*Nettavisen* Nyheter.

708 megatonn CO2 «opp i røyk» - venter på 200 millioner fra Norge

Indonesiske brannmenn forsøker å slukke en torvmyr-brann på øya Sumatra.

Indonesiske brannmenn forsøker å slukke en torvmyr-brann på øya Sumatra. Foto: Abdul Qodir (AFP)

Torv- og skogbranner i Indonesia har frigjort enorme mengder med CO2. Samtidig venter landet på den første klimautbetalingen fra Norge.

Torv- og skogbranner i Indonesia har forårsaket langt høyere CO2-utslipp enn mengden utslipp som ble forårsaket av Amazonas-brannene i sommer. Det viser målingene til EUs Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS).

Branner i Indonesia har i år frigjort og pumpet ut det som tilsvarer 708 millioner tonn (megatonn) med CO2 i atmosfæren.

Les også: Ny studie: Det er én ting europeere frykter mer enn terror, arbeidsløshet og innvandring

Til sammenligning har skogbrannene i Amazonas, som har fått langt mer pressedekning, forårsaket utslipp på anslagsvis 579 millioner tonn med CO2 for hele Brasil.

Til sammenligning hadde Norge et utslipp på 52 megatonn i 2018.

Nesten dobbelt så høyt utslipp

Om en tar utgangspunkt i utslippene i Amazonas-regionen alene, var utslippene i Indonesia nestet dobbelt så høyt for en tilsvarende lang periode.

- Det totale utslippet for hele Brasil i tidsperioden 1. januar til 15. november i 2019, var 579 megaton. For Amazonas-regionen er det et estimert utslipp på 392 megaton for samme periode. Fra 1. januar til 31. oktober var det et totalt utslipp på 366 megaton i Amazonas-regionen, skriver kommunikasjonsrådgiver Nuria Lopez ved Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) i en e-post til Nettavisen.

Mange av brannene i Indonesia startet etter at bønder tente på skog for å rydde unna områder til landbruk, skriver Bloomberg. De verst rammede områdene er øyene Sumatra og Borneo. Ødeleggelsene ble forverret grunnet en forlenget tørkeperiode, og dermed en utsettelse på regntiden.

Utslippene i Indonesia er de høyeste siden voldsomme skogbranner herjet landet i 2015. Brannene i 2015 frigjorde 1.286 millioner tonn med CO2. Indonesiske myndigheter har estimert at skogbrannene i 2015 forårsaket økonomiske tap på 16 milliarder dollar.

Klimautbetalinger fra Norge

Siden den gang kan Indonesia vise til en langt bedre utslippshistorikk. Tidligere i år bekreftet indonesiske myndigheter at det har vært en vesentlig reduksjon i klimautslipp fra avskoging i skogåret (fra 1. august til 31. juli) 2016 til 2017. Det innebærer at Norge skal utbetale penger til Indonesia for redusert klimautslipp.

Norge og Indonesia inngikk samarbeidet i 2010, og for første gang blir det aktuelt for Norge med resultatbaserte utbetalinger for reduserte utslipp til Indonesia i skogåret 2016-2017. Den første utbetalingen vil være på om lag 200 millioner kroner for fem millioner tonn med redusert CO2-utslipp.

Det reduserte utslippet må verifiseres av en tredjepart før utbetalingen kan finne sted. Det er ventet at utbetalingene skjer til våren neste år.

Klikk på bildet for å forstørre. Torvmyr er ekstremt karbonrikt og frigjør store mengder CO2 når det brenner.

Torvmyr er ekstremt karbonrikt og frigjør store mengder CO2 når det brenner. Foto: Abdul Qodir (AFP)

Ingen klimakroner for bevaring av torvmyr

Mye av årets utslipp i Indonesia skyldes torvmyr som brenner. Om lag en fjerdedel av de brente områdene besto av torvmyr, ifølge Mongabay. Torvmyr er ekstremt karbonrikt og frigjør store mengder CO2 når det brenner. Denne typen CO2-utslipp er imidlertid ikke grunnlag for Norges resultatbaserte utbetalinger.

Klima og miljødepartementet opplyser til Nettavisen at Norge og Indonesia er i dialog om å inkludere reduksjon i CO2-utslipp fra torvmyr i framtidige resultatbaserte utbetalinger.

- Indonesia har hatt høye utslipp fra avskoging og fra drenering og branner i torvmyr. Etter de store brannene i 2015 tok indonesiske myndigheter et krafttak for å forhindre at det skulle brenne så mye igjen. Mye av innsatsen har vært vellykket, men brannene i august viser at jobben ikke er ferdig. Norge støtter Indonesia sitt arbeid med å ta vare på torvmyr, og dette vil være en viktig del av vårt bilaterale samarbeid også framover, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i en uttalelse til Nettavisen.

Klimautbetalingene fra Norge skjer etterskuddsvis, og det er dermed for tidlig å anslå hvordan årets skogbranner vil påvirke de resultatbaserte utbetalingene for redusert utslipp for skogåret (fra 1. august til 31. juli) 2018-2019.

Klikk på bildet for å forstørre. Røykskyene fra skogbrannene og torvmyr-brannene har påvirket flytrafikken i regionen, i tillegg til at tusenvis av mennesker er blitt rammet av luftveissykdommer.

Røykskyene fra skogbrannene og torvmyr-brannene har påvirket flytrafikken i regionen, i tillegg til at tusenvis av mennesker er blitt rammet av luftveissykdommer. Foto: Adek Berry (AFP)

Frigjør enorme mengder CO2

Bevaring av torvmyr er som tidligere nevnt ikke en del av avtalen mellom Norge og Indonesia, selv om drenering og branner i torvmyr frigjør store mengder med CO2.

Indonesia har store områder med torvmyr som tidligere har blitt nedprioritert i jordbrukssammenheng grunnet lite fruktbar jord.

- Men på grunn av økt etterspørsel på landområder, spesielt for store plantasjer som produserer palmeolje, papirmasse eller papir, leter folk etter all slags land som er tilgjengelig, sier forsker ved Universitetet Malaya i Kuala Lumpur, Helena Varkkey, til Australian Broadcasting Corporation, ifølge Mongabay.

Les også: Drastisk spådom: Amazonas er farlig nær «vippepunktet»

- Disse områdene er langt unna byer, og det er lite håndheving av loven der. Så disse områdene er lett tilgjengelig, og straks de besitter områdene, kan de gjøre hva de vil med dem, sier Varkkey.

CO2-utslipp knyttet til produksjon av ett tonn med palmeolje som er dyrket fram på drenert torvmyr, er 20 ganger høyere enn utslippene som knyttes til forbrenning av et tonn med bensin, uttalte Marcel Silvius ved organisasjonen Wetlands International i en artikkel i 2009.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.