RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

500 kroner - på fire måneder

Foto: Lis M. Homdal
Sist oppdatert:
«Jon» (31) ble uteligger for fire måneder siden. - Jeg har kun fått 500 kroner i støtte hittil, sier han.

Mandag skrev Nettavisen om en uteligger som lå livløs på gata på Grünerløkka. Han var da gjennomvåt, og gradestokken viste null grader.

Flere sjokkerte forbipasserende kontaktet Oslo-politiet – til ingen nytte.

- De sa til både meg og de andre: «Bare la han ligge, han fryser ikke i hjel», fortalte en av personene.

Les mer:- La han ligge, han fryser ikke i hjel

Han lå der i en drøy time, uten at politi, ambulanse eller Oppsøkende tjeneste kom til stedet og tok ansvar.

Saken har opprørt Nettavisens lesere, og skapt en storm med tilbakemeldinger.

Nettavisen tok derfor turen bort til Blå Kors i Hausmanns gate i Oslo onsdag morgen, for å høre hvordan livet på gata er.

Her kommer flere uteliggere og rusavhengige hver dag for en matbit. Livet er ikke lett for mange her, og Nettavisen tok en prat med av gjestene.

- Jeg er 31 år, og har ikke hatt noe sted å bo på fire måneder, sier en mannlig gjest som ønsker å være anonym. Vi gir han navnet «Jon».

På gata i 4 måneder
Jon forteller at hans rusproblemer startet med hasj som 18-åring, men har likevel greid å holde seg oppe ved å ha jobb og passe på å gå pent kledt.

Jon ble uteligger for fire måneder siden. Før det bodde han sammen med eks-kjæresten og deres to barn.

Inntil da hadde han en godt betalt jobb som selger, men mistet førerkortet for noen måneder siden. Dermed mistet han også jobben.

- Jeg kontaktet NAV for hjelp til bolig og penger. Men jeg har kun fått rundt 500 kroner hittil for å handle mat, sukker Jon.

Han forteller at han hele tiden har tjent til livets opphold.

- Det viste seg at dersom du har hatt en god jobb og tjent dine egne penger, så bør du for all del ikke bli ufør. Jeg får jo ikke det jeg trenger fra NAV nå, fordi de ser på hva jeg tjente i fjor. De har spurt meg om hvorfor jeg ikke sparte noe av pengene, men jeg har jo barn og mye gikk til dem, sier Jon.

Han forteller at han ble lovet hjelp av en person på NAV.

- Men hver gang jeg ringer og spør etter vedkommende, så er hun ikke til stede. Er det slik det skal være i verdens rikeste land? Vi som er her, opplever at vi bor i et u-land, sier Jon.

Jon forteller at på NAV møtte han et virvar av papirarbeid.

- Der har de skjemaer hvor man skal svare på alt mulig. Jeg blir så forvirret av alle papirene man skal fylle ut. Den forvirringen bidrar også til at man ikke får den hjelpen man trenger, sier Jon.

Vegrer seg for å tigge
Jon forteller at han har litt for mye stolthet til å spørre om hjelp fra venner.

- Jeg har en snill bestemor da, som har gitt meg en del penger. Men jeg kan jo ikke få alt jeg trenger av henne heller, sier Jon.

Han legger til: - Jeg er litt fersk i dette gamet, med det å være uteligger. Så jeg vet ikke helt hva som skjer med meg framover.

Jon vegrer seg for å tigge penger.

- Jeg skulle gjerne ha hatt ett ord eller to med en sentral politiker. Det er nemlig ikke lett å være norsk i Norge uten jobb. Å havne i et uføre kan skje hvem som helst. Slik det er nå, føler jeg at det ikke nytter å spørre om hjelp.

- Mange hjemløse i Oslo
Virksomhetsleder ved Blå Kors, Jostein Hågan, forteller til Nettavisen at de en dag foretok en undersøkelse blant sine gjester i Hausmanns gate i februar 2008, hvor de spurte dem om bosted. Hver dag er det rundt 200 gjester.

- 30 prosent svarte da at de var uteliggere. Mange av dem hadde vært uten bosted i lang tid. Jeg tror det finnes mørketall her, sier Hågan.

Han forteller at de husløse ofte må reise til hjemkommunen for å få hjelp.

- Dette er et stort problem, for de reiser jo til Oslo. Her er det gjerne rimeligere rusmidler. Dermed faller disse personene mellom to stoler, påpeker Hågan.

Han forteller at det også er mange som tilhører Oslo kommune, som ikke får den hjelpen de trenger.

- De gjør jo alt for å ikke sove på gata om vinteren. Men det er jo ikke mange steder å gå. Det er så typisk for disse menneskene at de prøver å finne seg et varmt sted å sove om natten. Det kan være i parkeringshus, eller at de ringer på i bygårder og later som om at de er pizzabud for å sove på loftet eller i kjelleren. Men det går jo ikke i lengden. Da blir man henvist til å sove for eksempel under en bru, eller ved ventilasjonsanlegg som blåser ut varmluft. I tillegg blir de hele tiden jaget bort fra sted til sted, forteller Hågan.

Han legger til: - Det er et beintøft liv, det å være uteligger.

- Mange kastes ut på gata
Hågan forteller at det er mange som kastes ut fra hospitsene, enten på grunn av brudd på reglene, eller på grunn av rene misforståelser.

- En person fortalte meg nå nettopp, at en hadde stjålet nøkkelkortet hans på hospitset. Denne mannen hadde da tatt seg inn på rommet hans, og stjålet alle tinget og solgt de videre, forteller Hågan.

Vedkommende ble rasende da han fant ut av at tingene hans var stjålet.

- Han banket da opp denne fyren som hadde stjålet fra han. Problemet da, var at han selv ble kastet ut for å ha banket opp fyren, forteller Hågan.

Han legger til: - Han her ville jo ikke ha trøbbel, men slike personer kommer gjerne i trøbbel på grunn av omstendighetene rundt.

Hågan forteller at det finnes lange ventelister for bosted.

- Det har blitt gjort en del, og politikerne har fått øynene opp for problemet. Men det trengs en undersøkelse på hvor mange uteliggere som finnes i Oslo, for å finne ut av hvor mye ressurser som trengs. Slik det er nå, er det mange som faller mellom to stoler. Tilbudet kunne nok ha vært bredere, sier Hågan.

- Her bryr noen seg
- Jeg vet ikke hvordan jula blir for meg. Jeg vil ikke tenke på det, sier Jon.

Han skryter av folkene på Blå Kors.

- Hadde det ikke vært for dem, så hadde jeg ikke orket å leve. Det er noen her med livserfaring, og jeg opplever at det er faktisk noen som bryr seg, sier Jon.

Han legger til: - Det er helt rått at det finnes steder som dette, hvor folk kan komme og få mat. Og det er fantastisk at dette gjøres av frivillige mennesker.

- Finnes hyggelige vektere
- Det var kaldt i natt. Men heldigvis finnes det noen hyggelige vektere på parkeringshusene som lar oss bli, så lenge vi rydder opp etter oss, forteller Jon.

Jon er meget usikker på hvordan han skal takle hverdagen framover.

- Det er ingen drømmesituasjon. Jeg aner ikke når jeg får et bosted igjen. Det kan være lenge til det, sier han.

Ved siden av Jon har en 20 år gammel jente sovnet. Hun bruker skulderen til Jon som støtte.

- Hun er ung, og hun er her fordi jeg har passet på henne i natt. Du leser vel avisene, om alle voldtektene? Det er jo ikke trygt for unge jenter på gata å sove alene, sier Jon.

Han kikker rundt seg og på den sovende jenta.

- Vi som er her, må jo ta vare på hverandre.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere