*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

39.000 kommunale lovbrudd uten konsekvenser?

Lan Marie Berg og Raymond Johansen.

Lan Marie Berg (MDG) og Raymond Johansen (Ap) har hatt mye å stri med i saken om omfattende brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune. I morgen er det åpen høring i Oslo bystyre om de kommunale lovbruddene. Foto: Vidar Ruud/Trond Lepperød (NTB/Nettavisen)

Lite tyder på at Oslos politiske ledelse har tatt kommunens rolle som en stor og seriøs arbeidsgiver på alvor.

Av Anne Haabeth Rygg, nestleder i Finansutvalget og nestleder i Oslo Høyres bystyregruppe

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Det er mellom 2017 og 2019 registrert til sammen 260.000 brudd på Arbeidsmiljøloven (AML) i Oslo kommune. Det er i hovedsak snakk om for mye overtid, for lite hviletid mellom vaktene og for mye søndagsarbeid.

Lite tyder på at Oslos politiske ledelse har tatt kommunens rolle som en stor og seriøs arbeidsgiver på alvor.

NRK-avsløringer

Det er NRK som står bak avsløringene som har ført til full granskning fra både Arbeidstilsynet og kommunerevisjonen. Oslo kommunes internrevisjon har også gjennomgått tallene og funnet at mellom 70 og 85 prosent av lovbruddene faller innenfor det lovverket tillater, dersom det på forhånd hadde vært gjort avtale med de tillitsvalgte om for eksempel ekstra overtid og søndagsarbeid.

Gunnar Stavrum: Raymond Johansen tar ikke ansvar når han bagatelliserer tusenvis av lovbrudd

Til Dagsavisen sier Raymond Johansen at han er glad for at 85 prosent av lovbruddene i Oslo kommune likevel kan ha vært lovlige, og for at rapporten han selv har bestilt viser at omfanget av brudd på arbeidstidsbestemmelsene er betydelig lavere enn hva som har framkommet i offentligheten.

39.000 særlig alvorlige lovbrudd

Det forstår vi godt. Samtidig konkluderer internrevisjonens med at 15 prosent av lovbruddene er «særlig alvorlige.»

Det innebærer at byrådet med Raymond Johansen i spissen har gjort seg skyldig i 39.000 særlig alvorlige AML-brudd.

Etter søppel-kaoset i Oslo for snart fire år siden er den daværende eieren av søppelselskapet Veireno i høyesterett dømt til 120 dagers fengsel som øverste ansvarlig for selskapets 1080 AML-lovbrudd - 580 av dem på oppdrag for Oslo kommune.

Les også: Private lovbrytere må i fengsel, mens de ansvarlige politikerne slipper unna straff

Byrådet har med andre ord gjort seg skyldig i 67 ganger flere alvorlige brudd på AML enn Veirenos tidligere eier. Hvis så mange flere lovbrudd ikke får noen konsekvenser, utfordrer det folks rettferdighetssans.

Klikk på bildet for å forstørre. Anne Haabeth Rygg.

Anne Haabeth Rygg. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen (Høyre)

Lovet bot og bedring

Da Oslo kommune i februar 2017 overtok ansvaret for søppelinnhentingen, fordi Veireno var konkurs, forsikret byrådsleder Raymond Johansen at AML-brudd er uakseptabelt i Oslo kommune hvor det er nulltoleranse for den type lovbrudd.

Ved at Oslo kommune overtok arbeidsgiveransvaret for de som hadde jobbet for Veireno «vil vi kunne følge dem opp mye mer direkte og være mye mer sikre på at arbeidsmiljøloven ikke brytes» sa byråd Lan Marie Berg og understreket at «Oslo kommune ikke er et selskap som systematisk bryter arbeidsmiljøloven».

Les også: - Nettavisens sammenlikning av Oslo kommune og Veireno er tendensiøs og feilaktig

Åpen høring i bystyret

Snart fire år og 260.000 mer eller mindre alvorlige lovbrudd senere, hvorav 15.000 i byråd Bergs egne etater, er det fredag 18. september åpen høring i Oslo bystyre om de kommunale lovbruddene.

Hvordan kunne lovbruddene kunne fortsette i stor skala, selv etter byrådets garanti om nulltoleranse for denne type lovbrudd, er selvsagt et av spørsmålene bystyret ønsker å få gode svar på.

Her kan du lese mer om Arbeidsmiljøloven.

En høring er ingen rettssak. I et demokrati er det slik at om innbyggerne ikke er fornøyd med jobben politikerne gjør, så stemmer de bare på noen andre. I dette tilfellet har velgerne ikke fått den muligheten fordi byråd Berg har gjort alt for å unngå at 15.000 AML-brudd i hennes egne etater ble kjent før valget i september i fjor.

Kjente til problemene

Allerede i april 2018 ble hun informert om over 120 AML-brudd hos Energigjenvinningsetaten. I oktober 2018 ble hun orientert om at det totale antall lovbrudd var oppe i 557, omtrent like mange som Veireno-eierne ble dømt til fengsel for.

Nettavisen Pluss: Spår vill prisvekst: Ekspertene er ikke i tvil om hvilke Oslo-områder du bør investere i

13. februar 2019 får hun vite at tallet har økt til 730. Fem dager senere gav hun revisorselskapet PWC i oppdrag å granske etaten, og de fikk god tid på seg.

Til bystyret forklarer hun at PWC var engasjert blant annet fordi «det kan ha skjedd brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser.» Bystyret ante fred og ingen fare.

Senere har hun nektet å svare på spørsmål om hva hun visste ved å henvise til den pågående undersøkelsen og at tallene var usikre. Det viste seg etter hvert at hun også hadde holdt tilbake viktig og svært relevant informasjon til NRK og Arbeidstilsynet.

Klikk her for å se hele rapporten om Energigjenvinningsetaten

Seks uker etter valget var PWC-rapporten klar og viste det byråden hadde visst hele tiden, men det var ikke 730 AML-brudd. Det var 731.

Å trenere en skandale

«Her er det ikke noe å misforstå. Byrådens avdeling har forsøkt å trenere en skandale», konstaterte styreleder i skribent- og ytringsfrihetsorganisasjonen Norsk PEN Kjersti, Løken Stavrum.

Hadde omfanget av AML-brudd-saken blitt kjent før valget kunne det ha påvirket valgresultatet.

Hvor mye eller lite får vi aldri vite. Velgerne får uansett ikke anledning til å ta stilling til dette før i 2023.

Nå blir det opp til de 59 medlemmene av bystyret, basert på svarene de ulike byrådene gir, om 39.000 særlig alvorlige AML-brudd skal få konsekvenser for dagens byråd eller ikke.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.