*Nettavisen* Nyheter.

Alkoholbruk: Er du i ferd med å krysse den usynlige grensen?

Har alkoholbruket ditt eskalert uten at du selv innser det? Da kan det hende at du har krysset «den usynlige grensen».

05.02.20 16:24

Alkohol er ofte en naturlig del i sosiale samvær og festlige anledninger. Enten man har behov for trøst eller bare vil more seg, er alkoholen aldri langt unna.

Men spørsmålet er når begynner alkoholforbruket å bli problematisk? Hvor går grensen til et overdrevent alkoholbruk?

Les også: Drikker du for mye alkohol? Dette er faresignalene

Det kan Svein Furnes svare på. Han er utdannet rusmiddelterapeut, og har 30 års erfaring innenfor rusfeltet. I tillegg til å ha sin egen praksis i Oslo (VUB), jobber han også på Fossumkollektivet.

Furnes har holdt en rekke forelesninger om veien til alkoholavhengighet. Han sier til Nettavisen at forelesningene er et pedagogisk verktøy som forklarer hvorfor folk blir avhengige av alkohol, og forteller ikke minst om «den usynlige grensen».

- Den usynlige grensen er den grensen som krysses når man går over fra å ha et sosialt bruk av alkohol til at det blir et problematisk forhold.

Når bruken av alkohol utvikles til et avhengighetsforhold rammes ikke bare alkoholbrukeren, men også de pårørende, fortsetter Furnes.

Klikk på bildet for å forstørre. Portrett av rusmiddelterapeut Svein Furnes

Svein Furnes har lenge jobbet med mennesker som sliter med rusavhengighet.  Foto: Vub.no

Alkoholen blir løsningen, ikke problemet

Du har sikkert hørt om de ulike varseltegnene ved alkohol - men visste du at det er vanskelig å merke når du selv har gått over en grense?

Da kan det være for sent, du kan faktisk ha et problematisk forhold til alkohol.

Furnes forklarer at begrepet «den usynlige grensen» har oppstått fordi det ofte er vanskelig for disse menneskene å erkjenne at de har et rusproblem.

- Vedkommende vil ofte se på alkoholen som løsningen, ikke selve problemet. Denne tankegangen skjer vanligvis på et ubevisst plan, det er irrasjonelle holdninger til sitt eget alkoholforbruk.

Rusterapeuten forteller at gangen inn til alkoholavhengighet starter gjerne med nysgjerrighet, for så at man liker effekten og bevisst søker effekten.

Etter hvert behøver man effekten, og bruker alkohol som en problemløser.

Les også: Norsk studie: Derfor havner du på fylla - igjen og igjen (+)

- Blir vant til å stole på rusen

De som har krysset denne usynlige grensen kan fortsatt være klar over de negative konsekvensene som følger med alkoholbruket. Samtidig har bruken av alkohol blitt så viktig at de prøver å finne fornuftige forklaringer for å forsvare konsumet sitt, ifølge Furnes.

- De blir vant til å stole på effekten rusmiddelet gir, og lærer å bruke alkoholen til sine sorger og gleder.

Etter hvert som man beveger seg dypere inn i avhengigheten, blir det enklere å vende seg til rusen.

- Det kan være at man venner seg til å ty til alkoholen fordi man er stresset og sliten, de tenker at de fortjener en drink for å lette på trykket.

Ofte vil de skylde drikkingen sin på andre ting i livet som oppleves vanskelig. Det kan skyldes problemer på jobb eller med en partner. Det kan også medføre at man drikker for å kunne klare å gjennomføre alminnelige ting, mener Furnes.

- Alkoholen oppleves faktisk som hjelp, og de finner stadig flere anledninger for å ty til alkoholen.

Furnes mener imidlertid at det rette spørsmålet man bør stille er: Hva kommer det av at vedkommende ikke innser sitt eget alkoholproblem? Og ikke bare fokus på årsaken til selve alkoholproblemet.

- Hvis alkoholen kun hadde hatt negative konsekvenser fra begynnelsen, så hadde svært få fortsatt å bruke alkohol.

- Hold deg til lykkepromillen

Det kan være utfordrende å kjenne sine begrensninger når man drikker alkohol. Det er fort gjort å drikke mer enn man burde.

Alkohol er det eneste rusmiddelet som både stimulerer og bedøver hjernen samtidig. Lykkepromillen er den innledende rusen, og da er den stimulerende effekten størst.

- Holder man seg til lykkepromillen er det enklere å kontrollere alkoholinntaket sitt, forteller psykologspesialist Kari Lossius.

Klikk på bildet for å forstørre. Kari Lossius, klinikkdirektør ved Stiftelsen Bergensklinikkene.

Kari Lossius har jobbet med rusproblematikk siden 1986.  Foto: Eirik Hagesæter (Bergensavisen)

Lykkepromillen ligger på mellom 0,5 og 1,0, og bør være det samme for menn og kvinner. Generelt vil kvinner oppnå lykkepromillen etter to alkoholenheter, og menn etter tre-fire enheter. Én alkoholenhet tilsvarer en flaske øl, et vinglass eller et lite glass med brennevin.

Det er individuelle forskjeller for hvor mye alkohol en person tåler, hvor kjønn, vekt og høyde spiller en rolle. Det skal mindre alkohol til for at kvinner når lykkepromillen.

- Kvinner har en lavere toleranse for alkohol enn menn, derfor er det helt riktig at menn drikker mer, sier Lossius.

Det er ikke vanskelig å oppnå lykkepromillen, men utfordringen er å holde seg til den. Det kan ta opp til 30-60 minutter før man kjenner alkoholens effekt. Drikker man over lykkepromillen vil alkohol kun ha en sløvende effekt.

Furnes mener det er fornuftig for alle å tenke gjennom sitt eget alkoholforbruk. Man bør tørre å stille seg selv kritiske spørmål om eget konsum.

- Ha et åpent sinn i forhold til ditt eget bruk, og vær kritisk, avslutter Furnes.

Les også: Eksperter om alkoholtrenden NoLo: - Det er ikke like kult å drikke seg dritings lenger

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag