*Nettavisen* Nyheter.

Mina Bai

40 år siden Khomeinis revolusjon - med hjelp fra USA?

VENDEPUNKT: Graderte dokumenter antyder at ayatollah Khomeini fikk hjelp av amerikanerne.  Foto: Campion (AP)

Neste uke er det 40-årsjubileum for den islamske revolusjonen i Iran. Vesten har et enkelt, utopisk og venstrevridd bilde av maktovertakelsen - om et frihetselskende folk som tok til gatene og veltet eneveldet.

Dette er en meningsartikkel av Mina Bai

Men var historien om revolusjonen så enkel?

I løpet av 40 år er det kommet mange vitnemål og selvbiografier som tegner et annet bilde av det som skjedde. Allikevel forsetter vestlige mediers narrativ å vinkle og fordreie sannheten.

Lenge har jeg ventet på en historie om Sjahen som stikker dypere enn enevelde, ettpartisystem, korrupsjon og at han var de rikes hersker. Selv om min far på intellektuelt grunnlag var imot sjahens enevelde, og selv om jeg er tilhenger av demokrati, føler jeg at bildet må nyanseres.

Historien om revolusjonen og sjahen er mye mer enn det som kommer frem. Jeg har valgt å dele min historie om revolusjonen i Iran i tre. Det første dreier seg om Sjahen.

Klikk på bildet for å forstørre.

SJAHEN HOS KONGEN:  27. mai 1961. Sjahen av Persia (Iran) med dronning Farah Diba, besøker Norge i mai 1961. Her sammen med  kong Olav og prinsesse Astrid.   Foto: NTB / SCANPIX

Del I – Sjahen

Sjahen blir i vestlige medier karikert som en viljeløs, amerikansk nikkedukke. Det skyldes delvis at han i ung alder kom til makten etter et amerikanskstøttet kupp. Han tok makten etter Mosadegh som nasjonaliserte iransk olje i 1951.

Etter maktovertagelsen ble iransk olje utvunnet av et konsortium bestående av mektige, vestlige selskaper, Shell og Exxon for å nevne noen.

Iran fikk halvparten av inntektene. Dette fortsatte til 1973, og sjahen var ganske lei av konsortiets utnyttelse av landet. I en tale samme år sa en sint Mohammad Reza at han ikke ville forlenge konsortium-avtalen i 1979. Dette sendte sjokkbølger gjennom oljeselskapene, de mente avtalen skulle gjelde minst 15 år lenger. Merkelig nok kom revolusjonen samme år.

I løpet av sitt 38 år lange styre hadde Mohammad Reza blitt besatt av nasjonalisme. På slutten begynt han å kritisere Vesten. Dette falt ikke i god jord hos amerikanerne og deres allierte. Demokraten Carter ville ha sjahen vekk. Han var opptatt av «menneskerettigheter», men kanskje tenkte han at en «åndelig mann» som Khoemini var lettere å herse med.

I en rekke graderte dokumenter som BBC farsi har publisert, og som resulterte i en artikkel i The Guardian i 2016, står det at Khomeini sto i kontakt med amerikanerne og ville ha deres forsikring om at den iranske hæren ikke skulle forhindre revolusjonen.

Klikk på bildet for å forstørre.

SJAHEN PÅ SKI:  Sjahen av Persia og Farah Diba besøkte OL-byen Innsbruck i 1964. Her er Farah Diba med sin skilærer. Foto: Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / Scanpix

Denne forsikringen later til å være gitt, selv om Carter-administrasjonen har benektet det eller nektet å prate om det. Carters ambassadør i Iran William Sullivan, kalte Khomeini en Gandhi-figur, Carters FN-ambassadør mente Khomeini burde hedres som en helgen.

Disse amerikanske feilslutningene er en av årsakene til at Khomeini kom lett til makten, selv om han hadde vist svært destruktive og fundamentalistiske tendenser.

Da sjahen flyktet fra Iran vinteren 1979, ble hans statsminister Bakhtiar, innsatt. Han var imot både sjahen og Khomeini og tidligere medlem av partiet som hadde nasjonalisert iransk olje etter annen verdenskrig.

Ingenting skremte den sekulære og intellektuelle Bakhtiar som hadde studert i Frankrike, mer enn religiøs fascisme. Under hans styre, i 37 dager, hadde Iran for første gang totalt fri presse og alle politiske fanger ble løslatt. Han advarte nasjonen mot presteskapets mørke hensikter, og for å forhindre det, var han villig til å ta hæren i bruk.

Men to generaler, Fardoost og Gharebaghi, var trofast mot Khomeini, og kanskje med amerikanernes hjelp, erklærte hæren seg nøytral. Bakhtiar var sjanseløs. Selv etter at Bakhtiar flyktet til Frankrike var han ikke immun. Han ble hugget i hjel av menn som viste seg å jobbe for det iranske regimet. Det skjedde i Paris.

Nesten ingen i Vesten snakker om Sjahens enorme reformer for å gi kvinner rettigheter. Det var han som ga iranske kvinner stemmerett. Hans familielover ga kvinner foreldrerett og rett til å be om skilsmisse. Loven satte aldersgrense på 18 år for ekteskap for jenter, forbød flerkoneri og sigheh (en slags religiøs prostitusjon).

Reformer som disse i et patriarkalsk samfunn som i hundrevis av år var blitt manipulert av sjia-religiøse geistlige, var ikke lett å gjennomføre. Den sterkeste motstanden kom, pussig nok, fra Khomeini. Etter revolusjonen ble alle disse lovene omgjort.

Klikk på bildet for å forstørre.

REVOLUSJONSARMEEN: he Den islamske republikanske hæren bærer plakater av ayatollah Khomeini gjennom gatene under den islamske revolusjonen.  Foto: Keystone/Getty Images

Det er ikke uten grunn at mange unge iranere fremdeles ser på sjahen som sin konge. Den yngre generasjonen er totalt frarøvet individuelle friheter som deres foreldre engang hadde. Det er ikke uten grunn at demonstranter nylig ropte navnet til sjahens far og sønnen i gatene.

Mohammad Reza ga ikke politisk frihet, det var en av hans største feil. Men folket hadde store individuelle friheter. Han begrenset ikke de religiøse, vi hadde både òg, disko og moskeer, kvinner med og uten hijab. Han var den eneste i iransk postislamske historie som har gitt totalt religiøs frihet til kristne og jøder.

Også bahai’er, som har vært en svært forfulgt minoritet, fikk religionsfrihet. Olympiastadion, skianlegg, fabrikker, vannkraft, boligkomplekser som sjahen grunnla – var de beste og eneste i Midtøsten. Han avskaffet føydalismen i landbruket. Universitetet i Teheran med fakulteter for tannlege- og legeutdanning, jus og fremmedspråk – og det nasjonale universitetet i Teheran (Beheshti) ble bygget i sjah-tiden. Han ga fattige studenter lommepenger og stipendier for å studere i Europa og USA.

I stedet å vise «Bakhtiar 37 dagers total frihet» som er en av de meste sette dokumentarene om Iran, velger NRK å vise en dokumentar som latterliggjør sjahens feiring av gamle momenter i persisk historie. Det ser ut at vestlig media ikke gir slipp på sine fordommer, selv etter 40 år med Khomeinis elendige arv.

Fortsettelse følger …

Kilder:

(New York Times- Iran tells Oil Consortium Pact will not be renewed- 24 jan 1973)

(The Guardian- US had extensive contact with Ayatollah Khomeini before Iran revolution, june 2016)

(Jpost- Father of the Iranian revolution, June 20, 2007)

(https://www.reddit.com/r/iran/comments/3dqrqo/37_days_a_documentary_on_shapour_bakhtiars_37/- 37 days of total freedom Bakhtiar)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.