er forbundet med sosiale problemer er velkjent.

I høringsuttalelsen for ny gjeldsordningslov står det at «Et hovedtrekk i den senere tid er at søkermassen har undergått store endringer. Det er et større innslag av sykdom og sosiale problemer blant skyldnerne, og totalgjelden har gått vesentlig ned. Videre er yrkesdeltakelsen blant søkerne i dag er svært lav, bare noe over 20 prosent».

Nicolaisen mener altså at de sosiale problemene ofte kommer som en konsekvens av gjelden, og ikke omvendt.

- Rusproblemer og psykiske problemer er ofte noe som følger med gjeldsproblemer, sier hun. Mennesker som i utgangspunktet var arbeidsdyktige blir uføre og klarer ikke å jobbe. I tillegg blir de sosialt utstøtt.

- Veldig mange lyver for å skjule hvor hardt de sitter i det. De forteller det ikke til venner og familie engang. Jeg hadde en mor som fortalte at hun måtte innbille datteren at hun var syk og måtte holde sengen for at hun ikke skulle gå i en bursdagsfeiring. Årsaken var at moren ikke hadde råd til å kjøpe bursdagspresang.

- Jeg er oppvokst med at fattige mennesker er de som går sultne. Ingen sulter i Norge i dag, men de har ikke penger til å delta i samfunnet. I dag koster alt penger.

«Ikke relevant»
I begynnelsen varslet Nicolaisen om de tragiske skjebnene når hun skrev brev til skatteinnkrevere, NAV Innkreving, namsmenn og Statens innkrevingssentral og andre innkrevere. Nå har hun sluttet med det.

- De første årene skrev jeg tåredryppende brev om hvordan disse menneskene hadde det. Jeg ble fort satt på plass med at det ikke var relevant. Det som var relevant var inntekter og utgifter. Det forteller ikke noe om de som jobber hos statlige innkrevere for de har instrukser og regler å følge, sier hun.

For hennes klienter er det de statlige kreditorene som er verst. Mens private finansinstitusjoner kalkulerer med et visst tap, forventer blant andre NAV Innkreving og skattemyndighetene 100 prosent dekning av kravet inkludert gjeldsrenter. Det skaper svært lite rom for å forhandle ned gjelda hvis man da ikke kommer i en gjeldsordning.

I tillegg opplever gjeldsofrene at de møter en nedverdigende tone når de ringer innkrevere for å stoppe overtrekk.

- Som gjeldsrådgiver opplever jeg nok en annen tone når jeg ringer. Man skal ha ganske store baller for å ringe rundt til de ulike namsmenn og særnamsmenn selv, sier hun.

Sliter du med gjeld eller har tips om lignende saker? Mail oss på vaktsjef@nettavisen.no

- Det har ikke blitt bedre

Nettavisen har tidligere skrevet flere saker om staten som kollektiv bryter loven ved å trekke opp til 100 prosent av folks inntekt. Årsaken er at de mange ulike trekkinstansene legger inn trekk uten å kontrollere hvor høye trekk personen har fra tidligere. En stor del av jobben til Nicolaisen er å ringe rundt til statlige trekkinnstanser og stoppe ulovlige trekk. Denne virkeligheten har også gjelsrådgiver Ørjan Ekanger ved NAV i Oslo (les egen sak: Slik redder han deg ut av gjeldskrisa)

I dag er det etablert en utleggsdatabase som skal gi de ulike trekkinstansene oversikt over hvilke trekk som ligger inne på en skyldner.

- Det er likedan nå som tidligere. Jeg har ikke sett noen forskjell etter at den kom, sier Nicolaisen.

Usikkerheten
Overtrekk er et stort problem i denne gruppen, og problemet fører til stor usikkerhet. Årsaken er at de statlige trekkinnstansene hele tiden bryter loven og trekker mer enn det de har mulighet til. Dermed er det umulig å vite hvor mye man sitter igjen med fra måned til måned

- De ulike instansene pålegger trekk uten å kontrollere hvor mye trekk andre instanser har lagt inn. Mye av jobben vår går utpå å informere de ulike instansene som trekker. Du må jo nesten være fullt utdannet for å kjenne til alle plikter og rettigheter du har, sier Nicolaisen.

Usikkerheten rundt inntekten gjør at disse familien ikke kan planlegge ferier eller høytider fordi de aldri vet hvor mye penger de sitter igjen med.

Gjeldsrådgiver Siw-Heidi Nicolaisen er mener nå at politikere må få øynene opp for nordmenns gjeldsproblemer. Hun mener at lovendringer må til og at en rekke tiltak bør iverksettes for å få bukt med problemet.

Les oppfølgeren: Hun ser gjelden dreper. Dette mener Nicolaisen må gjøres.

Følg Kampen mot statlig gjeldshelvete på Facebook.

Sliter du med gjeld eller har tips om lignende saker? Mail oss på vaktsjef@nettavisen.no

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere