Gå til sidens hovedinnhold

385 millioner ekstra på klimatiltak

Regjeringen setter av 50 millioner ekstra til ENOVA og totalt 385 millioner til klimatiltak i revidert nasjonalbudsjett.

LØVEBAKKEN (Nettavisen): Regjeringen legger fram en klimapakke som totalt beløper seg til 385 millioner når de presenterer revidert nasjonalbudsjett tirsdag formiddag.

Regjeringen vil blant annet videreføre elbilsuksessen ved å elektrifisere næringstransporten, og gir 50 millioner ekstra til ENOVA. Den totale ENOVA-støtten til satsing på nullutslipp til nytte- og tungtransporten vil dermed utgjøre 545 millioner kroner i 2019.

Nettavisen møter fire klimatopper fra regjeringspartiene, som alle sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Alle fire er svært fornøyde med klimapakken.

- Vi må kutte i alle sektorer hvis vi skal nå de ambisiøse klimamålene som vi har satt oss for Norge i 2030. Og det viser vi videre på transport, både når det gjelder næringstransport hvor det altså er en halv milliard kroner som går til at bedrifter som må transportere varene sine kan gjøre det på en mer miljø- og klimavennlig måte, sier stortingsrepresentant Stefan Heggelund (H) til Nettavisen.

- Også vil vi flytte mer gods på bane. Dette har man slitt med å få til. Nettopp fordi det har vært et vedlikeholdsetterslep på jernbane, har veitransporten vunnet over det. Vi vil ha en egen ordning for det, sier Heggelund.

I revidert nasjonalbudsjett settes det av 60 millioner kroner til den nye støtteordningen for gods på jernbane.

- Det er en løypemelding litt underveis på de satsingene som regjeringen gjør, spesielt innenfor samferdsel på bane, vei og sjø. Det er der de store utslippene ligger for oss, og det er der de store innsparingene ligger, sier stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp) til Nettavisen.

Klimafond, jernbane og hurtigbåter

Regjeringen vil også sette av 25 millioner kroner til utslippsfrie hurtigbåter med mål om at rundt 80 norske ferjer skal ha batteri om bord innen 2022.

Videre vil regjeringen legge 100 millioner ekstra på bordet til klimainvesteringsfondet Nysnø, noe som gir fondet en samlet kapitaltilførsel på 500 millioner kroner i 2019.

- Det blir spennende å se hva Nysnø klarer å gjøre med den kapitalen de nå får tilgang til, sier Halleland.

Klimafondet Nysnø er eid av staten under Nærings- og fiskeridepartementet, og har i oppdrag å sikre klimagassreduksjon gjennom investeringer i klimavennlig teknologi.

I tillegg settes det av 150 millioner kroner for fullskala CO2-håndtering.

- Dette viser bredden som vi satser på. Det er særlig næringstransporten som er viktig nå. Det er viktig å gjenta den suksessen som vi har hatt på personbil. Dette har mye med infrastrukturen å gjøre for at tungtransporten skal kunne ta del av utslippskuttene. De er helt avhengig av at vi har ulike påfyllingsstasjoner, sier stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) til Nettavisen.

- Det er ladeinfrastrukturen som nå er krevende å få på plass. Nå putter vi på penger for å få fart på det, sier Kjenseth.

- Bedre insentiver og større gulrøtter

Tore Storehaug (KrF) sier at den ikke-sosialistiske siden av norsk politikk har lenge vært enige om mye i norsk klimapolitikk.

- Blant annet at vi skal legge til rette for at det blir bedre insentiver - større gulrøtter - for dem som tar de miljøvennlige valgene, sånn at vi får omstilt klimasamfunnet vårt til den dagen vi skal klare oss uten oljen. Dette budsjettet følger opp på en god måte, sier Storehaug til Nettavisen.

- Det er ekstra gledelig at vi får til noe når det gjelder de ropene som kommer fra rederinæringen, som etterlyser større politisk vilje for å satse på grønn skipsfart. Der skjer det mye bra, sier Storehaug og henviser til satsingen på hurtigbåtene.

Flyskam og omstilling i luftfarten

Det er ingen stor hemmelighet at én av utslippsverstingene er luftfarten. Begrepet «flyskam» har fått enorm oppmerksomhet i nabolandet Sverige, og har den siste tiden fått noe spalteplass også her i Norge. Heggelund sier at regjeringen er på ballen når det gjelder omstillingen i luftfarten.

- Omstillingen i luftfarten er i gang. Vi sier at det skal være et omsetningskrav på biodrivstoff i luftfarten. Vi har også sagt at vi skal ha elektrifisert norsk luftfart. I 2025 skal vi ha el-fly på plass i Norge. I 2040 skal alle innenriksflyruter være elektrifisert. Her skjer det en omstilling, og her må myndighetene også bidra, og det viser vi også at vi gjør, sier Heggelund.

- Men det må være en etterspørsel på el-fly i markedet. Og jeg tror nok denne flyskammen kan bidra til en større etterspørsel etter mer klimavennlige løsninger innen luftfarten. Og så kan man mene hva man vil om den (flyskammen red.anm.). Jeg synes ikke en vanlig familie som drar på ferie skal skamme seg over det, sier han.

Kommentarer til denne saken