Når asylsøkere har status som skjermede personer, betyr det at verken ansatte i UDI, politiet, Kripos, Justisdepartementet eller Skattedirektoratet får tilgang til opplysninger om dem, med mindre man er direkte involvert i saksbehandlingen.

UDI hadde i fjor 775 søknader fra skjermede personer til behandling, skriver Aftenposten.

Asylsøkere som får status som skjermede personer, får også alias, og UDI-ledelsen må godkjenne opplegget. Dokumenter skal oppbevares i egne låste skap.

Ifølge avisen ligger ofte mange av de mest sensitive sakene i norsk asylpolitikk bak det store antallet skjermede asylsøkere. De fleste som får denne statusen, er overføringsflyktninger. Ofte er norske diplomater direkte involvert i disse sakene. Tidligere har irakere utgjort en stor del av denne gruppen asylsøkere, men nå består gruppen av mange afghanere.

Kommunikasjonsdirektør Ingeborg Grimsmo i UDI opplyser at det tidligere har lekket ut saker i mediene som ikke skulle ut, og at ansatte er blitt tatt for å stå bak lekkasjene. Det er derfor viktig å beholde kontroll på sensitive opplysninger, forteller hun.

(©NTB)