RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Her har spesialagenter akkurat hentet sønnen til Geir

Sist oppdatert:
Opplevde alle foreldres store mareritt da sønnen ble bortført. Hemmelige agenter og en dramatisk redningsaksjon ble til slutt løsningen.

I fjor ble 71 barn bortført til eller fra Norge.

Tall Justisdepartementet har tilrettelagt for Nettavisen, viser at det i 7 av 10 tilfeller var mødre som sto bak de registrerte bortføringene i 2011.

Geir har kjempet en lang og hard kamp for å få tilbake sønnen som ble bortført av sin mor.

For første gang takker faren ja til å fortelle historien om hvordan han, med hjelp fra et norsk sikkerhetsselskap, hentet hjem sin bortførte sønn.

Av sikkerhetsmessige hensyn ønsker han ikke etternavnet sitt i artikkelen. Navnet til barnet er også anonymisert.

- Jeg forteller historien fordi jeg ønsker økt fokus på Justisdepartementets håndtering i saker der barn bortføres til utlandet av sine foreldre. Jeg brukte egne penger og et privat sikkerhetsselskap for å få sønnen min hjem. I Justisdepartementets statistikk er saken likevel registrert som et eksempel på en velfungerende retur, som følge av Haagkonvensjonen. Slik er det ikke, sier han til Nettavisen.

TIPS ELLER INNSPILL TIL SAKER INNENFOR DETTE TEMAET? Kontakt oss her

Fratatt all myndighet
Marerittet til Geir startet da han satt i bilen på vei hjem fra jobb med en kollega i 2010.

- Jeg fikk en telefon fra politiet som ba meg komme til stasjonen umiddelbart. Her fikk jeg beskjed om at jeg var siktet for å ha misbrukt sønnen min. Alt samvær ble opphørt og jeg ble fratatt all myndighet til å følge barnet vårt. Den som rettet anklagene var barnets mor, sier han.

Geir brukte mer enn fire måneder på å renvaske seg.

- Det verserte falske anklager og beskyldninger om overgrep. Etter fire måneder valgte politiet å henlegge anklagene som åpenbart grunnløse. Den største grunnen til at saken ble henlagt var selvfølgelig at alle beskyldningene var usanne, sier han.

Overtok omsorgen
Etter anklagene reiste faren en barnefordelingssak med påstand om at han skulle overta omsorgen for barnet, og vant. Situasjonen ble at Geir fikk den daglige omsorgen, mens moren hadde samværsrett.

HAR OPPLEVD LIGNENDE TILFELLER? Kontakt Nettavisens journalist: Henrik.Arneberg@Nettavisen.no

Sommeren 2011 valgte Geir å la sønnen reise på ferie til Spania med sin mor og hennes familie.

- Jeg tillot det fordi jeg var av den oppfatning at sønnen min trengte sin mor. Samtidig håpet jeg at kontakten med familien kunne bedres ved at vi samarbeidet. Avtalen var at han skulle komme hjem etter en uke. Det skjedde ikke, sier han.

Manipulerte videoopptak
Istedenfor fikk Geir en telefon fra sønnens onkel, som fortalte at gutten ikke ønsket å dra tilbake til Norge. Han hadde fortalt at han ble misbrukt i hjemlandet.

- Dette ble runde nummer to med falske anklager. Jeg ga en frist på to dager før jeg politianmeldte forholdet. All kommunikasjon ble brutt. Politiet tok saken på alvor og iverksatte forhandlingsbaserte tiltak med mål om frivillig retur. Det ble også opprettet kontakt med Justisdepartementet som krevde en utlevering gjennom Haagkonvensjonen, forklarer faren.

Moren reiser til Norge etter at politiet har konfrontert henne med at hun har begått en straffbar handling, og er i ferd med å nærme seg strafferammer som kan gi ubetingede reaksjoner. Med seg i kofferten har hun 36 videoopptak. Alle viser korte snutter av sønnen som forteller om misbruk og overgrep. Filmene sendes imidlertid til ulike psykologer som konkluderer med at barnet er blitt manipulert.

- Jeg befant meg i en situasjon der barnet fortsatt var bortført og en ny runde med anklager dukket opp. Heldigvis avslørte psykologer at videoene var falske. Det ble brukt ord og uttrykk som ikke er å finne i vokabularet til en ti år gammel gutt. Samtidig var filmsnuttene korte og usammenhengende, så hun lykkes heller ikke denne gangen å på nytt få meg mistenkt for å drive med utukt eller overgrep, forteller Geir.

Risikerte spansk rettssak
Etter å ha jobbet i fire uker med en frivillig retur, fortalte politiet Geir at situasjonen var fastlåst og at de ikke kom noen vei. Han tar på nytt kontakt med Justisdepartementet som forteller at gutten vil returneres til Norge i løpet av åtte uker.

- Jeg ble likevel usikker og kontaktet mennesker i nettverket til Bortført.no. De fortalte en helt annen historie. Nemlig at en slik tilbakeføringsprosess kunne ta mange år, hvis jeg i det hele tatt klarte få han tilbake. Jeg ble fortalt at Haagkonvensjonen er full av unntaksbestemmelser, spesielt i en sak hvor det er rettet mistanker om at det er begått overgrep. Da jeg konfronterte Justisdepartementet med de nye opplysningene, bekreftet saksbehandleren at dette stemte og fortalte at jeg risikerte å måtte føre en spansk rettssak som kunne vare i flere år, sier han.

Norske myndigheters velsignelse
I mellomtiden hadde barnets mor opprettet en kommuniserende nettside og en Facebook-side, der hun rettferdiggjorde bortføringen og fortalte at hun hadde handlet i selvtekt. På hjemmesiden hevdes det at bortføringen ble utført for å beskytte barnet fra sin far.

- Jeg skjønte at tiden begynte å renne ut, dersom jeg skulle klare å få sønnen min tilbake til Norge. Derfor tok jeg kontakt med både politiet, barnevernet og justisdepartementet og spurte om jeg kunne hente han selv, sier han.

Meldingen var klar: - Han tar nå med seg barnet hjem til Norge, med norske myndigheters velsignelse. Det har jeg også gitt spansk politi beskjed om, fortalte politiadvokat Eivind Kluge til lokalavisen Romerikes blad etter operasjonen.

Engasjerte sikkerhetsselskap
Selv om Geir hadde fått norske myndigheters velsignelse, fryktet han at det kunne oppstå problemer i Spania.

- På internettsidene var det flere engasjerte medlemmer som bodde i Spania. Jeg skjønte at verken støttemedlemmene eller familiemedlemmene ville la meg komme dit å hente sønnen min frivillig. Løsningen ble derfor å engasjere et privat sikkerhetsselskap som hjalp meg. Det ble en relativt dramatisk operasjon, men heldigvis ingen personskader, sier han.

Det ble brukt flere agenter og gjennomført spaning i forkant. Dagen da Geir oppsøkte og hentet hjem sønnen fra den norske skolen i Albir, oppsto det likevel håndgemeng.

- Jeg brøt ikke loven. Det som skjedde var at selskapets agenter holdt igjen personer som ville hindre meg i å hente han, sier han.

Forsøkt slått
Martin Waage, sjef i sikkerhetsselskapet ABP World Group, opplyser at operasjonen kostet rundt 200.000 kroner og ble ansett som relativt udramatisk.

- Vi var to operatører som dro til Spania med Geir og broren. Vi hadde gjort en del forarbeid før operasjonen og brukte kort tid på å lokalisere ungen. I det Geir hentet barnet ble han fysisk hindret. Vi valgte da å bryte inn, ta nakkegrep på en mannsperson og få kontroll på han, mens Geir og sønnen kom seg i sikkerhet, sier han.

- Hva var den største utfordringen?

- Å komme seg ut av landet før man ble pågrepet av lokalt politi. Men vi hadde planlagt en fluktrute, så det ble ikke noe problem, sier Waage.

- Reglene må endres
Geir mener hans historie illustrerer at Haagkonvensjonen ikke fungerer godt nok.

- Justisdepartementet hevder at Haagkonvensjonen er det eneste virkemidlet for å få hjem bortførte barn. I statistikken er sønnen min et eksempel på en fungerende retur . Det stemmer ikke. Det var mine penger og min assistanse som fikk han hjem, sier han.

Det er nå et halvt år siden Geir hentet hjem sønnen sin.

- Jeg har fått tre rettskjennelser i det norske rettssystemet. Mens jeg hentet sønnen min hjem begjærte jeg en midlertidig avgjørelse på at jeg skulle ha foreldreansvaret alene. Sønnen min ble utredet av barnevern og psykolog. Jeg har fått vite at han trolig ville fått uopprettelig skade av all manipuleringen i Spania, dersom han ikke hadde blitt hentet. Politi og Justisdepartementet har sagt at jeg gjorde det eneste rette, sier han.

HAR OPPLEVD LIGNENDE TILFELLER? Kontakt Nettavisens journalist: Henrik.Arneberg@Nettavisen.no

Mor: - Uenig i avgjørelsen
I en epost til Nettavisen skriver morens advokat Ingrid Schanke Eikum i Advokatfirmaet Staff AS følgende:

- Barnefordelingssaken har pågått i rettsapparatet i lengre tid. Mor har vært uenig i de tidligere avgjørelser som er fattet av domstolene. Samværsspørsmålet er nå avgjort av Nedre Romerike tingrett. En sak har alltid to sider, og mor har i denne saken vært uenig i det faktum som er påstått av far. På tross av denne uenighet, valgte mor å legge ned samme påstand som far. Det betyr at hun slår seg til ro med resultatet av hensyn til barnets beste. Det ble forgjeves gjort forsøk fra denne side å oppnå en enighet mellom partene uten at man måtte gjennomgå ytterligere en rettssak, med de mulige konsekvenser dette kan få for konfliktnivået mellom foreldrene. Mor er nå opptatt av at barnet skal få ro.

Schanke Eikum ønsker ikke å kommentere saken ytterligere.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere