RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Slik var Breiviks barndom

(Montasje: Reuters/Stoyan Nenov/Scanpix/Forslaget)
Sist oppdatert:
Boka «En norsk tragedie» tar for seg barndommen til terrordømte Anders Behring Breivik.

Torsdag ble boka «En norsk tragedie» om barndommen til terrordømte Anders Behring Breivik lansert, der forfatteren Aage Storm Borchgrevink hevder at Breivik ble utsatt for mishandling og omsorgssvikt som barn.

Borchgrevink går langt i å antyde at morens oppførsel bidro til at Breivik ble som han ble. Boken går også langt i å gi henne en psykiatrisk diagnose.

Forfatteren har hentet sine opplysninger fra barnevernsdokumenter som har vært en del av politietterforskningen, men som ikke tidligere har vært omtalt i mediene.

- Konflikt mellom foreldrene
Anders Behring Breivik ble født i Oslo den 13. februar 1979, og hadde ifølge forfatteren to foreldre som var «et typisk par fra 68-generasjonen».

Foreldrene, som begge hadde barn fra tidligere forhold, skilte lag da Breivik var halvannet år gammel, og moren flyttet da til eksmannens tjenesteleilighet på Frogner i Oslo med sine to barn.

Faren var diplomat og ble boende i utlandet, og hadde ifølge Borchgrevink lite kontakt med sønnen de første årene.

Moren «oppfattet eksmannen som et monster, den skinnbarlige «djevel», mens han på sin side mente at hun var «gal» og umulig å snakke med», skriver forfatteren i boka.

«Konflikten endte ikke med skilsmissen, og i årene som fulgte, ble den lille gutten en slagmark for foreldrene og til slutt også stridens eple», står det videre.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Moren: - Mer og mer voldsom
Tiden etter skilsmissen skal ha vært tung for moren, og da Breivik var to år gammel tok hun kontakt med sosialkontoret og ba om hjelp.

«Hun fortalte at hun verken hadde slekt eller nettverk i Oslo, var nedslitt og psykisk, og syntes Anders var et krevende barn, «rastløs og senere mer og mer voldsom, lunefull og full av uventede innfall», skriver forfatteren.

Moren, som på den tiden jobbet mye for å få hjulene til å gå rundt, skal ifølge forfatteren ha bedt om et helgehjem for sønnen. Søknaden ble innvilget, men det fungerte dårlig og moren avsluttet det hele etter noen måneder fordi «hjemmet ikke passet for Anders».

Avlastningsfamilien reagerte på moren, ifølge en rapport fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU), og skal ha oppfattet henne som rar og vanskelig.

«De fortalte sosialkontoret om bisarre episoder», heter det i boka.

Ifølge forfatteren var dette bare starten på en tilspisset familiesituasjon:

«Forholdet mellom Anders og moren var fylt av voldsomme konflikter og tåredryppende forsoninger», skriver Borchgrevink.

- Hun ble provosert av smilet hans
Forfatteren beskriver moren som «tilsynelatende ganske ustabil», og viser til at psykologer senere konkluderte med følgende:

«Hun skjøv gutten vekk, og trakk ham til seg på en måte som gjorde ham ganske forvirret», står det i boka.

Borchgrevink skriver at moren behandlet Breivik, som da var tre år gammel, som om han var en forlengelse av den «forhatte» faren.

«Hun ble provosert av smilet hans, som hun oppfattet som upassende, nedlatende og hånlig», skriver han.

Moren skal også ha beskrevet sønnen som «agressiv, klengete og hyperaktiv».

I begynnelsen av 1983 tok moren på nytt kontakt med familievernkontoret, og familien på tre da ble henvist til observasjon på SSBUs dagavdeling på Gaustad i tre uker, der familien ble observert av et team på åtte personer.

- Han manglet fantasi og glede
Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) konkluderte blant annet med at Breivik «mangler fantasi og innlevelse», og at «han har vanskelig for å uttrykke seg emosjonelt (..) og mangler nesten fullstendig spontanitet og elementer av lyst og glede». Samtidig mente de at språket hans var godt utviklet.

Teamet beskrev ham også som «pedantisk» og «ekstremt ryddig», og antydet med det en nervøs gutt med tilløp til tvangsmessig oppførsel, skriver forfatteren.

SSBU mente at Anders ble utsatt for omsorgssvikt av moren, og anbefalte at han ble tatt fra henne.

«Rapporten innebærer dermed en ganske entydig dom over morens evne som omsorgsperson. Moren klarte ikke å håndtere Anders, ble provosert og gikk nærmest i oppløsning, slik at det ville være best for alle, også for moren selv, om han kom over i et fosterhjem, mente SSBU», skriver Borchgrevink.

Moren gikk først med på en fosterhjemsplassering, men ombestemte seg, ifølge ham.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Omsorgssvikt fra moren
Det var da faren gikk til sak for å få foreldreretten, det samme året som han giftet seg på nytt.

Men på tross av SSBUs anbefalinger, dømte retten til fordel for moren.

«En tid så det faktisk ut til at fireåringen skulle havne hos faren og Y (stemoren, red. anm.) i diplomatleiligheten i Paris», står det i boka.

SSBU, som utredet Breiviks sak etter en søknad til barnevernet om fosterhjem, skal ha vært bekymret.

«Anders er blitt et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, men med et manisk preget forsvar med rastløs aktivitet og et påtatt, avvergende smil (...) Det blir meget viktig å komme med tiltak som kan forebygge en alvorlig skjevutvikling hos gutten», skrev en psykolog, ifølge boka.

«De mente at han ble utsatt for omsorgssvikt og konkluderte med at han burde tas vekk fra moren», skriver forfatteren

I boka kommer det også fram at faren ble kontaktet av ekskonas naboer i Oslo.

«De fortalte om bråk i leiligheten hennes, og at den lille gutten og halvsøsteren hans ofte var alene hjemme om kveldene. Noe var ute av lage i den lille familien som på utsiden ikke fremsto som spesielt uvanlig: en pen kvinne i midten av tredveårene med to forsiktige, blonde barn», står det i boka.

- Hva er fasade, og hva er innhold?
Barnevernet fulgte opp, men beskrev noe som syntes å være en annen familie i sin rapport året etter.

Anders «var en sympatisk, avslappet gutt med et lunt smil som gjør at man umiddelbart liker ham», skrev saksbehandleren.

Han fikk også gode skussmål i barnehagen i Frognerparken, og siden situasjonen i familien virket stabil, konkluderte barnevernet med at han skulle være hos moren.

Barnevernet henla saken etter to måneder, som altså kom opp etter en bekymringsmelding fra SSBU.

«Hva er fasade og hva er innhold: Hadde moren kontroll over den lille familien på Silkestrå? Og hvem var egentlig den lille gutten hennes?», skriver Borchgrevink i boka.

Selv har Breivik tidligere beskrevet barndommen sin som bra:

«Alt i alt betrakter jeg meg som priviligert og jeg opplever at jeg har hatt en priviligert oppvekst omgitt av ansvarlige og intelligente mennesker», skrev han i kompendiet sitt.

- Var søt og veloppdragen
I boka beskriver Borchgrevink flere episoder fra Breiviks barndom, blant annet et av hans besøk hos faren og stemoren i Normandie.

«Normandie var på sitt vaktreste i sommerferiene, men Y (stemoren, red. anm.) kokte innvendig. Når den lille gutten besøkte dem, kunne vel X (faren, red anm.) legge om rutinene. Anders led jo når han fikk anfallene sine! Han var en følsom gutt, gråt den gangen bilen kjørte over en mus», står det i boka.

Stemoren hadde bedt faren om å vente med å klippe gresset til Anders var reist hjem, men faren hadde ikke brydd seg om det, for gresset måtte slås uansett om sønnen fikk snue av det.

Det står at det ikke var så ofte Breivik var hos dem, men han besøkte dem noen ganger på hytta i Telemark og på landsetedet i Bassenville.

«Han var søt og veloppdragen, lett å ha med å gjøre. Tillitsfull og glad når det kom gjester på besøke og spilte badminton med ham. En forsiktig og litt pertentlig gutt, som beundret faren sin, men holder seg til henne, stemoren», skriver forfatteren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lippestad: - Det er rystende
Moren er blitt forelagt manuskriptet til boka, men ønsker ikke å kommentere saken.

- Denne boken kommenterer vi ikke, sier morens advokat, Ragnhild Torgersen, til Nettavisen.

Borchgrevink mener at barndommen var grobunnen for at Breivik endte opp som terrorist.

- Det er særlig i barndommen til Breivik jeg går lenger i å beskrive detaljene i den omsorgssvikten han ble utsatt for. Det er viktig fordi det beskriver hvor hatet hans kan ha kommet fra, sier Borchgrevink, ifølge NTB.

Han sier det har manglet en komplett beskrivelse av terroristen og mener man må gå grundig inn i hans historie for å kunne finne ut hvor hatet kommer fra.

Borchgrevink mener likevel at opplysningene ikke er ødeleggende for moren og at han ikke beskriver henne som en ondsinnet overgriper.

- Det bildet som tegnes er av en delvis syk og forvirret kvinne. Det er hun som ber om hjelp fra det offentlige, en hjelp hun egentlig ikke fikk, sier Borchgrevink.

Breiviks forsvarer, Geir Lippestad, mener det er rystende hvordan moren omtales i boken.

- Det er faktum som viser at Breivik i barndommen hadde utfordringer, men hva de skyldes eller hvem som sviktet, er etter min oppfatning høyst uklart. Det er trist at noen 30 år etterpå setter seg til dommer over en familie uten, etter min oppfatning, åpenbart å vite hele bildet, sier Lippestad.

Han har ikke lest boken, men fått en oppsummering av innholdet.

- Ikke oppsiktsvekkende
Professor i klinisk psykologi, Svenn Torgersen, er ikke enig i bokas konklusjon om at barndommen er årsaken til at Breivik endte opp med å drepe 77 mennesker. Han mener opplevelsene i barndommen ikke er særlig oppsiktsvekkende.

- Det er ikke noen grunn til å si at hans opplevelser i barndommen er noe oppsiktsvekkende, ut fra hva mange barn opplever. Det er ikke mulig å kunne konkludere med at en eventuell omsorgssvikt er noe essensielt for denne saken, sier han til VG.

Aage Storm Borchgrevink har hatt med psykiater Finn Skårderud og professor i psykiatri Sigmund Karterud som bidragsytere til boken. Karterud mener det faglige grunnlaget er godt beskrevet og at teoriene godt gjort rede for i boka

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere