RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Borch tordner mot OL i Oslo

Foto: Jørgen Berge (Nettavisen) og Terje Bendiksby (NTB Scanpix)
Sist oppdatert:

«Olympiske leker 2018. Tromsøs kamp mot falske byråkrater i Oslo. Slik er det jeg husker kampen for snart fire år siden. Jeg har ikke glemt det, og kommer nok aldri til å glemme det. Idrettsstyret, med Tove Paule i spissen, viste sin mektige arroganse ovenfor Tromsø og hele Nord-Norge.»

Slik starter blogginnlegget til Sandra Borch, lederen for Senterungdommen, publisert på lørdag.

– Jeg står inne for alt som står i innlegget, selv om det ble skrevet under ganske sterk affekt, sier Borch til Nettavisen.

Les innlegget nederst i saken.

Korrupt
I bloggen gjør hun rede for det som skjedde i 2008, da de i styret som var for OL i Tromsø, ble kastet. Hun går så langt som å kalle prosessen «korrupt.»

– Prosessen som gikk i 2008 var rettferdig helt til avgjørelsen skulle tas. Idrettsstyret valgte Tromsø som søkerby hele TRE ganger. Helt til de i styret som stemte for et OL til Tromsø ble kastet. Det forundrer meg hvorfor ikke dette har fått større konsekvenser. Vi snakker om demokrati og rettferdige avgjørelser. Dette var korrupt av de store herrer i Oslo. Jeg reagerer med stor skepsis på at det ved hvert av de tre valgene var slik at enkeltpersoner i idrettens ledelse fikk lov til aktivt å motarbeide det OL-vedtaket som et flertall i Idrettsstyret hadde fattet, skriver Borch.

Likevel mener hun at OL burde handle om mye mer enn bare idretten. Olympiske Leker i Tromsø ville vært en vitamininnsprøyting for hele landsdelen, ifølge Borch.

– Destruksjon av Tromsø
I bloggen går hun kraftig til angrep på det hun kaller et «hovedstadskåt idrettsstyre» og «korrupte avgjørelser» i 2008, som førte til kroken på døra for Tromsø 2018. Borch var svært aktiv i kampanjen som jobbet for OL-søknad til Tromsø.

– Etter min mening har denne prosessen vært alt annet en rettferdig og demokratisk, og norsk idrett har lite grunn til å være stolte av dette. Prosessen er veldig langt unna den etiske standarden toppene i norsk idrett mer enn gjerne snakker om, og langt unna «fair play». Og kontrastene mellom den sentralstyrte propagandaen for Oslo og den tilsvarende destruksjon av Tromsø får en svært bitter smak, skriver hun.

Ingen ishockeyhall
Borch understreker at kritikken dreier seg om en urettferdig prosess, og ikke om idrett på Østlandet generelt.

– Jeg var i Holmenkollen forrige helg og de arrangerte et fantastisk Ski-VM for to år siden, men jeg mener at de bør prioritere etterslepet i idretten framfor å bruke pengene på OL, akkurat som de konstaterte i vedtaket for bare noen få år siden. I den nordligste landsdelen er det store mangler på idrettsanlegg, særlig når det gjelder vinteridrett, sier hun til Nettavisen.

– Vi har for eksempel ingen ishockeyhall, og mange må kjøre veldig langt for å få trent eller deltatt i ordentlige arrangementer på vinterstid i nord, sier hun.

Forbannet
I innlegget viser hun til at man i dag ønsker å bruke milliarder av kroner på OL, milliarder som man i 2008 mente skulle gå til idrettsanlegg over hele landet, i stedet for OL.

– Vet dere, jo mer jeg skriver, jo mer irritert blir jeg over at det går an å opptre så råttent ovenfor Tromsø og de som investerte millioner i søknaden til byen. Folk var optimistiske og engasjerte seg enormt. Hvis det nå viser seg at Oslo skal søke OL med støtte fra idretten, blir jeg forbannet.

Hva synes du? Er det riktig å bruke så mye penger på OL i Oslo?

Olympiske leker 2018. Tromsøs kamp mot falske byråkrater i Oslo. Slik er det jeg husker kampen for snart fire år siden. Jeg har ikke glemt det, og kommer nok aldri til å glemme det. Idrettsstyret, med Tove Paule i spissen, viste sin mektige arroganse ovenfor Tromsø og hele Nord-Norge.

Kampen om de olympiske leker er igjen i gang, denne gangen fremstår det som at det kun finnes en by, nemlig vår kjære hovedstad, Oslo. Byen som arrangerte et fantastisk VM er eneste alternativ mener de selv, og idretten er enig. Det er så feil, hvorfor ble det da lagt opp til en reell kamp mellom flere byer for fire år siden? Jeg synes Oslo arrangerte et fantastisk VM og jeg er sikker på at et OL i Oslo ville blitt fantastisk, men jeg mener det neste OL i Norge bør handle om mer enn idretten. Det er ikke bare 14 dager med idrettsleker, for Tromsø og Nord-Norge er det veldig, veldig mye mer. OL vil være en vitamininnsprøytning for all næring i nord. Det er ikke snakk om å svi av noen milliarder på noen få dager med idrett. Et OL i Tromsø bør handle minst like mye om utviklingen av Nord-Norge som landsdel som lekene. Men min drøm om et OL i Tromsø er dessverre enda bare en drøm, og vil nok fortsatt være det i lang tid fremover.

Jeg kan utmerket godt forstå at folk i nord er forbannet for at Norges idrettspolitiske elite nå har lyst til å arrangere vinter-OL i Oslo i 2022. Byrådet i Oslo er villig til å bruke ca. 130 millioner kroner på å få på plass en god søknad, og målet er at et OL skal løfte hele Oslo-regionen og dessuten etablere byen som verdens vinterhovedstad. Dette skjer drøye tre år etter at den samme idrettspolitiske eliten som nå backer opp Oslo sa nei til et OL i Tromsø i 2018, fordi den økonomiske satsingen på et så stort mesterskap ville gå ut over all idrett landet rundt. Alle som følger denne prosessen skjønner jo det åpenbare, nemlig at Oslo og østlandsområdet omsider lyktes i sin kamp mot at mesterskapet skulle legges til Nord-Norge, med alle de goder som følger med, de kjemper nå i stedet for å rette OL-pengeslangen mot hovedstaden.

Prosessen som gikk i 2008 var rettferdig helt til avgjørelsen skulle tas. Idrettsstyret valgte Tromsø som søkerby hele TRE ganger. Helt til de i styret som stemte for et OL til Tromsø ble kastet. Det forundrer meg hvorfor ikke dette har fått større konsekvenser. Vi snakker om demokrati og rettferdige avgjørelser. Dette var korrupt av de store herrer i Oslo. Jeg reagerer med stor skepsis på at det ved hvert av de tre valgene var slik at enkeltpersoner i idrettens ledelse fikk lov til aktivt å motarbeide det OL-vedtaket som et flertall i Idrettsstyret hadde fattet.

Etter min mening har denne prosessen vært alt annet en rettferdig og demokratisk. Norsk idrett har liten grunn til å være stolte av dette. Den er veldig langt unna den etiske standarden toppene i norsk idrett mer en gjerne snakker om, for ikke å snakke om «fair play». Og kontrastene mellom den sentralstyret propagandaen for Oslo og den tilsvarende destruksjon av Tromsø får en svært bitter smak.

Når halve styret var kastet bestemte altså idrettsstyret seg for å si Nei til et Tromsø OL. Idrettsstyret hadde en todelt begrunnelse da de i 2008 forkastet Tromsøs OL-søknad, for det første at Norge ikke hadde råd til et OL, og for det andre at idretten måtte prioritere å ta igjen det store etterslepet på idrettsanlegg i Norge. Så kommer dette med rettferdighet inn, jeg hadde kunnet akseptere den begrunnelsen hvis det viste seg at idrettsstyret faktisk mente dette! Etterslepet på bygging av idrettsanlegg er ikke blitt mindre på de siste tre-fire årene – snarere tvert imot!

Dette handler om rettferdige prosesser, dette handler om at de vedtak vi gjør må være basert på fakta og kunnskap, ikke følelser. Tre år etter avslaget til Tromsø, så kan vi bruke milliarder av kroner på et OL, milliarder som da ble begrunnet med skulle gå til å ta igjen det store etterslepet av idrettsanlegg rundt om i Norge. Vet dere, jo mer jeg skriver jo mer irritert blir jeg over at det går an å opptre så råttent ovenfor Tromsø og de som investerte millioner i søknaden til byen. Folk var optimistisk og engasjerte seg enormt, hvis det nå viser seg at Oslo skal søke OL med støtte av idretten så blir jeg forbannet. For det er alt annet enn rettferdig, begrunnelsen til idrettsstyret i 2008 var jo da ren løgn! Tromsø og Nord-Norge har blitt holdt for narr av et hovedstadskåt idrettsstyre!

Dette handler ikke om hvorvidt et nytt vinter-OL skal arrangeres i Troms, Oslo eller andre steder. Dette handler om idrettens troverdighet, legitimitet og beslutningsmyndighet. Jeg mener man derfor skal holde på begrunnelsen fra 2008, om at man nå skal prioritere det store etterslepet på idrettsanlegg over hele landet. Først da kan idrettens ledelse ha håp om å gjenvinne respekten og troverdigheten de bør ha. Idrett er viktig for Norge, for kultur og for satsing på barn og unge. Derfor må idrettsstyret nå ta det inn over seg å prøve å opptre rettferdig og lojalt ovenfor de vedtak de allerede har gjort.

Sandra Borch

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere