RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jobber 12 timer om dagen for 4000 i måneden

Lene Løvdal
Lene Løvdal (NETTAVISEN/JURK/FLICKR)
Sist oppdatert:
Jurist Lene Løvdal leder et prosjekt for å bedre rettighetene til au pairer. Enkelte av dem blir grovt utnyttet.

Det startet som en ordning for kulturell utveksling, men i dag importeres au pairer for å fylle et arbeidsbehov i norske hjem.

Overgrepssaken som nå går i Oslo tingrett har viser at ikke alt er like greit i alle hjem med au pairer.

Les: - Hadde sex med kona og to au pairer samtidig

Kommentar: Dobbeltmoralsk om au pairer

Lene Løvdal er prosjektleder er i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) som skal gi innvandrerkvinner bedre kunnskap om sine rettigheter og hvor de kan få hjelp. Løvdal at JURK ikke har hatt befatning med seksuelle overgrepssaker, men at det er svært vanlig at au pairer blir presset til å jobbe altfor mye. Nå har JURK invitert justisdepartementet, skattemyndigheter og ulike organisasjoner med på å bedre rettighetene for au pairer i Norge.

Antall au pairer i Norge

31/8 2011

1228

2010

1509

2009

1710

2008

1628

2007

1760

2006

1243

2005

1208

2004

1041

2003

962

2002

757

2001

697

2000

461

Kilde: UDI

- Vi startet med dette arbeidet i vår, i samarbeid med Caritas og Filipino Workers' Organisation, og har hatt kontakt med 40 - 50 au pairer. Vi ser at kontraktene brytes ved at de ofte jobber mer enn de skal, og har andre arbeidsoppgaver enn de skal ha. Ofte er de mer hushjelper enn deltakere i en kulturutveksling, sier Løvdal.

- For å sikre au pairenes rettigheter er vi opptatt av å kalle en spade for en spade, og kalle det de gjør for arbeid med de rettsvern som følger med, sier hun.

Kulturutveksling
Au pair-ordningen er egentlig en ordning for kulturutveksling, og au pairene skal være en del av familiene og ikke gjøre mer arbeid enn andre familiemedlemmer. Det er satt et tak på 30 timers arbeid i uken. For dette skal de få minst 4000 kroner i lommepenger, pluss mat og losji. Til sammenligning tjener en ufaglært på Filippinene cirka en tiendedel - cirka 400 kroner - i måneden.

Løvdal konstaterer at ordningen de siste årene har blitt en bakdør for å importere hushjelper og barnepassere til Norge. I dag kommer over 90 prosent av alle au pairer fra Filippinene. Mange av dem jobber mye mer enn 30 timer i uka, og utfører mer enn «lett husarbeid» og barnepass.

Statsborgerskap til
au pairer i august 2011

Antall

Filippinene

1021

Ukraina

45

Thailand

27

Vietnam

26

Russland

15

Peru

14

Brasil

9

Kina

9

Indonesia

6

Colombia

5

Andre land

51

Kilde: UDI

- Vi ser at noen jobber opp til 12 timer om dagen for 4000 kroner i måneden. I begynnelsen var dette en ordning mellom land som var noenlunde økonomisk jevnbyrdige. I dag er det en bakdør inn i det norske arbeidsmarkedet. Norske myndigheter vil ikke ha ufaglært arbeidsinnvandring. Samtidig er det et stort behov for dette. De filippinske kvinnene er ofte profesjonelle hushjelper som reiser rundt i verden, sier Løvdal.

Rettsløse
Problemet er ofte at disse kvinnene ikke kjenner sine rettigheter, og er fullstendig prisgitt familiene de kommer til. Arbeidstillatelsen er knyttet til den enkelte norske familie. Hvis de kommer på kant med den norske familien så risikerer de å bli kastet på gata uten mulighet for å få ny jobb.

- Vi ser at de noen ganger blir kastet ut på dagen og ikke har noen steder å gjøre av seg. De risikerer da også å miste oppholdstillatelsen, sier Løvdal

JURK ønsker også at norskundervisning ikke bare skal bli en rettighet som au pairene har, men en plikt. Norskundervisning er ikke bare viktig for språket, men disse kursene er også viktige arenaer for at au pairene skal bygge seg opp et nettverk i Norge, og bli kjent med hvilke rettigheter de har.

- I dag er norskundervisning en rett men ikke en plikt. I realiteten betyr det at au pairene selv må kreve at vertsfamilien betaler for norskundervisning, og det er ofte vanskelig, sier Løvdal.

- De sier ikke nei
Daglig leder Brittmarie Lindemark i Atlantis sier at de følger opp sine au pairer og sørger for at de ikke jobber mer enn 30 timer i uka. Hun poengterer at Atlantis som Norge største au pair formidler er en non-profit organisasjon og at de alltid spør mulige au pairer hvorfor de kommer til Norge.

- De fyller ut et skjema og hvis de svarer at de bare kommer for å jobbe så kommer de ikke inn. Dette skal være kulturutveksling, men noen er jo her for å jobbe og sender penger hjem til familien sin. Vi kan ikke styre det, men vi ønsker altså at au pairene skal komme til Norge fordi de ønsker å lære om norsk kultur.

- Hvorfor kommer så mange fra Filippinene?

- Fordi det er stor etterspørsel etter filippinske jenter i Norge. De kommer fra en kultur der det ikke inngår å si «nei». De smiler og sier «yes mam» eller «yes sir», sier Lindemark.

Kommentar: Dobbeltmoralsk om au pairer

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere