Erik Stephansen

Aas Olsen må lære seg å lese innenat

Trygve Aas Olsen har rett i at det ikke er folkedomstolen som skal avgjøre om presseetikken er brutt. Heldigvis er det heller ikke en moralistisk medarbeider ved Institutt for Journalistikk som skal gjøre det.

Trygve Aas Olsen har rett i at det ikke er folkedomstolen som skal avgjøre om presseetikken er brutt. Heldigvis er det heller ikke en moralistisk medarbeider ved Institutt for Journalistikk som skal gjøre det. Foto: Medier24

Min gamle kollega Trygve Aas Olsen hevder at Nettavisen nekter å beklage en udokumentert påstand, og at vi derfor vil bli felt i PFU. Da må han først lære seg å lese innenat.

Denne kommentaren ble først publisert hos Medier24:

Det er selvsagt helt greit at vi har fagmedarbeidere på Institutt for Journalistikk som gjerne vil leke Pressens faglige utvalg helt på egenhånd. Men også Trygve Aas Olsen må lese hva som faktisk står i Vær Varsom-plakaten.

Aas Olsens store poeng i kommentaren «Hadia Tajik og Kristian Skard kan få Nettavisen felt i PFU» er at vi ikke vil beklage en av påstandene til Jon Hustads i artikkelen Gruppesex i presseklubben forrige helg.

Dermed bryter vi ifølge Aas Olsen Vær Varsom-plakaten, punkt 4,13, som sier at «feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig».

Jeg gjentar: Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages (min utheving). Kravet er altså at feilaktige opplysninger skal rettes. Om avisen også skal beklage, er et skjønnsspørsmål.

Og her kommer vi til fakta:

Jon Hustad antydet at kjæresteforholdet mellom Skard og Tajik oppsto tidligere enn de selv har sagt. Det kunne han ikke belegge, og det ble rettet opp av Nettavisen.

Han skrev også at Jette Christensen er Tajiks «nærmeste allierte» på *Stortinget. Det kunne han ikke belegge, og det ble rettet opp av Nettavisen.

So far, so good.

Men i tillegg krevde altså Tajik at vi skulle slette eller dementere følgende passus i Hustads artikkel:

«Straks Skard begynte å skrive om Giske, gikk Tajik ut og oppfordret andre kvinner til å varsle om Giskes eventuelle predatoriske virksomhet».

Dette ville vi verken slette eller dementere, og heller ikke beklage. Det er gode grunner for det:

Etter at Weekendavisen satte inn sin rettelse og beklagelse, fant nemlig Jon Hustad fram til artikkelen i Dagens Næringsliv mandag 11. desember 2017, der Tajik uttalte:

– Kommer det historier til overflaten om at noen i konkrete situasjoner har brutt tillit eller opptrådt uetisk, må det selvsagt meldes fra om og tas tak i, ikke minst om samme person ber om partiets tillit og tilgang til mer makt.

Artikkelen sto på trykk tre dager før den første Giske-saken i DN, og Aas Olsen forsøker dermed å bruke det som bevis for at Hustad tar feil.

Men artikkelen står i en kontekst, eller har en bakgrunn, og Aas Olsen må også lære seg å tolke tekst:

To dager tidligere hadde nemlig Dagens Næringsliv fortalt at lederen for Arbeiderpartiets kvinnenettverk Anniken Huitfeldt og partisekretær Kjersti Stenseng gikk ut og advarte mot at «rykter om seksuell trakassering kan bli brukt i interne maktkamper».

Det er hevet over tvil hvilke rykter de siktet til. De snakket om ryktene rundt Giske. For det var ingen andre betydningsfulle rykter å snakke om. Det visste alle involverte.

Og det visste også Hadia Tajik da hun ble intervjuet av DN (signert Kristian Skard) til mandagsavisen. De snakket om Giske. Det var nemlig bare ryktene om Giske å snakke om. På dette tidspunktet hadde Tajik til og med formidlet de første bekymringsmeldingene mot Giske til partikontoret.

Derfor mener Nettavisen at Hustad har sine ord i behold, og at det må være helt innenfor at han gir uttrykk for denne åpenbare tolkningen. Derfor er det på dette punktet ikke noe å rette opp, og heller ikke noe å beklage.

Så kan selvsagt Hadia Tajik fortsette å hevde at hun ikke tenkte på Giske i det hele tatt, men bare snakket i "generelle vendinger". Men det har hun allerede fått kommet til orde med i sitt tilsvar i Nettavisen onsdag i forrige uke.

Dermed har hun fått full adgang til det hun har rett på etter VVP. Derfor er det også lite sannsynlig at Nettavisen vil bli felt av PFU - om Tajik og Skard skulle velge å klage oss inn.

PFU må nemlig forholde seg til hva som faktisk står i VVP.

Trygve Aas Olsen har rett i at det ikke er folkedomstolen som skal avgjøre om presseetikken er brutt. Heldigvis er det heller ikke en moralistisk medarbeider ved Institutt for Journalistikk som skal gjøre det.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag