Gå til sidens hovedinnhold

Advarer mot liberal innvandringspolitikk med Støre og Vedum: – Jeg er oppriktig bekymret

Høyre-statsråder varsler strengere asyl- og flyktningpolitikk. Nå advarer de mot en rødgrønn innvandringspolitikk og peker nese mot KrF.

WESSELS PLASS (Nettavisen): Høyre har i vår vedtatt sin strengeste innvandringspolitikk noensinne. Utenfor Stortinget kommer to Høyre-topper med et klart budskap: Dagens system er ikke bærekraftig på sikt.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen og høyere utdanningsminister Henrik Asheim vil gjøre både asylpolitikken og systemet for kvoteflyktninger mer «bærekraftig» for Norge. Færre skal inn til Norge, flere skal få hjelp i nærområdene.

Les også: Høyre-politiker ber egen regjering tillate søndagsåpne butikker: - Er uanstendig

– Tiden løper fra systemet

Nye formuleringer i partiets program er at innvandringen i hovedsak skjer gjennom kvoteflyktninger - som man vil redusere inntaket av - mens asylsøkere som har vært innom andre land skal sendes tilbake til disse tredjelandene, dersom de er trygge.

Partiet vil også utrede et system hvor man sender asylsøkere med reelle behov for beskyttelse til trygge tredjeland, på norsk regning.

Mennesker på flukt skal i hovedsak hjelpes gjennom økonomisk støtte i nærområdene, mens de som kommer til Norge må forsørge seg selv i minst fire år før de kan få oppholdstillatelse.

Les også: Nå skal Lan Marie Berg (MDG) grilles om milliardsprekken

Et hovedpoeng hos Asheim og Røe Isaksen er at dagens asylsystem tiltrekker seg altfor mange asylsøkere.

– Tiden er i ferd med å løpe fra hele asylsystemet. Asylsystemet var aldri ment til å håndtere stor innvandring over tid. Det var ment for å gi politisk forfulgte opphold i trygge land, sier Røe Isaksen.

– Oppriktig bekymret

Asheim holder ikke igjen når Nettavisen spør hva han tror vil skje med innvandringspolitikken hvis det blir regjeringsskifte til høsten.

– Jeg er oppriktig bekymret for det, fordi SV, MDG og Rødt går til valg på veldig liberal innvandringspolitikk.

– På Støre og Vedum høres det iblant ut som de regner ut de mandatene de trenger for å få flertall. Hvis det blir en ny regjering så er jeg helt sikker på at de blir presset på en mer liberal innvandringspolitikk.

– Og da får du mer uforutsigbarhet, og vi er opptatt av dette med forutsigbarhet over tid, legger han til.

Røe Isaksen følger opp med å nevne Ap-leder Jonas Gahr Støres landsmøtetale under flyktningkrisen i 2015.

– Jeg mener vi skal si klart ifra på dette landsmøtet at Norge skal ta imot til sammen 10.000 syriske flyktninger. 5000 i år og 5000 neste år, sa Støre til stående applaus på landsmøtet.

Les også: Omstridt «politiforening» fikk millioner i offentlige midler til kurs og konferanser

Røe Isaksen antyder at dette enten handler om vingling eller dårlig dømmekraft hos Støre.

– Han sa ikke dette basert på noe nærmere tanke annet enn at det var det de mente var riktig, fordi den krisen var det store spørsmålet. Etterpå har de forsøkt å stramme inn igjen, men det vitner om en vingling hvor man ikke har noen fast kurs, eller at man ikke evner å tenke langsiktig.

Langt unna KrF

Høyres nye politikk er et stort steg bort fra regjeringspartner KrF.

– Vi kan ikke ha den samme liberale innvandringspolitikken de neste 30 årene, som har har hatt de siste 30 - særlig den vi hadde på 90- og 2000-tallet, sier Røe Isaksen.

Dagens regjering er enige om 3000 kvoteflyktninger i året.

Regjeringspartner KrF har vedtatt på sitt landsmøte at Norge skal ta i mot 5000 kvoteflyktninger i året. Det er ikke bærekraftig, skal man tro Henrik Asheim, som advarer mot å fortsette med 3000.

– Mener dere det ikke lar seg gjøre å fortsette med dagens politikk?

– Det å fortsette å ta inn 3000 kvoteflyktninger i året er krevende. Det er mulig, men det er krevende, fordi det er store kostnader som kunne gått til å hjelpe mange flere i andre deler av verden. For det er ingen tvil om at vi skal hjelpe mennesker på flukt fremover.

– Vi strammer også til på dette med familiegjenforeninger. Både hvor mye du må ha i inntekt for å ta inn familiemedlemmer, fordi du må kunne forsørge dem. Så det er fortsatt behov for å stramme til på noen områder, sier Asheim.

Asheim har en klar melding til KrF:

Uansett hvor man står politisk, så må man se to ting: Norge er et land det er vanskelig å integreres i. På grunn av vårt høykompetente arbeidsliv med høye lønninger er det vanskelig å komme inn i arbeidslivet. Det andre er at dagens system har ført til at den eneste måten å komme seg vekk fra en alvorlig situasjon er å sette seg i en båt over Middelhavet og gå gjennom hele Europa.

Les også: Vedum lover å ikke røre denne avgiften

KrF: – Høyre bommer

Parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, er ikke nevneverdig imponert over forslagene fra Høyre.

– Jeg kan ikke si annet enn at jeg merker meg at Høyre nå ønsker å holde liv i de midlertidige flyktningeleirene fremfor å skape varige løsninger for mennesker i krig og krise.

– Har Asheim rett i at Norge har et for høykompetent arbeidsliv for de fleste flyktninger?

– Her mener jeg Høyre bommer. For om det er slik at vi har et samfunn som er blitt så kunnskapsbasert og så høykompetent at vi ikke kan integrere mennesker i det, da mener jeg det er det som er hovedproblemet her. Da må vi arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv, heller enn å gå bort fra det internasjonale og solidariske ansvaret vi har overfor mennesker på flukt.

– Asheim sier det er krevende å ta inn 3000 kvoteflyktninger i året. Dere ønsker 5000.

– Det er viktig å huske på at når vi snakker om kvoteflyktninger, så snakker vi om det FN har kategorisert som verdens mest sårbare. Det er mennesker som ikke kan hjelpes i nærområdene sine og Norge har et ansvar til å ta sin del her.

– Så lenge FN mener det er behov for dette kvotesystemet så støtter vi opp om det. Det kan virke som Høyre ikke ser dette aspektet. Vi kan ikke gå på kompromiss men våre konvensjonsforpliktelser.

Koster 50 milliarder

Røe Isaksen forklarer at asylpolitikken har blitt strammet inn mye de siste åtte årene. Dette skjedde særlig da Frp satt i regjering.

I 2016 fjernet Stortinget rimelighetsvilkåret, som gjør det lettere å avvise asylsøknader. Etter at rimelighetsvilkåret ble fjernet, falt andelen afghanske asylsøkere som fikk innvilget sin asylsøknad fra 82 til 28 prosent, ifølge Klassekampen.

– Høyre har stått fullt og helt bak alle innstramningene som har kommet i denne perioden, sier Røe Isaksen.

– Det vi gjør nå er en naturlig videreutvikling for å se på hvordan å forbedre systemet.

Les også: Frp-møte på rådhuset endte i håndgemeng

Han legger til at dette også handler om økonomi.

– Du får enormt mye mer igjen for å bruke pengene på andre steder. Bare 3000 kvoteflyktninger koster cirka 50 milliarder kroner. Og de aller fleste som er på flukt i verden bor i flyktningeleirer, hvor det til enhver tid er stort behov for alt fra medisinsk hjelp, mat og den slags.

– Til slutt må vi spørre oss hvor mange kan vi hjelpe for de pengene vi bevilger. Dette er ikke en sparepost for Høyre, men spørsmålet er hvordan hjelpe flest mulig og ha en bærekraftig innvandring til Norge, legger Asheim til.

Mellom Sverige og Danmark

– Hvor legger denne politikken seg i det skandinaviske sjiktet?

– Det er fristende å si Danmark for fem år siden, sier Røe Isaksen og trekker på smilebåndet mens Asheim ler.

– Men altså, Sverige er eksempelet på hvordan man ikke kan styre flyktning- og asylpolitikken. Det er en ekstremt alvorlig situasjon for dem, for de klarer ikke å håndtere flyktningstrømmen fra 2015.

– Rent personlig mener jeg at Danmark går for langt på noen områder. Vi skal for eksempel ikke å sende syrere som har slåss mot Assad-regimet tilbake til Syria. Men la oss nøye oss med å si at dette er Høyres politikk, avslutter Røe Isaksen.