RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Alexanders nybygde garasje må trolig rives

RIVES: Kommunens byggesaksavdeling er av den oppfatning at garasjebygget på bildet delvis må rives, da det er høyere enn hva reguleringsplanen sier.
RIVES: Kommunens byggesaksavdeling er av den oppfatning at garasjebygget på bildet delvis må rives, da det er høyere enn hva reguleringsplanen sier. Foto: Terje Antonsen (Fredriksstad Blad)
Sist oppdatert:
Naboene sjeneres ikke, og synes garasjen er helt grei. Kommunens byggesaksavdeling er slett ikke enig.

Det unge paret i Muslingveien på Kråkerøy er fullstendig klar over at de har gjort en byggetabbe. Deres nybygde garasje har blitt rundt 70 cm høyere enn hva reguleringsplanen tillater, skriver Fredriksstad Blad.

Får ikke Bente Bjørntrø og Alexander Nilsen dispensasjon, må øvre del av veggene rives, taksperrer byttes og bærende konstruksjoner endres. En jobb som fort kan beløpe seg til 2-300.000 kroner.

Dispensasjonssøknad har blitt avslått, og klagen skal nå opp i planutvalget etter først befaring på stedet.

- Vi er egentlig ganske fortvilet. Jeg har jobbet dag og natt for å få det til å gå opp økonomisk. Får vi denne smellen blir det tøft, sier Alexander, som, når han ikke bygger hus, jobber som rørlegger.

Feilen startet med at det ble gitt tillatelse til å heve hovedhuset 50 cm for å unngå overvann fra terrenget. Dermed ble resten av den skrånende tomten enda brattere.

For å unngå for bratt stigning fra veien, måtte garasjegulvet legges som det ligger. Dermed ville det bli en bratt kant mellom de to bygningene om man ikke fylte opp til plan flate.

FÅR STØTTE: Naboene Andreas Helgesen (til høyre) og Ola Brynhildsen synes Alexander Nilsens (til venstre) garasje skal få stå.


Uten å bygge garasjen høyere, ville man få enden av vindskier og takrenner i en høyde man risikerte å slå hodet i.

Støttes av naboer
Nabo Andreas Helgesen, som bor tvers over gaten og dermed ser rett inn i det omstridte garasjebygget, er ikke fortvilet, men mer oppgitt.

- Greit at den har blitt for høy. Men det genererer ikke oss, og tar verken lys eller sikt. Garasjen er helt grei, og passer også inn i terrenget, sier han.

I likhet med naboen på motsatt side av garasjen, Ola Brynhildsen, har han også tilskrevet kommunen, og bedt om at garasjen må få bli stående i sin nåværende form.

- Det er gjort en byggeflause. Men det er også lovlig å bruke skjønn, og se litt menneskelig på ting. Ikke bare bruk sin makt støttet av gjeldende regelverk, mener Helgesen.

GREIT: Fra sin egen gressplen har Andreas Helgesen ingen motforestiling når det gjelder naboens garasjeplassering.

- På Tankodden og langs bryggene er det jo gitt dispensasjoner. Da må det vel være mulig å gjøre det samme for «mannen i gata», påpeker naboene.

På Tankodden ga som kjent kommunen så mange dispensasjoner til avvik at Fylkesmannen dømte hele prosjektet ulovlig.

I stedet for å forlange riving og utbedringer, og for å unngå erstatningskrav mot seg selv, utarbeidet da kommunen for egen regning ny reguleringsplan for Tankodden, tilpasset bebyggelsen, for å rette opp sin feil.

Kommunen svarer
Vi har stilt Anna Auganes, regulering- og byggesakssjef i kommunen et par spørsmål rundt saken.

Spørsmål fra FB: Det estetiske inntrykk er jo en skjønnssak. Naboene på vest- og østsiden har begge levert uttalelse der de synes garasjen passer helt greit inn, ikke virker dominerende, tar verken lys eller utsikt, og har ingen innsigelser. Nabo i nord protesterer heller ikke. Når de nærmeste naboer ikke reagerer på det estetiske, blir ikke da byggesaksavdelingens reaksjon på det estetiske prinsippmotivert?

Svar fra Auganes: Utgangspunktet er at det er bygget noe annet enn det som opprinnelig var søkt om og gitt tillatelse til. At garasjen i tillegg ikke oppfyller kravene til estetikk bygger opp under øvrig vurdering, men er ikke avgjørende.

Saken dreier seg først og fremst om reguleringsplanen skal følges opp eller ikke.

Vår vurdering er at dispensasjon undergraver reguleringsplanen som styringsverktøy. At naboene ikke protesterer er ikke avgjørende i en dispensasjonsvurdering. Holdningen «Det gjør ikke noe for noen» kan ikke alene legitimere en tilsidesetting av reguleringsplanen.

Spørsmål fra FB:Ved oppføring av gårder langs byens brygger, har det blitt gitt dispensasjon fra regulert bygningshøyde. Etter en rekke dispensasjoner gitt i forbindelse med utbygging på Tankodden, gikk kommunen inn og tilpasset reguleringsplanen til bygningene for å rette opp sin egen «blemme». Spørsmålet er da om det er lettere for kommune og byutviklere å få dispensasjoner, enn den vanlige mannen i gata?

Svar fra Auganes: Vi mener at det på ingen måte er lettere for byutviklere og kommune å få dispensasjoner, enn det er for folk flest. På Tankodden ble det søkt om og gitt dispensasjon før bygget ble oppført.

Bygningene ble så oppført i tråd med gitte tillatelser – men etter klage fra omgivelsene har Fylkesmannen i ettertid påpekt overfor kommunen at dispensasjonsadgangen var strukket for langt. Derfor måtte det gjennomføres en omregulering.

Les flere saker i Fredriksstad Blad


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere