Ferske tall fra SSB viser at andelen uføre i 2020 var på hele 370.000 personer.
I 2013 gikk Erna Solberg ut med en målsetting om at vi skulle få færre uføre og flere uføre i delvis jobb. Dette målet er ikke nådd.
I dag er 10 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder allerede uføre. Tallene viser en særlig økning blant den yngre generasjonen.
- Det er en systemsvikt når Norge får 50.000 flere uføre på 8 år, og ikke minst er det en systemsvikt når så mange unge folk under 30 år blir skrevet som uføretrygdet. Det er et stort samfunnsproblem, sier Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Nils Kristen Sandtrøen.
Tydelig økning
Tilsvarende tall fra NAV viser samme tendens.
NAVs rapport viser at det var 357.563 uføre i utgangen av 2020. Det er en økning på 51.675 fra 2013, hvor det var beregnet 305.888 uføre i utgangen av året.
I følge SSB var dette antallet 60.000 i samme tidsrom. Rapportene har brukt noe ulike regnemetoder, men begge viser en tydelig økning i antall uføre.
Dagsavisen omtalte også at Erna Solbergs målsetting om å redusere antallet uføre og øke antallet uføre i delvis arbeid så ut til å ryke.
Les også: Stikk i strid med egne mål: Over 50.000 flere uføre under Solberg
- For Norges velferdsstat er disse tallene urovekkende. Vi trenger at befolkningen er i arbeid for at vi skal kunne sikre velferdsstatens ressurser gjennom inntekt, helsevesen og pensjoner. I dag er det så mange utenfor arbeidsmarkedet i arbeidsfør alder at det ikke kan bæres på sikt for velferdsstaten, sier Sandtrøen til Nettavisen.
Studenter sliter med å finne bolig til studiestart: - Boligmarkedet er i ferd med bli en ulikhetsmaskin
Flere unge
I følge tallene fra SSB er gruppen mellom 25-54 år årsaken til den markante økningen. Tallene viser at det er en nedgang i andelen uføre mellom 62 og 67 år, og en stabil utvikling blant befolkningen mellom 51 og 61 år.
Sandtrøen sier til Nettavisen at flere unge sliter med å få et fotfeste innenfor arbeidsmarkedet. Han mener landet må få en bedre politikk, der flere forplikter seg til å følger opp unge og sørger for at de får arbeidserfaring.
- Dagens samfunn skriver ut uføretrygd for ofte for unge med lettere psykiske lidelser. Arbeid er den beste medisinen for unge folk i denne gruppen, sier Sandtrøen til Nettavisen.
Han legger også til at han mener tallene er unaturlig høye.
- Norge er et av de landene som har gjennomsnittlig god helse blant befolkningen. Derfor er det rart at så mange plutselig ikke skal kunne jobbe. Derfor er det åpenbart en systemsvikt, sier Sandtrøen til Nettavisen.
Sandtrøen mener hele systemet for uføre burde legges om, slik at man heller investerer mer i de unge tidligere. I tillegg understreker han at NAV må rustes bedre, sånn at de kan hjelpe unge i risikogruppen. På denne måten ønsker Arbeiderpartiet å sikre et system der de som holder på å falle utenfor, får en fot innenfor arbeidslivet, avslutter Sandtrøen.
Les også: Kampen om å komme seg over den magiske sperregrensen: – Alle ser at dette er lite demokratisk
Relativt få arbeidsledige
Den sittende regjeringen får mye av skylden for økningen i antall uføre. Likevel mener Stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, at dette er en økning som startet lenge før den borgerlige regjeringen tok over makten.
Hun mener andelen som står utenfor arbeidslivet i Norge er relativt liten sammenlignet med andre land. Det som er forskjellen fra Norge og mange andre land er at det er få arbeidsledige, men en større andel som mottar helserelaterte ytelser, understreker Westgaard-Halle.
- Summen av mottakere på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd var nesten lik i 2013 og 2020. Det finnes ingen enkelt årsak, de som er uføre står alle i ulike situasjoner og derfor har behov for ulik type oppfølging, sier Westgaard-Halle til Nettavisen.
Westgaard-Halle mener de som er syke skal motta den ytelsen de har krav på. Der Sandtrøen mener det blir gitt ut for mange uføretrygder i den norske befolkningen, mener Høyre-politikeren at:
- Er man syk, så er man syk.
Samtidig er hun enig i at det kan være enkelte utfordringer med personer som har helseproblemer relatert til psykiske lidelser. Både Ap og Høyre er enige om at unge med lettere psykiske lidelser vil kunne oppleve en bedre utvikling av å bli inkludert i arbeidslivet.
Les også: Rotevatn avfeier ulikhetskrise: – Det er overdrevet
De ønsker også at NAV skal inkluderes for en tidligere satsning i skole og barnehage.
- Unge som har eller står i fare for å falle ut av skoleløpet må få tidlig oppfølging, slik at problemene tas tak i før de de vokser seg store og veien tilbake til utdanning eller arbeid blir for lang, sier Westgaard-Halle til Nettavisen.