Gå til sidens hovedinnhold

Afghansk mediesjef i Kabul: - Taliban vil nok kutte av hender og piske de utro

Frykter Taliban vil gjenoppta praksisen fra 1990-tallet.

I løpet av halvannen uke har den beryktede Taliban-bevegelsen gjenvunnet kontrollen over hele Afghanistan. Det skjer etter at USA og NATO (inkludert Norge) nylig valgte å trekke seg ut av det krigsherjede landet etter 20 års militær tilstedeværelse og mislykket statsbygging.

Taliban har gjenerobret byer, distriktet og hele provinser i rekordfart. Afghanske regjeringssoldater har i mange tilfeller overgitt seg til Taliban uten å avfyre ett eneste skudd. I andre tilfeller har regjeringssoldater sluttet seg til den islamistiske bevegelsen.

Søndag inntok Taliban hovedstaden og erklærte krigen som over. Nå skal bevegelsen nok en gang etablere en islamsk afghansk stat. Sist gang Taliban regjerte over Afghanistan var i 1996 til 2001. Da styrte Taliban med en blodig jernhånd. Regimet styrte landet den gang med blant annet systematisk kvinnesegregering, en grufull sharia-lovgivning og offentlige henrettelser på fotballstadioner.

Les også: Erna Solberg om situasjonen på flyplassen i Kabul: - Katastrofalt

- Kuttet av hender og føtter for tyveri

Spørsmålet alle stiller seg nå, er om forholdene i Afghanistan vil bli like ille som forrige gang Taliban satt ved makten.

- Det vi vet om Taliban fra før av, er at de på 1990-tallet implementerte strenge sharialover som gikk ut på at jenter ikke fikk gå på skole, kvinner fikk ikke jobbe eller forlate huset uten ledsagelse av en mann og de måtte gå med burka. Taliban praktiserte strenge straffer som å kutte av hender og føtter for handlinger som for eksempel tyveri. I dag har vi denne delegasjonen i Doha (forhandlingene i Qatar red.anm.) som har gitt indikasjoner på at de er mer moderate enn Taliban var på 1990-tallet, sier Samina Ansari (30), som selv flyktet fra Taliban-regimet på 1990-tallet som fireåring, til Nettavisen.

- Men Taliban har den siste tiden vist at det er vanskelig å ha tillit til dem. Dette er basert på data fra forskningsorganisasjonen DROPS. Her forteller kvinner fra landsbygda i Afghanistan om hvordan livene deres endret seg etter at Taliban overtok makten i områdene deres. De forteller at de må bruke burka og at deres unge døtre blir giftet bort til Taliban-krigere. Flere kvinner opplever vold i provinsene som Taliban har tatt over, for «umoralsk handlinger» – Gud vet hva det betyr. Og to menn fikk kappet av føttene sine for tyveri. Det er veldig mye fryktelig, sier Ansari.

Flyktet fra Kabul som fireåring

Ansari og familien flyktet fra Kabul sent på 1990-tallet og fikk politisk asyl i Norge tidlig på 2000-tallet. Hun har engasjert seg mye i afghanske kvinners rettigheter det siste tiåret, og bodde i Afghanistan i store perioder fra 2015 fram til 2021 . Ansari underviste på det amerikanske universitetet i Kabul i kjønnsstudier og afghansk politikk. Hun ledet også et eget kvinnesenter i Kabul hvor hensikten var å styrke afghanske kvinners økonomiske selvstendighet.

- Samtidig hører vi at delegasjonen i Doha kommuniserer på en langt mer moderat måte. De sier at kvinner skal fortsatt få friheter gjennom et slags system de skal sette opp. Hva det konkret går ut på, er veldig vagt. Men et eksempel er at jentebarn skal fortsette å gå på skole. Vi vet ikke om dette blir implementert. Det er veldig mye usikkerhet om hvordan kvinners stilling blir i det offentlige, sier Ansari.

Les også: Afghanistan-kjenner: – Seieren kom nok som et sjokk på Taliban

- Det første Taliban gjorde da de inntok Kabul i går (søndag red.anm.), var å male over plakater med kvinner på frisørsalonger. Det sier ganske mye når det er prioritet nummer én. I mars måned ble det også kjent at Taliban hadde skrevet sin egen grunnlov bak lukkede dører. Der er ikke kvinner nevnt én eneste gang, sier hun.

Nettavisen har også intervjuet en afghansk mediesjef i Kabul om den kaotiske og uoversiktlige situasjonen Afghanistan og hovedstaden. Mohammed Ismil Andaleb er administrerende direktør for det afghanske nyhetsbyrået Afghan Islamic Press.

Nyhetsbyrået ble etablert i 1982 under den sovjetiske okkupasjonen av Afghanistan. Da Taliban kom til makten i 1996, hevdet kritikerne at Afghan Islamic Press bidro med å spre propaganda for Taliban-bevegelsen. Kritikken ble gjentatt fra amerikansk side i 2001.

Administrerende direktør i Afghan Islamic Press avviser propaganda-påstandene og sier at de er et uavhengig nyhetsbyrå.

Les også: Kaos på flyplassen i Kabul - Taliban erklærer seier

Andaleb forteller til Nettavisen at Taliban var godt synlig i Kabuls gater da han gikk på jobb i dag tidlig.

- Da jeg gikk ut i dag tidlig kunne jeg se Taliban som patruljerte i gatene, men det var ikke noe skyting eller maktbruk. Jeg har ikke hørt om noen hendelser av skyting mot sivilbefolkningen, sier Andaleb til Nettavisen på telefon fra Kabul mandag formiddag.

Andaleb understreker i intervjuet at han ikke uttaler seg på vegne av nyhetsbyrået, men at han uttrykker sine egne personlige meninger.

- Vi har fulgt Taliban i over to tiår. Dagens Taliban er veldig sensitive overfor hvilke signaler de sender ut til det internasjonale samfunnet. De vil gjerne gi inntrykk av at de anerkjenner menneskerettigheter, og jeg har fått informasjon fra flere provinsene om at de vil tillate jenter å gå på skolen. Men folk er likevel veldig redde for at Taliban skal styre på samme måte de gjorde før 2001, sier Andaleb.

Les også: Søreide: - Vi jobber på spreng med å få ut våre utstasjonerte

Talibans talsperson Mohammad Naeem har uttalt at Taliban vil respektere kvinner og minoriteters rettigheter, men at det skal gjøres i henhold til sharialovgivning. Det lover ikke godt for kvinners fremtidige rettigheter i Afghanistan.

- I begynnelsen vil de nok ikke tillate at kvinner kommer tilbake til sine gamle jobber. De vil nok forsøke å få mennene til å overta jobbene deres. Men etter hvert tror jeg jeg afghanske kvinner vil få lov til å arbeide i enkelte jobber, som for eksempel utdanningssektoren, helsesektoren og i uavhengige organisasjoner. Men jeg tror det vil være store begrensninger. Jeg tror Talibans mentalitet og politikk er at enkelte kvinner skal få lov til å jobbe, sier Andaleb i Afghan Islamic Press.

Kvinner i Kabul søker dekning

Andaleb sier at kvinner i Kabul har søkt dekning i sine egne hjem, og at gatene er så å si helt tomme for kvinner.

- Da jeg kom ut på gaten i dag tidlig i sentrum av Kabul, så jeg ingen kvinner i gaten – bare menn. Vanligvis er det mange kvinner som er i butikker for å gjøre ærend. De er veldig redde akkurat nå. Det er færre folk ute i gatene. De fleste butikker og restauranter er stengt, sier han.

- Tror du jenter vil få lov til å gå på skolen, Andaleb?

- Ja, det tror jeg. Men jeg tror det blir innført strenge regler for dem, at de må ha på seg hijab og gå i egne klasser og være atskilt fra gutter, sier han.

Les også: Sju av ti vil gi opphold til alle afghanere som har jobbet for Norge

- Tror du Taliban vil innføre lover om at menn må gro skjegget sitt og at kvinner må gå i heldekkende burka når de skal bevege seg ute i det offentlige rom?

- Taliban har kunngjort at dette er personlige valg. Under Talibans andre æra tror jeg ikke de vil være like strenge på den type ting, og vil nok tillate at folk bestemmer mye selv. De vil ikke blande seg inn i sånne personlige saker. Menn kan velge selv om de skal gro skjegg eller barbere det bort. Jeg tror de vil tillate kvinner å gå med bukser og ha håret løst hvis de ønsker det, sier Andaleb.

- Ikke sikkert Talibans fotfolk er enig

Norske Terje Watterdal befinner seg midt i den uoversiktlige og kaotiske hovedstaden Kabul. Watterdal, som er direktør i Afghanistankomiteen, sier også at de aller fleste kvinner i Kabul trolig holder seg innendørs på mandag i frykt for å støte på Taliban i gatene.

- De aller fleste i Kabul holder seg hjemme i dag, og særlig kvinner. Dette er en ny og annerledes situasjon for dem. Kvinner har hatt en del friheter, men man vet ikke hva de vil få lov til og hva de ikke vil få lov til i et Taliban-styrt Kabul, sier Watterdal til Nettavisen på telefon fra Kabul.

- Tror du Taliban vil holde løftene om at de vil respektere kvinner og minoriteters rettigheter, Watterdal ?

- Det er veldig vanskelig å vite. Vi har allerede sett at det er store forskjeller fra distrikt til distrikt. I Badakhshan-provinsen er det for eksempel noen distrikter der jenter ikke får lov til å gå på skolen. I noen distrikter får de gå opp til fjerde klasse, og i andre distrikter helt opp til sjette klasse eller enda lenger, sier Watterdal.

Les også: Den afghanske presidenten har forlatt landet

- Taliban har blant annet bedt oss om hjelp til å ansette to kvinnelige lærere på lærerskolen i et av distriktene. På alle helsefaglige skolene våre utdanner vi kvinner til bioingeniører, farmasøyter, fysioterapeuter, jordmødre og helsesykepleiere. Disse kvinnene kommer i all hovedsak fra Taliban-styrte områder. De har deltatt på disse skolene med velsignelse fra Taliban i sine hjemkommuner. Og det har de gjort i en årrekke. Det vil være store regionale forskjeller, og det vil ta tid før det er en felles standard for hele landet. Det vil nok dessverre også være en del yrker som vil være helt avsperret for kvinner, sier han.

- Jeg tror Taliban-ledelsen er forholdsvis ærlige når de sier at de vil respektere kvinners rettigheter. Men det er ikke sikkert at hele fotfolket i bevegelsen er helt enig i det, eller kanskje de ikke kjenner til politikken eller ikke ønsker å gjennomføre den, sier Watterdal.

Snudde på vei til flyplassen

Watterdal bor nå på et gjestehus i Kabul. Han skulle etter planen på en etterlengtet sommerferie til Norge denne uken. Men nå er han usikker på om han i det hele tatt kommer seg ut av det kaotiske landet.

- Jeg skulle egentlig hjem for å feire min 60-årsdag. Jeg tror ikke familien min er så glad for at jeg er igjen her i Kabul, sier han til Nettavisen.

- Jeg prøvde å reise til flyplassen i dag tidlig. Jeg ble først stanset ved en Taliban-kontrollpost og ble vinket videre. På den andre Taliban-kontrollposten fikk jeg beskjed om at jeg trengte en tillatelse. Etter mye om og men fikk jeg ordnet en tillatelse, men jeg snudde og reiste hjem i igjen da forholdene hadde blitt såpass ille på flyplassen at det var tryggere å være hjemme på gjestehuset, sier Watterdal.

- Det er tusenvis av mennesker utenfor flyplassen som forsøker å komme seg inn på enten den sivile eller militære delen. Mange av dem er desperate . De er redde og vil ut av landet. Vi har hørt fra sikre kilder at det var minst fem personer som ble skutt og drept da de forsøkte å komme seg inn på et amerikansk militærfly. Mange er også skadet. Så det er ville tilstander på flyplassen. Folk er livredde og vil vekk, sier han.

- Var det Taliban som skjøt?

- Nei, det var overhode ikke Taliban som skjøt, sier Watterdal.

- Det er tusenvis av mennesker utenfor flyplassen som forsøker å komme seg inn på enten den sivile eller militære delen. Mange av dem er desperate . De er redde og vil ut av landet. Vi har hørt fra sikre kilder at det var minst fem personer som ble skutt og drept da de forsøkte å komme seg inn på et amerikansk militærfly. Mange er også skadet. Så det er ville tilstander på flyplassen. Folk er livredde og vil vekk, sier han.

- Taliban har sagt at deres innmarsj i Kabul er for å forhindre drap, vold og kriminalitet. Det tror jeg faktisk er riktig. Dette er en by med syv millioner mennesker som plutselig har blitt politiløs. Både lokale politifolk og sikkerhetsvakter har gått fra jobbene sine. Når folk er desperate og uten mat , er dette en farlig miks. Jeg tror de fleste afghanere i Kabul er glade for at Taliban kom inn i byen uten kamp , og at de har skapt en viss form for ro og orden, selv om mange er engstelige for hva som vil skje videre, sier Watterdal.

- Kutte av hender og piske de utro

Svært mange afghanere har på ulikt vis bistått internasjonale, vestlige styrker i løpet av det 20 år lange militærnærværet til USA og NATO. Enkelte afghanske tolker, som har bistått norske militærstyrker i Afghanistan, har fått innvilget politisk asyl i Norge. Men det er fortsatt utrolig mange som nå risikerer en usikker skjebne fordi de enten har arbeidet for vestlige styrker eller for den forrige afghanske regjeringen. Taliban har foreløpig uttalt at de ikke er ute på noen hevntokt, og at de ikke vil straffeforfølge disse individene.

Andaleb i Afghan Islamic Press er imidlertid usikker på nøyaktig hva Taliban legger i de ordene.

- Jeg har fått informasjon om at noen av de utenlandske tolkene har blitt truet. Jeg tror Talibans nye politikk er at de ikke vil skade noen som ikke skader dem. De vil likevel holde et godt øye med dem som har arbeidet for regjeringen eller for de internasjonale styrkene. De vil nok følge med på hva de gjør og hvem de har kontakt med. Enkelte mener at de som kjempet mot Taliban, skal behandles som fiender. Noen av dem kan kanskje bli straffeforfulgt, sier han.

- Mener du straffeforfulgt i henhold til sharia-lovgivning og i sharia-domstoler?

- Taliban vil nok i starten være litt forsiktig med implementering av sharia-lovgivning. De ønsker å bli ansett som en legitim regjering og vil trå varsomt fram. Men etter hvert tror jeg de vil gjøre alt de gjorde før 2001. De vil kutte hendene av på tyver. De vil piske dem som er utro mot ektefellen og de vil henrette folk, sier Andaleb.

Hvordan blir pressefriheten under Taliban?

- Hvordan tror du pressefriheten blir under et nytt Taliban-styre?

- Det som dekkes av pressen må nok være i samsvar med politikken og budskapet til en ny Taliban-regjering. Generelt sett er journalister redde og lurer på hvordan det vil gå med dem. Mange medier vil nok gå dukken på grunn av dårlig økonomi, og spesielt medier som blir finansiert fra utlandet. De vil nok ikke klare seg økonomisk, sier Andaleb.

- Taliban har gode relasjoner til mediene og lar seg intervjue og lar journalister jobbe. Men ikke på samme måte som i et demokrati hvor journalister rapporterer om alt og lar alle komme til orde. Det vil ikke Taliban tillate, sier Andaleb.

- Har dere i Afghan Islamic Press gode relasjoner til Taliban?

- Jeg vet ikke helt. Vi har gode relasjoner på samme måte som amerikanske og vestlige nyhetsbyråer som Associated Press og Reuters har med Taliban. Vi har også kontakt med dem. Vi kan ikke unngå å ha kontakt med dem når de skal styre dette landet, sier Andaleb.

- Dere har tidligere blitt anklaget for å ha fungert som en propagandakanal for Taliban. Er dere det?

- De anklagene hører fortiden til, og vår grunnlegger har besvart de anklagene som ble fremmet den gang. Anklagene ble aldri bevist. Nå er det en ny æra og en ny begynnelse med en ny regjering. Vi er det første uavhengige nyhetsbyrået som etablerte seg i Afghanistan i 1982. Vi har dekket Afghanistan på en uavhengig måte, sier Andaleb.

- Vårt tankegods gjør at afghanere er i fare

Watterdal i Afghanistankomiteen sier det er svært viktig at omverden fortsatt viser støtte til den afghanske befolkningen, selv om landet nå går inn i en ny og usikker framtid.

- Man kan være enig eller uenig i Talibans politikk, men dette er ikke tiden til å stoppe solidariteten med det afghanske folk. Det er viktigere enn noen gang tidligere at man støtter opp om folk flest i Afghanistan. Så får man heller styre denne hjelpen utenom myndighetene. Det burde man kanskje ha gjort tidligere også, fordi det har vært en enorm korrupsjon. Vi har på mange måter sviktet det afghanske folket, sier Watterdal.

- Vi kom inn med amerikanske og vestlige soldater, og tok med oss et vestlig tankegods som mange afghanere har omfavnet. Og det er nettopp det tankegodset som gjør at de nå er i fare, sier han.

- De siste årene har Norge sendt tilbake ateister og konvertitter. I Taliban-styrte områder må man be i moskeen to ganger om dagen. Det er ikke enkelt å gjøre for en som ikke har en tro. Men vi har likevel sendt dem ut av Norge. Vi har et ansvar overfor disse menneskene og for alle andre utsatte grupper i landet. Nå er det viktig at Norge bruker all sin økonomiske og politiske makt sammen med andre vestlige land i forsøk på å få den nye regjeringen til å akseptere en minimumsstandard av menneskerettigheter, legger han til.