– Det er ganske klassisk, at man går rett til å si at dette er fælt og skummelt, sier teknologiekspert Torgeir Waterhouse til Nettavisen.
– Det ligner på debatten om bruk av kalkulator i ungdomsskolen, at matematikkunnskapene skulle gå rett til helvete. Det gjorde det kanskje også for noen, men det hadde nok ikke noe med kalkulatoren å gjøre, sier han.
Den kunstige intelligensen ChatGPT tok verden med storm før jul. Nå skal store investorer som Microsoft stå klare til å skyte inn store pengebeløp i selskapet bak.
Men språkroboten skaper hodebry for skolene, som frykter at elevene skal bruke tjenesten til å kopiere og plagiere under leksearbeid og prøver. Som følge av dette besluttet Utdanningsdirektoratet å stenge internett under eksamen i flere fag i videregående skole.
Waterhouse mener det er flere fordeler ved å inkludere bruk av språkroboten i undervisningen:
– Det er en måte å samle kunnskap på, som man kan lese for å sette seg inn i et felt. Få flere perspektiver, selv om man ikke nødvendigvis skal bruke teksten direkte videre, sier han.
– I tillegg kan man få laget tekster man kan bearbeide, jobbe videre med og som man kan analysere, sier Waterhouse.
– Må ha det inn i skolen
Han presiserer at det viktigste er at elevene lærer å forstå hvordan teknologien bør brukes, og hva denne utviklingen betyr.
– Det er noe av det elevene virkelig bør forstå, hva dette betyr. Hva er det vi kan stole på, og ikke kan stole på, sier Waterhouse.
Og legger til:
– Svaret her er at man må ha det inn i skolen. Ikke at man skal ta det ut.
ChatGPT skrev skoleoppgaven min
Waterhouse mener at norske elever vil få hull i kompetansen, om ikke språkboten inkluderes i undervisningen. Og at norsk arbeidsliv og Norge på sikt, vil kunne stille svakere i konkurranse med andre land.
– Det andre de lærer vil være kanskje være nødvendig og tidsriktig, men det vil være et stort hull, sier han.
– Det hullet handler både om å ha gode verktøy tilgjengelig, for å lære og jobbe best mulig. Og det handler om å ha kunnskap om hvordan dette fungerer. På samme måte som hvordan vi trenger å lære hvordan mediene fungerer f.eks., sier Waterhouse.
– Vil svekke Norges muligheter
Han mener norske elever vil stille dårligere i konkurranse med elever fra andre land, dersom språkroboten ikke innlemmes i undervisningen.
– Norske elever vil stille dårlig i konkurranse i forhold til andre. Også vi som land, sier han.
Og legger til:
– Når du og jeg kommer ut i arbeidslivet, vil det norske arbeidslivet stille dårligere i konkurransen hvis vi har hull i kompetansen vår. Og det vil svekke Norges muligheter.
– Bør ha en kontroll
Siv Sørås Valand, leder for Landslaget for norskundervisning, er positiv til at norske elever skal lære om språkroboten. Men sier at selve bruken av teknologien i skolen må skje under kontrollerte forhold.
– Vi har ikke noe valg, sier hun. Elevene må lære om dette.
– Men vi bør ha en kontroll på når dette skal brukes, og når det er hensiktsmessig at det brukes, sier hun.
Valand mener det er viktig at lærerne har styring over hvilke verktøy og hjelpemidler elevene bruker.
– Vi må få bruke vårt faglige skjønn til å vurdere dette, sier hun.
– Enn så lenge så kan vi ikke bare kaste oss over det. Slike digitale verktøy skal gjennom godkjenning og analyse. Og så lenge har ikke det skjedd, sier Valand.
– Bare et spørsmål om tid
Øystein Gilje er professor innenfor kompetanseutvikling og innovasjon i skolen ved UiO. Han mener mye av debatten rundt ChatGPT har dreid seg om å bruke det i leveringen av et ferdig produkt.
Noe som berører hjemmeoppgaver, hjemmeeksamener og eksamener med tilgang på internett.
– Man kan også se på det som noe som brukes i en prosess. Og det betyr at lærere i enkelte tilfeller bruker det i enkelte undervisningsopplegg, sier han.
– I dag er ChatGPT en tjeneste som kun krever en e-post til innlogging, med millioner av testbrukere som er med på å gjøre språkmodellen bedre. Men en lærer kan ikke i dag si at elever skal bruke det som en del av undervisningen, fordi tjenestene ikke er godkjent av de som eier skolene, som igjen er kommunene og fylkeskommunene, sier Gilje.
AI: Slik lager du automatisk tekst, kunst og magiske bilder
Han trekker også fram leverandøren av kjente programmer i skolen som Excel, Word og Teams, som en av pådriverne for AI.
– Men en av de største investorene innenfor OpenAI er Microsoft og Microsofts produkter brukes jo allerede i skolen. Så det er bare et spørsmål om tid før ChatGPT innlemmes i disse produktene. Trolig vil søkemotoren Bing ha mange av disse funksjonene allerede i mars i år, sier han.
Og poengterer:
– Lærere har nå en kort periode der de bør gjøre seg kjent med teknologien. For den dagen elevene får tilgang I lisensbaserte produkter bør de avgjøre om de vil bruke det eller ikke, og da må de ha kjennskap til det.
Matte vs. norsk
Gilje forteller at algoritmetenkning har vært en del av læreplanen siden 2020, men først og fremst innenfor matematikk, og delvis innenfor samfunnsfag.
– Denne nye forståelsen av kunstig intelligens, ofte kalt AI-literacy, er noe språklærere må forholde seg til. Matematikklærere bruker det, mens mange norsklærere mener det ikke har noe med deres fag å gjøre. Man må i fag som ikke har dette på læreplanen, diskutere om det må inn, sier Gilje.
– Og det står allerede nevnt i overordnet del, så det er ikke noe problem for språklærere å undervise om denne tematikken selv om det ikke finnes et konkret læreplanmål som berører tematikken direkte, sier han.
