*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Å skulke redder ikke klimaet

Roy Steffensen:

Lederen av utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen mener vi trenger våre fremtidige ingeniører og forskere på skolebenken for å forme et bedre samfunn. Foto: Carina Johansen (NTB scanpix)

Jeg er glad for alle som engasjerer seg i samfunnsspørsmål. Men jeg er ikke tilhenger av at det skal være fritt frem å skulke for å markere sine synspunkt.

Av Roy Steffensen (Frp), leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget

Tvert imot. Skal vi forme et bedre samfunn så trenger vi at morgendagens ingeniører, biologer, fysikere, økonomer er enda bedre enn de vi har i dag. Da er skolen rett sted å være.

Skolen er ikke et hinder for engasjement. Men jeg finner det rart at man av alle ting velger å prioritere bort skoletimene, når uken har så mange tider man også kunne og burde vist engasjement. Når en del elever i dag likevel velger å skulke skolen, er det riktig at de må ta konsekvensene av det i form av ulovlig fravær.

Jeg hører noen si at akkurat deres sak er spesiell og må få unntak. Vel, vi har en rekke forskjellige samfunnsspørsmål som ungdom engasjerer seg i, som for eksempel homofiles rettigheter, bistand, atomvåpen, flyktninger og innvandring, for å nevne noe. Vi kan ikke ha doble standarder, der man godtar skulking for en god sak, men ikke for andre. Vi er nødt til å likestille, og da må regelverket praktiseres strengt, ellers kan det bli mye fravær for mange gode formål.

Å engasjere dere i organisasjoner og politiske partier vil være bedre enn å gå glipp av undervisning, for det siste vil bare ramme dere ved eksamen. I politiske partier får man påvirke hva dem skal mene og hvilken politikk som skal føres. Delta i demokratiske valg, enten dere velger å stille til valg selv eller bare vil bruke stemmeseddelen. Det er slik man er med på å bestemme hvilken politikk som skal føres. Politikk avgjøres av de som er til stede, og ungdom er dessverre dårligst på å møte opp i valglokalene.

Så håper jeg alle lærerne som nå engasjerer seg bruker tid til å gi balansert bakgrunnsinfo, slik at våre barn tar opplyste standpunkter og kan skille mellom gode og dårlige løsninger.

Vi kan vise resultater. Det er ikke riktig slik enkelte hevder, at ingenting skjer. Norge har redusert sine utslipp to år på rad. Både petroleumsnæringen og transportnæringen viser riktig retning. Sistnevnte reduserte utslippene med 9,5 % på et drøyt år.

Vi bytter ut bilparken i stort tempo, og er verdensmester i elbil. Å bruke avgiftssystemet til å påvirke og motivere folks valg av personbil har vist seg å være suksess, og vil trolig kunne redusere utslippene fra personbiltransport med over 50 % på ti år. Tiltakene virker.

Norge er verdensledende på miljøvennlig skipsfart, kollektivsatsingen er mangedoblet, det går 100 flere daglige tog til Oslo enn for få år siden og sykkelsatsingen er doblet.

Jeg ser at hovedargumentet for streiken er at for å redde klimaet må vi stenge ned norsk olje- og gassproduksjon. Vi må ikke glemme konsekvensene - en verden som tørster etter energi vil da etterspørres den fra andre land isteden. Oljefelt i mindre demokratisk land blir åpnet, norsk næringsliv mister konkurranseevnen. Et fyrtårn i miljøarbeidet blir svakere, ikke sterkere.

Et eksempel er fakling. Hvis petroleumsproduksjon i resten av verden gjorde som Norge og hadde forbud mot å brenne gass for å bli kvitt den, ville man bare vest i Afrika bidra til en reduksjon i de globale CO2-utslippene som er større enn de totale norske utslippene, innenfor alle sektorer som industri, landbruk, transport og oljeproduksjon.

Å redusere klimautslipp er en internasjonal utfordring som krever internasjonale tiltak. Verdens befolkning skal øke til 9 milliarder mennesker, og vil trenge mer energi i fremtiden. Å bruke norsk gass til å redusere kull i Europa er veien å gå for å redusere europeiske utslipp, og lederen av FNs klimapanel sa senest i et intervju med NRK 7.nov 2018, at Norge fint kunne nå våre klimamål og fortsatt ha norsk olje- og gassproduksjon.

I dag er etterspørselen etter olje og gass er rekordhøy og ventet å fortsatt vokse mot 2040. Det er ingenting som tyder på at etterspørselen etter olje og gass vil avta med det første. De siste tallene fra IEA kom forrige uke, og viser at mens man i 2019 produserer 100,6 millioner fat olje hver dag, vil dette stige til 106,4 allerede innen 2024. Konsekvensen av å kutte ut norsk olje- og gass vil være at vi overlater produksjonen og verdiskapningen til Russland, Saudi-Arabia og USA. Magefølelsen min sier at dere ikke streiker i dag for at Putin og Trump skal få større kontroll over verdens energiproduksjon.

Og akkurat det siste er et argument som viser at klimasaken ikke kan eller bør ses på som en sak alene, men at den er nødt til settes inn i en større sammenheng. Europa trenger gass for å redusere bruken av kull, som forurenser mer. Norsk gass står for 21 % av Europas gassbruk, mens Russland står for 36 %. Ved å kutte ut norsk gass vil vi styrke Russland sin posisjon, og fra et sikkerhetspolitisk perspektiv vil i hvert fall jeg være betenkt med å overlate så stor kontroll over Europas energiforsyning til Putin.

Samfunnsengasjement er positivt, og jeg oppmuntrer dere til å engasjere dere mer. Men jeg håper dere legger arrangementer til etter skoletid eller i helgene, fordi hvis man vil redde kloden, trenger man å være på skolen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag