*Nettavisen* Nyheter.

Aktor om Philip Manshaus: - Drapet av Johanne må bedømmes som en planlagt henrettelse

Nærbilder av avdøde Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og Philip Hansen.

Philip Manshaus mener det var nødvendig å drepe sin stesøster, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. Han har ikke vist noen anger for handlingen i retten.  Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix og privat (montasje, Nettavisen)

- Han er ytterst farlig og viser ingen nåde, mener statsadvokaten. Forsvareren mener han kan være utilregnelig og må dømmes til tvungen psykisk behandling.

23.05.20 15:38

Onsdag var siste dag av rettssaken mot draps- og terrortiltalte Philip Manshaus. 22-åringen har allerede erkjent de straffbare forholdene, men har påberopt seg nødrett.

Han risikerer lovens strengeste straff, 21 års forvaring, som i praksis kan bety livstid i fengsel. Nettavisen omtalte onsdag morgen at det kunne bli aktuelt for forsvarerne å prosedere på tvil om hans tilregnelighet.

Manshaus mener selv han var strafferettslig tilregnelig da han begikk de alvorlige straffbare handlingene, og at han er det fremdeles. Altså er det uenighet mellom ham og hans egne forsvarere.

Her kan du lese alt om terrorsaken i Bærum.

Aktor vil ha 21 års forvaring

- Det er uvanlig at en forsvarer prosederer på noe annet enn synet klinten gir uttrykk for, sa advokat Unni Fries under starten av sitt sluttinnlegg.

- I tillegg går jeg mot konklusjonen til tre sakkyndige som er enige. De har sagt at de er sikre i sin konklusjon om tilregnelighet. Likevel er det etter mitt syn at det foreligger tvil i denne saken. Som forsvarer synes jeg det er etisk uforsvarlig bare å la det ligge.

Les også: Psykiatrirapport: Philip Manshaus angret på at han ikke drepte flere under terrorangrepet

Klikk på bildet for å forstørre. Straffesak mot draps- og terrorsiktet Philip Manshaus Sandvika 20200508. Forsvarer Unni Fries i retten fredag. Straffesaken mot draps- og terrortiltalte Philip Manshaus pågår i Asker og Bærum tingrett.

Straffesak mot draps- og terrorsiktet Philip Manshaus Sandvika 20200508. Forsvarer Unni Fries i retten fredag. Straffesaken mot draps- og terrortiltalte Philip Manshaus pågår i Asker og Bærum tingrett. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Dersom Manshaus skulle bli dømt til som utilregnelig frikjennes han juridisk sett for straff. Men han slippes ikke fri i samfunnet.

- Da kan det bli aktuelt å dømme ham til tvungen psykisk helsevern, understreket Fries.

Under påtalemyndighetens sluttprosedyre ble det påstått at Manshaus skulle dømmes som tilregnelig til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år. Det ble også tatt hensyn til han har sittet isolert eller vært utenfor fellesskap i fengsel. Han har dermed ikke hatt samvær med andre. Han får derfor fradrag på 485 dager som trekkes fra minstetiden.

Påstanden om straff er historisk streng. Det er uansett retten som selvstendig avgjør hva straffen faktisk blir. Så langt har ingen i Norge blitt dømt til strengere straff enn 21 års forvaring og en minstetid på ti år.

22. juli-terroristen Anders Behring Breivik ble dømt til det som da var lovens strengeste straff i 2012. Men i 2015 ble forvaringsstraffene skjerpet og minstetiden ble økt til maksimalt 14 år.

Klikk på bildet for å forstørre. Eksteriørbilde av Ila fengsel. Philip Manshaus har sittet i varetekt her i avdeling G siden han ble pågrepet i august 2019. Han har ikke hatt kontakt med andre innsatte.

Philip Manshaus har sittet i varetekt ved Ila fengsels avdeling G siden han ble pågrepet i august 2019. Han har ikke hatt kontakt med andre innsatte.  Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen

- Handler om verdisyn

De sakkyndige i saken har konkludert med at 22-årige Manshaus er strafferettslig tilregnelig, og at det er høy risiko for gjentakelse av voldshandlinger.

I løpet av rettssaken har Manshaus ikke vist noen tegn til anger for drapet av sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen eller terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum i fjor høst.

- Dette med utilregnelighet handler om et verdisyn om at dersom en person har begått en straffbar handling fordi han er syk er det ikke rettferdig å straffe ham, sa Fries.

Les også: Moskéangrepet: - Redd for at andre vil forsøke å gjennomføre det han mislyktes med

Hun er selv usikker på om de sakkyndige kan mene at det ikke forelå psykotiske symptomer på gjerningstidspunktet, eller om symptomene ikke var alvorlige nok. Fries argumenterer for at det er mulig å ha diagnosen paranoid psykose med bare ett symptom - vrangforestilling. Hun trekker også frem andre symptomer som hallusinasjoner, tankeforstyrrelser, oppstemthet og grandiositet.

Fries trekker frem at det ikke er nok at man "bare er psykotisk" for å bli dømt som utilregnelig, men at det må være "en viss tyngde" av psykose.

- Det er viktig å understreke at temaet psykose ikke er et forsøk på å underkjenne alvorligheten i saken. De etterlatte etter Johanne er påført et tap som aldri kan gjøres om. Angrepet i moskeen har skapt frykt i befolkningen. Begge deler er svært alvorlige handlinger.

- Etter mitt syn har Manshaus forklart seg om et paranoid verdensbilde. Han mener at han selv og den etnisk europeiske befolkningen er truet av muslimer, jøder, likestilling, homofile, myndigheter og media. Dette er et verdensbilde han fastholder fullt ut. Dette er et paranoid verdensbilde. Å føle seg truet er ikke en uvanlig vrangforestilling når man er paranoid.

I sluttinnlegget trekker Fries også inn at Manshaus har følt seg utvalgt til å kjempe på vegne av hvite europeere.

- Han forklarte seg om dette i avhør 16. og 17. august (2019), og han ropte det i moskeen, noe vi kan høre i han egen GoPro-video. Han la også dette budskapet ut på nett, før han begikk angrepet, sier Fries.

Hun trekker også inn at 22-åringen har forklart at han måtte drepe sin stesøster Johanne fordi hun ikke var etnisk norsk, og at foreldrene risikerte sanksjoner fordi de hadde hatt kontakt med en person som var ikke-etnisk hvit europeer.

- Dette er vanskelig å forstå, og er lite orientert rundt den virkelige verdenen.

Hun mener også det var mangel på dømmekraft at Manshaus ville drepe så mange muslimer som mulig, og trekker frem at dersom det hadde vært flere i moskeen ville han blitt overmannet og uskadeliggjort.

Som kjent ble mislyktes Manshaus i moskéangrepet og ble overmannet av to eldre menn som befant i bønnerommet da han slo til. Den tredje som var der tilkalte hjelp ved å ringe politiet.

- Han kunne påført skade, men det var helt urealistisk at han skulle klare å drepe så mange. Han hadde ingen våpentrening og bare ett skudd igjen i våpenet etter at han tok seg inn i moskeen. Det tar lang tid å lade om våpnene. Ingen ville bare stått og sett på at han ladet om, sier Fries.

- Det viser hvor langt fra virkeligheten han var på dette tidspunktet.

Fries trekker også frem at Manshaus handlet tørrvarer til stemoren og faren for 660 kroner på en lokal Kiwi-butikk, samme dag som han drepte stesøsteren og angrep moskeen. I avhør har Manshaus forklart at han ville at foreldrene skulle ha mat etter at en rasekrig hadde brutt ut.

Les også: Nye opplysninger: Philip Manshaus fikk skuddsikker vest i posten to dager før terrorangrepet

Klikk på bildet for å forstørre. Bildet viser området foran talerstolen i moskeen. Pilen viser patronbeltet. På teppet er det store blodflekker og den skuddsikre vesten Philip Manshaus hadde på seg under angrepet.

Bildet viser området foran talerstolen i moskeen. Pilen viser patronbeltet til terroristen. På teppet er det store blodflekker og den skuddsikre vesten Philip Manshaus hadde på seg under angrepet. Foto: Politiet

Fries mener 22-åringen trodde det ville bryte ut en rasekrig etter at han hadde angrepet moskeen.

- Dette er så absurd. Det er en tung faktor på den vektskålen som tilsier at det er usikkerhet om han er utilregnelig. Hva annet kunne skje med familien annet enn at de ble tatt hånd om av samfunnet? De hadde overhodet ikke bruk for tørrmat, sier Fries.

Nettavisen omtalte tidligere onsdag at han kjøpte spagetti, mel, mange bokser med makrell i tomat, leverposten og knekkebrød, for å nevne noe.

Fries sier avslutningsvis at det er hennes personlige samvittighet som gjør at hun går mot sin egen klient og argumenterer mot hans ønske om å bli tilkjent strafferettslig tilregnelig.

- Jeg mener han må frikjennes på grunn av den berettigede tvilen om at han er tilregnelig. Dersom han blir dømt som utilregnelig kan han settes i tvungen psykiatrisk helsevern. Dette kan gjøre for å beskytte samfunnet mot en ny alvorlig voldshandling. Det er noe samfunnet tar alvorlig.

Planlagt henrettelse

Aktor, statsadvokat Johan Øverberg, redegjorde først for drapet av stesøsteren i sitt sluttinnlegg.

- Drapet må bedømmes som en planlagt henrettelse. Han hadde en plan om å begå drap hjemme og det fremgår allerede som en del av de planene han la kort tid etter at han hadde lest manifestet til Brenton Tarrant 2. august (2019).

Tarrant drepte 51 mennesker under moskéangrepet på New Zealand i mars i fjor.

- Han begrunnet drapet med at hans far og stemor senere ikke skulle få problemer med en senere rasekrig der de ville bli ansett som raseforrædere, sa Øverberg.

Les også: Ukjente meldinger fra avdød stesøster: «Philip er rasistisk og hatefull. Jeg føler meg ikke trygg»

Statsadvokaten trakk også frem at dersom Johanne ikke hadde vært til stede i huset da Manshaus drepte henne ville han uansett gjennomført angrepet mot moskeen.

- Det synes som handlingene fremstår mer rasistisk enn terrormotivert. Drapet skjedde ikke i det offentlige rom, det skulle ikke strømmes på nettet. Men i hans høyreekstreme tankegods glir det ene over i det andre. Handlingene baserer seg på en tanke om beskyttelse om "den hvite rase", på bekostning av de andre.

Statsadvokaten trakk også frem at det fra 2018 ble utviklet negative følelser for Johanne fordi hun hadde asiatisk bakgrunn.

Klikk på bildet for å forstørre. Statsadvokat Johan Øverberg.

Statsadvokat Johan Øverberg. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

- Viser ingen nåde

Hun ble adoptert fra Kina som ettåring.

- Hun utgjorde en trussel mot hans "egen rase" og har kommet med rasistiske uttalelser mot henne. I notatbøkene hans er det et stadig dehumanisering av de som ikke har et hvitt opphav.

Øverberg trakk også frem at Manshaus hadde gått inn på rommet til Johanne, der hun lå i sin egen seng, og drept henne ved å avfyre tre skudd mot hodet og en gang i brystet.

- Han viser ingen nåde. Det var en ren henrettelse av sin stesøster fra barnsben av. En han vokste opp med og reiste på ferier med. Han var veldig opptatt av å få jobben skikkelig gjort. I retten sier han at han ikke angrer, og forsvarer handlingene.

- Han uttrykker at han kunne gjort det igjen. Det er han som avgjør hvem som får leve og hvem som skal dø, så lenge det tjener hans sak.

- Det er sjelden man får så klare ord for pengene. Han har vist at han vil ta liv for å oppnå sine mål, sa Øverberg da han argumenterte for forvaringsstraff.

- Han vil fremdeles bruke vold dersom han får mulighet til det. Det tilsier at samfunnet må vernes. Jeg vurderer at han i overskuelig fremtid ikke vil endre seg.

Klikk på bildet for å forstørre. Philip Manshaus skjøt seg gjennom nødutgangen da han tok seg inn i moskeen.

Philip Manshaus skjøt seg gjennom nødutgangen da han tok seg inn i moskeen. Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen

Planer om å tenne på moskeen

Øverberg trekker også frem at terrorhandlingen må anses som en fullbyrdet ved at Manshaus begikk drapsforsøk.

- Han hadde med seg nok ammunisjon som å drepe like mange tom Tarrant. Det er ikke grunnlag for å stille spørsmål ved alvorsgraden i angrepet.

Statsadvokaten fortalte også om basketaket i moskeen og påpekte at det var en kamp om liv og død. Han trakk også frem at Manshaus hadde planer om å skulle skyte med 22. kaliber, avfyre med flere skudd han hadde med seg i ammunisjonsbeltet, og skyte dem som rømmer med kikkertsikte.

- Han skulle også tenne på bygningen, sa Øverberg.

Les også: 77-åringen var med og overmannet terroristen: - Han kom for å drepe

Deretter forklarte han om skuddene som ble avfyrt i moskeen.

- Han kom i moskeen bevæpnet med hensikt om å drepe. Han peker våpen mot de tre i moskeen og hadde tatt ladegrep. Det var Rafiqs raske og tøffe opptreden som gjorde at den tiltalte ikke fikk avfyrt riflen. Hadde de ikke gjort motstand ville de blitt forsøkt skutt og drept.

Muhammad Rafiq og Muhammad Iqbal Javed ble begge hedret av politiet for sin heltmodige innsats få dager etter terrorangrepet.

Klikk på bildet for å forstørre. Blodflekker på teppet og kulehull i veggene var tydelig synlig i moskeen etter terrorhandlingen.

Blodflekker på teppet og kulehull i veggene var tydelig synlig i moskeen etter terrorhandlingen.  Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen

Under prosedyren argumenterte Øverberg for at det var nødvendig å ilegge Manshaus forvaringsstraff. Han viste til at tiltalte hadde begått alvorlige lovbrudd og at det er gjentakelsesfare.

- Det er det med ham. Gjentakelse er det ene vilkåret. Faren må være kvalifisert og reell og skal vurderes ut ifra situasjonen på tidspunktet for domfellelse. Tidsbestemt straff anses ikke som tilstrekkelig for å verne samfunnet.

- Han er en ytterst farlig person, sa Øverberg også i sitt sluttinnlegg.

- Ingen formildende omstendigheter

Statsadvokaten mener holdningene til Manshaus er de samme som for ni måneder siden, da drapet og terrorhandlingen ble begått. Han trekker dette frem som et viktig poeng i vurderingen av forvaringsdom.

- Det foreligger ingen formildende omstendigheter så langt jeg kan se. Snarere tvert imot.

Øverberg trekker også frem at Manshaus ikke kommer til å andre sine holdninger i "overskuelig fremtid". Han påpeker også at begge handlingene, hver for seg, har en øvre strafferamme på 21 års fengsel. Han leser videre i Benjamin-drapet som ble ansett som skjerpende fordi det var rasistisk motiver.

Benjamin Hermansen ble drept i 2001.

- Overlagt drap under det som tidligere ble kalt for særdeles skjerpende omstendigheter straffes som regel fra 16 til 20 år.

Manshaus fikk helt til slutt ordet hvor han fremførte høyreekstrem propaganda. Han sa også at han ikke hadde noen forventninger om å få en mild dom.

- Jeg står for det jeg har gjort.

Det siste han gjorde var å takke forsvarerne for jobben de hadde gjort, men ikke for innholdet i arbeidet, med klar referanse til at de argumenterte for utilregnelighet, som altså var mot hans eget ønske.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag