RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: HO (Reuters)

Nå ødelegger USA sine monsterbomber

Sist oppdatert:
B53 fra 1960-tallet er like stor som en bil og er én av landets kraftigste bomber noensinne.

En av USAs desidert kraftigste atombomber noensinne, B53, blir nå avviklet og demontert et halvt århundre etter den ble satt inn i aktiv tjeneste i 1962 under Den kalde krigen.

Tirsdag starter prosessen med å ødelegge de siste komponentene av bomben. Demonteringen skjer ved anlegget Pantex i nærheten av Amarillo i USA. Pantex er landets eneste monterings- og demonteringsanlegg for atombomber.

B53 omtales som en av de kraftigste atombombene USA noensinne har hatt i sitt våpenarsenal.

- Den kraftigste bomben som noen gang er testet, er sovjetrussernes «Tsar Bomba» på over 50 megatonn. Men den var aldri i tjeneste. Når det snakkes om amerikanernes kraftigste bombe, så antar jeg at det menes den kraftigste de har hatt i tjeneste, altså utplassert og tilpasset leveringsmidler, i dette tilfellet fly, sier atomforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe, til Nettavisen.

Kippe understreker at han ikke har spesifikk kunnskap om denne bomben, men at han uttaler seg på generelt grunnlag.

600 ganger kraftigere
B53 har en sprengkraft på ni megatonn, noe som tilsvarer sprengkraften til fire millioner tonn med sprengstoff eller 600 ganger sprengkraften til Hiroshima-bomben «Little Boy».

Amerikanerne utviklet mer enn 300 atombomber av type B53 på 1950- og 1960-tallet. 50 av dem var i aktiv tjeneste helt fram til begynnelsen av 1990-tallet, og de siste ble pensjonert i 1997.

Årsaken til at demonteringen har tatt så lang tid er fordi menneskene som utviklet B53 er enten døde eller pensjonerte.

Dermed har amerikanerne måttet bruke flere år på å utvikle nye metoder og nytt utstyr for å demontere bomben på en trygg og forsvarlig måte.

Bare 25 av B53-bombene var i aktiv tjeneste på 1980-tallet, men i 1987 besluttet daværende president Ronald Reagan å sette ytterligere 25 B53-bomber i aktiv tjeneste, slik at de hadde 50 tilgjengelige bomber om nødvendig.

Bombens formål skal ha vært å ramme blant annet de sovjetiske lederne som skjulte seg i underjordiske bunkere i Moskva. Bomben var utstyrt med et kammer med fem fallskjermer, som skulle sørge for en myk landing over målet. Dermed kunne bomben sprenges på bakkenivå og sende enorme sjokkbølger nedover i jorden, som sørget for at de underjordiske bunkerne kollapset.

70.000 stridshoder
USA har i tidsperioden 1945 til 1990 utviklet mer enn 70.000 stridshoder. De hadde 65 forskjellige varianter – alt fra bomber med en sprengkraft på 0,1 kilotonn og opp til en sprengkraft på 25 megatonn (B41-bomben).

- Hvorfor kvitter amerikanerne seg med disse B53-bombene, Kippe?

- Når det gjelder årsaken til at de har villet kvitte seg med dette våpenet, så er ikke den store sprengkraften det som er mest avgjørende. Under Den kalde krigen fant sovjetrusserne og amerikanerne ut at det var mest effektivt med såkalte «MIRVede våpen». MIRV står for «multiple, independently targetable re-entry vehicles», det vil si flere uavhengig styrte stridshoder på missiler, framfor ett stort stridshode på kanskje flere megatonn, sier Kippe.

Kippe sier at dagens strategiske kjernevåpen er gjerne den typen stridshoder som var tilpasset MIRVede missiler, hvor sprengkraften typisk er mellom 150 kilotonn og 1 megatonn per stridshode.

- Tanken var at flere mellomstore eksplosjoner - men kanskje 10 til 20 ganger større enn de i Hiroshima og Nagasaki - var mer effektivt enn én gigantisk eksplosjon. Da kunne man ta ut flere mål eller ramme et befolkningssenter mer effektivt i en total krig. Presisjonen på de langtrekkende våpnene gikk dessuten bare oppover, og bedre treffsikkerhet gjorde behovet for stor sprengkraft langt mindre prekært, sier Kippe.

B53 erstattet med B61
Kippe sier at taktiske kjernevåpen (typisk flybomber og kortrekkende missiler) har gjerne vært tillagt lavere sprengkraft enn de strategiske, siden disse har vært mer rettet mot militære, taktiske mål som store baser eller framrykkende styrker.

- Da har sprengkraft på flere megatonn vært unødig mye, spesielt siden bombene ofte har blitt svært store og tunge. Man har da heller foretrukket å bære med seg flere bomber av for eksempel typen B61 med variabel sprengkraft, sier Kippe.

I 1997 ble amerikanernes nye superbomber B61 satt inn i aktiv tjeneste, og det var først da USA valgte å pensjonere de gamle B53-bombene.

- Trolig føler amerikanerne at B61, som er deres mest moderne taktiske kjernevåpen (flybombe) – og som de blant annet har utplassert i Europa – er så fleksibel og moderne at de ikke behøver de tyngre, strategiske bombene på flere megatonn. B61 er med sin variable sprengkraft både aktuelt i taktisk (kortrekkende) og strategisk (langtrekkende og med stor sprengkraft) sammenheng, sier han.

B53-bomben anses for å være demontert når de 150 kiloene med sprengstoff inne i bomben er atskilt fra det nukleære materialet.

Kilder: Washington Post, Associated Press, Daily Mail.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere