Den ekstreme islamisten Arfan Bhatti er siktet for en rekke forhold knyttet til terroraksjonen i Oslo natt til 25. juni i fjor (se faktaboks under). To mennesker ble drept og minst ti fikk skuddskader. I saken er det minst 262 personer som har status som fornærmet.
Bhatti forlot Norge 8. juni i fjor og reiste til Pakistan med noen nære familiemedlemmer. Få uker senere ble Oslo rammet av de dødelige skuddene. Drapsmannen er terrorsiktede Zaniar Matapour.
29. august i fjor ble Bhatti formelt siktet i saken. I september ble han internasjonalt etterlyst og 28. september ble han formelt anholdt av en antiterrorenhet i Pakistan. Han har sittet varetektsfengslet siden.
Fakta om masseskytingen i Oslo
* Natt til lørdag 25. juni ble det løsnet skudd ved utestedene Per på hjørnet og homsepuben London pub på C.J. Hambros plass ved Oslo tinghus. Skytingen startet i 1.15-tida, og mannen ble pågrepet av politiet klokka 1.19.
* To personer ble drept, ti ble alvorlig skadd og elleve lettere skadd.
* 43 år gamle Zaniar Matapour er siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandlinger etter skytingen. Han er norsk statsborger med iransk bakgrunn og var kjent for politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fra før.
* PST vurderer masseskytingen som en ekstrem islamistisk terrorhandling og hevet terrortrusselnivået fra moderat til ekstraordinært.
* PST har hatt kjennskap til Matapour siden 2015, med bekymring om at han da ble radikalisert og inngikk i et ekstremt islamistisk kontaktnettverk i Norge.
* I mai gjennomførte PST samtaler med Matapour og vurderte at han ikke hadde voldsintensjon.
* Pride-paraden i Oslo ble avlyst som følge av skytingen. Det samme ble Pride park og andre arrangementer i forbindelse med Oslo Pride. Avlysningen skjedde etter råd og tydelig anbefaling fra politiet. Likevel oppsto det et spontant tog i Oslos gater.
* 23. september opplyste Oslo-politiet at en norsk statsborger i 40-årene er etterlyst og siktet for medvirkning til terrorhandling i forbindelse med masseskytingen. Dette er Arfan Bhatti.
* Bhatti ble 29. august siktet for følgende forhold:
- Medvirkning til grove terrorhandlinger, paragraf 132 i straffeloven. Strafferamme 30 år.
- Medvirkning til drap, paragraf 275 i straffeloven. Strafferamme 8 til 21 år.
- Medvirkning til drapsforsøk, paragraf 275.
- Terrorforbund, paragraf 133, første ledd. Strafferamme 10 år.
- Drapsforbund, paragraf 279 i straffeloven. Strafferamme 10 år.
* To andre menn i det ekstreme islamistiske miljøet er også siktet i saken.
* Bhatti ble anholdt av en antiterrorenhet i Pakistan 28. september 2022. Han har vært i myndighetenes varetekt siden. Norge ønsker å få Bhatti utlevert fra Pakistan, dette er en prosess som fortsatt pågår per 22. mai 2023. Det er usikkert når en utlevering finner sted.
KILDE: NTB og Nettavisen
Les også: Hevder Arfan Bhatti kan ha blitt mishandlet i pakistansk fengsel
Hevder norsk politi bruker falske bevis
– Antiterrorenheten etterforsker Bhatti basert på opplysninger om terrorsaken i Norge. Men jeg har ikke fått opplysninger om hva han etterforskes for i Pakistan, sier den pakistanske forsvareren Zia Ur Rehman til Nettavisen.
Bhatti er ingen hvem som helst i den norske offentligheten. Han har vært profilert og straffedømt en rekke ganger siden midten av 1990-tallet, blant annet for vold, utpressing, torpedovirksomhet og annen alvorlig kriminalitet. Den siste dommen mot ham kom i januar 2016 i en familievoldssak.
Han har også profilert seg som ekstrem islamist og deltatt i flere demonstrasjoner og ytret seg negativt om vestlige verdier. Etter terroren vurderte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) angrepet som ekstrem islamistisk terrorangrep. PST uttalte også til Nettavisen at Matapour har vært sympatisør av terrororganisasjonen Islamsk stat (IS).
Bhattis advokat er overbevist om at politiet jakter hans klient på feil grunnlag. I Norge er han sikter for følgende forhold:
- Medvirkning til grove terrorhandlinger, paragraf 132 i straffeloven. Strafferamme 30 år.
- Medvirkning til drap, paragraf 275 i straffeloven. Strafferamme 8 til 21 år.
- Medvirkning til drapsforsøk, paragraf 275.
- Terrorforbund, paragraf 133, første ledd. Strafferamme 10 år.
- Drapsforbund, paragraf 279 i straffeloven. Strafferamme 10 år.
– Når jeg har snakket med ham sier han med styrke at anklagene er falske og fabrikkerte. Jeg er overbevist om at mistanken mot ham skyldes islamofobi i Norge, hevder advokaten.
– Slik jeg leser bevisene er det ikke noen sak mot ham. Det er falske bevis i saken mot ham i Norge. Det er en fiktiv sak fordi de vil ta ham. Mitt spørsmål til norsk politi er hvorfor de er ute etter ham, og hva har de faktisk av bevis mot ham.
BAKGRUNN: Dette er drapsmannen og terrorsiktede Zaniar Matapour
Politiet mener de kan pågripe Bhatti
Nettavisen har forelagt påstandene fra den pakistanske forsvareren til politiet i Oslo. Der fastholder de at det er grunnlag for å mistenke Bhatti i terrorsaken.
Politiet og norske myndigheter har i lang tid forsøkt å få den ekstreme islamisten utlevert fra Pakistan uten å lykkes. Norge har ingen utleveringsavtale med Pakistan og det må derfor gå gjennom flere rettslige og diplomatiske prosesser. Nettavisen har tidligere omtalt at politiet håpet å kunne få Bhatti utlevert til rundt påsketider.
– Norsk domstol har vurdert bevisgrunnlaget og kommet til at vilkårene for pågripelse er til stede. Ut over dette ønsker politiet ikke å kommentere påstandene som fremkommer, skriver politiadvokat Ingrid Myrold i en mail til Nettavisen.
Finn Abrahamsen var i 13 år, fra 1994 til 2007, leder av drapsseksjonen i Oslo. Dette tilsvarer seksjonen som nå etterforsker terrorsaken i Oslo. Han har også inngående kjennskap til Bhattis straffehistorikk. Abrahamsen er i dag privatetterforsker og understreker at han ikke kjenner til politiets nåværende etterforskning mot Bhatti.
– I Norge fungerer rettssystemet på en måte som gjør at politiet og påtalemyndigheten må stå inne for saken de fremmer. Det er ikke mulig å fabrikkere bevis i en sak. Jeg velger ikke å tro på at de påstandene han kommer med stemmer. I tillegg er det våkne forsvarere som følger med i saken. Advokaten i Pakistan kan umulig kjenne godt nok til vårt rettssystem, sier Abrahamsen til Nettavisen.
Les også: Dramatiske bilder fra innsiden av pub etter terrorangrepet: – De ropte «legg deg ned, legg deg ned»
Nettavisen kjenner til innholdet i begjæringen politiet sendte til Oslo tingrett da etterforskningen mot Bhatti var i oppstarten. Her går det fram at politiet fikk rettens medhold til å ransake Bhatti, men også til pågripelse og få ham utlevert fra Pakistan.
Det er uansett domstolene i Pakistan som avgjør om grunnlaget for utlevering er oppfylt så lenge Bhatti ikke samtykker til utlevering.
I Norge støttet Oslo tingrett også politiet i at Bhatti har en klar tilknytning til terrorsaken gjennom en chat på Telegram mellom Bhatti og en agent fra Etterretningstjenesten, noe VG kan ha avslørt.
Ur Rehman sier til Nettavisen at Bhatti har fortalt om at han ved en rekke anledninger er anklaget for straffbare forhold i Norge. Selv om Bhatti er straffedømt flere ganger har han også blitt frikjent ved en rekke anledninger. Den siste store saken mot Bhatti som ble henlagt var den såkalte våpensaken fra mai 2017.
I 2015 var han også siktet for terrorvirksomhet av PST, men også den saken ble henlagt.
– Bhatti er et offer
I fjor i år henla Oslo-politiet en ny sak mot Bhatti etter at han i april ble tatt med en kniv i en bil han satt i sammen med drapsmannen Matapour.
– At Bhatti blir frifunnet etter å ha vært anklaget i flere saker er tankevekkende. Dette er noe som har gått igjen lenge, understreker Ur Rehman.
– Når dette har skjedd så mange ganger viser det at han er et offer. Så sent som i juli i fjor opplyste politiet i Oslo til advokat John Christian Elden i Norge om at det ikke var noen sak mot Bhatti. Dette fortalte Bhatti til meg og jeg tror ham på det. Jeg tror at siktelsen politiet tok ut kommer etter press fra media mot politiet i Norge.
Les også: Sigurd Klomsæt reagerer kraftig på John Christian Eldens Bhatti-uttalelser: – Dette er en bombe
Nettavisen er kjent med at spanere fra både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Spesielle operasjoner (SO) i Oslo politidistrikt i lang tid har holdt øye med den ekstreme islamisten selv om det ikke har vært konkret mistanke mot ham i saker.
Ved ett tilfelle skal det nesten ha oppstått en konfrontasjon mellom spanerne og Bhatti midt på dagen på Grønland midt i hovedstaden. Disse opplysningene kommer fram i en kort rapport Nettavisen har sett.
Bhatti skal ha reagert på at han til stadighet ble forfulgt uten at det var grunnlag for det.
Én av Bhattis norske forsvarere, stjerneskuddet Bernt Heiberg hos Elden Advokatfirma, uttalte i oktober 2017 at Bhatti trolig var Norges mest overvåkede person. Dette var midt under etterforskningen av den såkalte våpensaken.
I tillegg til Bhatti og Matapour er to andre menn siktet i saken. Matapour har ikke villet forklare seg for politiet, det er dermed usikkert hvordan han stiller seg til skyldspørsmålet.
De to andre mennene har heller ikke forklart seg, men hevder ikke å ha noe med terroren å gjøre.