RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Se hva han har sagt

Foto: Espen Forsberg (Bergensavisen (BA))
Sist oppdatert:
Audun Lysbakken har ikke spart på kruttet i sine yngre år. Sjekk ut hans uttalelser.

SV-leder Kristin Halvorsen (51) gir seg, og statsråd Audun Lysbakken (33) seiler opp som soleklar favoritt.

Mandag bekreftet han at han ønsker å bli ny leder, i likhet med nestleder Heikki Holmås (39) og parlamentarisk leder Bård Vegar Solhjell (39). Hvem som trekker det lengste strået, kan bli avgjort ved uravstemning.

Men Lysbakken hadde behov for å ta et skikkelig oppgjør med sin fortid som marxist da han kunngjorde sitt kandidatur: «Verden har forandret seg, SV har forandret seg og jeg har forandret meg», presiserte Lysbakken - og påpekte at han ikke lenger var marxist, noe han med bravur sa han var i 2005:

«Jeg er revolusjonær i den forstand at jeg mener vi trenger et mer demokratisk samfunn enn kapitalismen. Mitt personlig grunnsyn er at jeg er sosialist og marxist», sa Lysbakken til VG i 2005.

Nettavisen har gjort et dypdykk i Lysbakkens mange radikale uttalelser gjennom årene, for å se nærmere på hva han har stått for.

Her er det vi fant - les og bedøm selv:

- Ap bruker AUF som redskap
«AUF lurer radikal ungdom til å stemme Ap. Så snart AUF-erne kommer inn i varmen i bystyre, fylkesting og storting, så stemmer de mot egen politikk og med Ap-ledelsen», sa Lysbakken til Bergens Tidende 24. februar 1998.

Lysbakken var på den tiden leder av Sosialistisk Ungdom (SU) i Bergen.

«AUF er blitt et radikalt utstillingsvindu for makteliten i Norge. Ap bruker AUF som et redskap for å skaffe seg kontroll over radikale ungdomsbevegelser. (...) Man kan spørre hvor dagens ungdom vil ende», sa han til avisen.

Les også: Lysbakken vil bli SV-sjef

Ønsket liste med RV
«Det er et enormt radikalt potensial i Bergen. Både SV og RV er sterke», sa Lysbakken til Bergens Tidende 6. februar 1998.

Lysbakken ønsket en felles valgliste med RV ved kommunevalget i Bergen året etter.

«Til sammen kan vi mobilisere flere aktivister på gateplan enn de andre partiene til sammen. Men det er også mange røde velgere som ikke føler for å velge mellom SV og RV, og som ønsker seg et samlet, slagkraftig alternativ i stedet», sa han.

- Solheim må fjernes
«Erik Solheim trenger rett og slett munnkurv. Han kommer stadig med kontroversielle utspill uten å forankre dem med debatter i partiets organer. Det virker som om han uttaler seg på vegne av Erik Solheim og ikke SV», sa Lysbakken til Bergens Tidende 15. januar 1999.

Uttalelsen kom han med i forbindelse med at SU krevde at Solheim, som nå er miljø- og utviklingsminister, må fjernes som SVs utenrikspolitiske talsmann.

«Han har vært uklar i forhold til Nato, støttet bombingen av Irak og har vært svært uklar i Kosovo-konflikten. Men det mest akutte problemet er at EU-debatten er i ferd med å blusse opp igjen, og SV kan ikke risikere å gå inn i den med Solheim som utenrikspolitisk talsmann», sa han.

Les også: Spetalen: - Lysbakken er en samfunnsfiende

- Ap det verste miljøpartiet
«Høyrepartiene kan være et hakk mer miljøfiendtlige i sak, men de er i alle fall ærlige "bilpartier”. Ap er verre fordi de hele tiden påstår at de tenker miljø, mens de i praksis bare tenker vei, bil og penger. Dermed blir folk lurt», sa Lysbakken til Bergens Tidende 14. august 1999.

«Det er vel ingen farge Anne-Grete (red.anm. daværende ordfører - og nå helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen) kler dårligere enn grønt», sa han også.

Nettverk mot høyresiden
I 1999 deltok Lysbakken i et nettverk bestående av venstresiden i SV, som skulle hindre at partiet gikk mot høyre. Nettverket skulle «styrke og fornye SV som et sosialistisk, systemkritisk parti».

«Nettverket vil styrke arbeidet for å melde Norge ut av Nato, gå imot alle Nato-aksjoner uten FN-mandat og bekjempe organisasjoner som WTO, Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og EØS», skrev NTB om nettverket 23. oktober 1999.

SV-leder Kristin Halvorsen mente nettverket karikerte partiets politikk.

«På den hjemlige arena vil nettverket blant annet støtte alle aksjoner mot privatisering av offentlig sektor. Den nye ”venstreopposisjonen” vil at SV skal søke politisk makt for å oppnå gjennomslag for SVs mål og prinsipper, ikke søke posisjoner for posisjonenes skyld», skrev NTB.

BLE NESTLEDER: Nyvalgt nestleder Audun Lysbakken under pressekonferansen etter SVs landsstyremøte i Oslo i 2005.
BLE NESTLEDER: Nyvalgt nestleder Audun Lysbakken under pressekonferansen etter SVs landsstyremøte i Oslo i 2005.

- Bekjempe Fremskrittspartiet
«Vi kan ikke greie å fjerne nazismen uten å ta et oppgjør med dem som gir den inspirasjon, et oppgjør med den stuereine og parlamentariske fremmedfiendtlige høyresiden. I Norge betyr det å bekjempe Fremskrittspartiet og alt dets vesen», skrev Lysbakken i et leserinnlegg i Bergens Tidende 10. mars 2000.

Han mente at Frps politikk vil avle «voksende strømninger lenger ut på høyresiden».

«De vet at deres budskap gjødsler hverdagsrasismen, og de vet at det finnes farlige elementer i samfunnet som får sine ekstreme synspunkter når Hagen & co. fyrer løs mot innvandrere. Hvis Fremskrittspartiet fortsatt gjør suksess på fremmedfrykt, vil det avle voksende strømninger enda lenger ut på høyresiden», skrev han.

Les også: Seks av 19 vil ha Lysbakken

- Jens gjør ingenting
«Jens Stoltenberg har lagt fram sitt første statsbudsjett. Til tross for noen positive sider, innføringen av aksjeskatt og forsvaret av sykelønnen, er et dårlig budsjett», skrev Lysbakken i et leserinnlegg i Bergens Tidende 11. oktober 2000.

Som daværende bystyremedlem i Bergen, og nestleder i Sosialistisk Ungdom, mente han budsjettet var dårlig nytt for alle bergensere som er avhengige av en eller annen form for offentlig tjenestetilbud.

Han mente Stoltenberg ikke gjorde noe for å bedre kommuneøkonomien.

«For selve hovedårsaken til at den norske velferdsstaten knaker i sammenføyningene, den elendige kommuneøkonomien, gjør Jens ingenting med», skrev han i leserinnlegget.

- Radikalt fyrtårn fra vest
I 2001 ble Lysbakken valgt inn på Stortinget.

«Klassekampen-journalist og nestleder i Sosialistisk Ungdom, Audun Lysbakken, ser ut til å bli den mest radikale i det nye Stortinget, hvis ikke RV blir representert», skrev Aftenposten 11. september 2001.

Avisen omtalte i den forbindelse prinsipprogrammet til Sosialistisk Ungdom (SU), at det inneholdt såpass mye av tankene til Marx at SVs ledelse med Kristin Halvorsen i spissen følte det svært problematisk. Så problematisk at hun sendte ut et brev til fylkeslagene som av mange ble oppfattet som en korreks av flertallet i organisasjonen, et flertall Lysbakken var en del av.

«Ifølge prinsipprogrammet er målet for SU og Lysbakken et sosialistisk samfunn hvor arbeiderklassen har tatt makten fra borgerskapet og hvor samfunnsinstitusjonen kontrolleres av vanlige folk. Den private eiendomsretten til produksjonsmidlene skal avskaffes - og det skal bli forbud mot å utbytte andres arbeidskraft gjennom å ansette folk som lønnsarbeidere», skrev avisen.

- Rike menneskene med slips
Også de rike her i landet fikk gjennomgå i et intervju med Aftenposten samme år som Lysbakken ble valgt inn på Stortinget.

«Altfor mange beslutninger ligger i hendene på Kjell Inge Røkke og resten av de rike menneskene i slips», sa Lysbakken til avisen.

Les også: Kristin Halvorsen går av som partileder

Fikk refs for klesstil
Men det er ikke bare meninger Lysbakken har fått kritikk for. Da han som 23-åring ble valgt inn på Stortinget ble både han og flere andre unge SV-ere kritisert for sin klesstil i Stortinget.

«Slips, jakker og formelle drakter er sjelden kost blant SVs unge stortingsrepresentanter», skrev Dagbladet 18. november 2001. SV-erne brukte joggesko, palestinaskjerf og dongeribukser, noe som fikk lagtingspresident Lodve Solholm (Frp) «til å grøss på ryggen», som avisen skrev.

«Jeg går ut fra at det er en protest mot det bestående, men det vitner om manglende respekt for nasjonalforsamlingen, sa Solholm til Stavanger Aftenblad.

Det hele endte med at Kristin Halvorsen måtte gi sine partikolleger en innføring i Stortingets kleskode.

SKEPTISK TIL AP-SAMARBEID: - Jeg deler Sosialistisk Ungdoms skepsis til regjeringssamarbeid med Ap nå. Regjeringsdeltakelse må hele tiden veies opp mot hva SV taper på ikke å være i opposisjon. Det er ikke gitt at SV vil spille en viktigere rolle i regjering enn som pådriver i opposisjon, sa Lysbakken til Dagsavisen i 2002. Sju år senere ble han selv statsråd i en rødgrønn regjering. Bildet er tatt på hans kontor.
SKEPTISK TIL AP-SAMARBEID: - Jeg deler Sosialistisk Ungdoms skepsis til regjeringssamarbeid med Ap nå. Regjeringsdeltakelse må hele tiden veies opp mot hva SV taper på ikke å være i opposisjon. Det er ikke gitt at SV vil spille en viktigere rolle i regjering enn som pådriver i opposisjon, sa Lysbakken til Dagsavisen i 2002. Sju år senere ble han selv statsråd i en rødgrønn regjering. Bildet er tatt på hans kontor.

Skeptisk til Ap-samarbeid
Lysbakken var også skeptisk til et regjeringssamarbeid med Ap.

«Jeg deler Sosialistisk Ungdoms skepsis til regjeringssamarbeid med Ap nå. Regjeringsdeltakelse må hele tiden veies opp mot hva SV taper på ikke å være i opposisjon. Det er ikke gitt at SV vil spille en viktigere rolle i regjering enn som pådriver i opposisjon», sa han til Dagsavisen 3. desember 2002, tre år før det rødgrønne prosjektet ble en realitet.

- IMF er en bulldoser
«IMF er en bulldoser for nyliberalismen», sa Lysbakken til Klassekampen 12. desember 2002.

Uttalelsen kom han med i forbindelse med at Det internasjonale pengefondet (IMF) presenterte sin årlige rapport om norsk økonomi. IMF var misfornøyd med at Norges Bank ikke sto enda friere i forhold til det politiske liv enn i dag. De mente derfor at oppnevningen av medlemmer til Norges Banks styre måtte «avpolitiseres».

«Det IMF presenterer her er å servere tradisjonell høyrepolitikk som passer som hånd i hanske for Høyre. Slik får de en ekstern ekspertise som kan bekrefte den norske høyresidens politikk», sa han.

- Steng butikkene tidligere
«Hadde butikken holdt åpent til 20 i stedet for 21, ville vi handlet mindre. Forbruket ville gått ned, og presset i økonomien ville blitt mindre», sa Lysbakken til Bergensavisen i 2002.

- Ingen fremtid uten Marx
«Det er ikke tilfeldig at Karl Marx stadig trykkes opp i nye opplag og leses av alt fra aktivister til børsmeklere. Til og med ”dekonstruksjonens far” Jaques Derrida kom fram til at ”det finnes ingen fremtid uten Marx”. Å se menneskenes oppdelinger i klasser, i mektige og avmektige, er fortsatt nødvendig for å kunne legge en strategi for politisk handling i vårt samfunn», skrev Lysbakken i en kronikk sammen med Ingvar Skjerve i Klassekampen 15. oktober 2003.

- Ikke behov for børs
«Jeg mener at det langsiktige målet er et samfunn som ikke har behov for en børs der arbeidsplasser spekuleres bort. Hvis eiendomsretten står i veien for demokratiet, er det demokratiet som skal gå foran», sa Lysbakken til VG i 2005.

Uttalelsen ble blant annet omtalt av redaktøren i avisen Nordlys.

«Inge Ryan vil ansatte 40 prosent av stemmene i norske bedrifters generalforsamlinger, mens Audun Lysbakken vil avskaffe børsen», skrev Nordlys-redaktør Hans Kr. Amundsen 3. desember 2005, under tittelen «Sirkus SV - uke 48».

Amundsen er nå statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg.

BUSSVALGKAMP: Bård Vegar Solhjell, Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken i SV-bussen som ble brukt i årets valgkamp. Men en intens turné landet rundt til tross, så endte SV med et katastrofevalg.
BUSSVALGKAMP: Bård Vegar Solhjell, Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken i SV-bussen som ble brukt i årets valgkamp. Men en intens turné landet rundt til tross, så endte SV med et katastrofevalg.

- Må foreslås reformer
«Allerede i dagens politiske hverdag må det foreslås reformer som fører til grunnleggende endringer i maktforhold. Slik kan styrkeforhold endres, og vi kan vinne erfaringer som peker forbi fåmannsveldet under kapitalismen», sa Lysbakken til Klassekampen 22. mars 2006.

Lysbakken ønsket en «fordypning av demokratiet langs to akser: Demokratisering av det politiske demokratiet, og av økonomien».

«Derfor må den radikale venstresiden nå utvikle våre perspektiver, fra forsvarskamp for velferdsstaten til reformkrav som utfordrer kapitalismens maktstrukturer og logikk», sa han.

- Alt er styrt av penger
Men allerede i 1992, da Lysbakken bare var 15 år gammel, hadde han sterke meninger.

«Alt er styrt av penger. Det må vi vekk fra. Mennesket må settes i sentrum. Det er lite å tjene på langsiktige tiltak. Derfor tenker de ikke på fremtiden, de setter nåtiden først», sa han til Bergens Tidende den gangen.

Hva mener du om Lysbakkens mange uttalelser? Skriv inn din mening i kommentarfeltet!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere