Gå til sidens hovedinnhold

Alle ser ned på noen

Alle ser ned på noen, det er dessverre historiens klang. Men når blir endelig siste gang?

Av Satvir Singh Parmar.

Barn av Norge, sønn av India, gutt fra Drammen. Cand. Scient og Siv. Ing. Fysikk Universitetet i Oslo - med bakgrunn fra Orkla, McKinsey og Eltek - nå CEO i Vicotee.

Egypterne så ned på romerne, romerne vant

Romerne så ned på germanerne, germanerne vant

Germanerne så ned på britene, britene vant

Britene så ned på inderne, inderne holder på å vinne

Inderne så ned på mogulene, mogulene vant

Mogulene så ned på perserne, perserne vant

Perserne så ned på tyrkerne, tyrkerne vant

Tyrkerne så ned på europeerne, Europa vant

Til slutt

Søringene så ned på nordlendingene, nordlendingene ser nå ned på søringene, og sammen ser de ned på utlendingene

Utlendingene ser på hverandre, og lurer på om de noen gang vinner

Da vi bar klubber, knuffet og kranglet vi mellom oss

Men vi holdt sammen til tross

Helt til vi ble redde for noen vi ikke kjente

Og sånn er vi skapt, vi trengte ikke vente

For hjernen vår trykker på den fæle bakerste knapp - veldig kjapt

Og det ble vi mot dem

Hver en mann og alle kvinner

Har i seg denne lille, men store menneskelige defekt

Som gir den eimete følelsen av å være vinner

Det ligger i oss, dessverre, det ligger for oss - å se ned på andre i avsky og affekt

Menn ser ned på kvinner - me too

Hvite ser ned på svarte - skrekk og gru

Det går utover oss alle - følg nøye med, for dette greiene går også utover meg og du

Dere husker vel at det ble bygd mot by i korona

Og hvert år by mot bygd i stanken fra våronna

Folk med jobb ser ned på de på trygd

Om de så bor i byen eller i en bygd

En mann blir igjen drept på åpen gate i Amerikas forenede stater

Det ropes om systemisk rasisme, på alle verdens flater

Sånt no kan ikke skje, hva er galt med oss!?

Og folk reiser seg, skriker og stiller seg opp for å slåss

Ingen! Absolutt ingen skal bli behandlet som «tater»

Som ingen vet hvorfor, men et folk som man altså fortsatt hater

Det ligger i oss, dessverre, det ligger for oss - å trykke andre ned

Det er sånn vi er, men er det sånn vi burde være?

For det er vel ikke greit for noen av oss, å tråkke på noens kjære

Men er det da noe vi klarer å gjøre noe med?

Det hjelper tydeligvis lite å påpeke et symptom

At alle ser ned på noen, virker å være fastsatte mental-fysiologiske koder

Vi må heller mentalisere feilen som er programmert i alle våre hoder

Man blir ikke slem, lat, dum, ond eller kvass

Av sitt kjønn eller masse pigment. Ei heller av sitt pass

Man blir det fordi man ser det - rundt seg

Så blir man sånn. Og så blir nestemann som deg

Så da er det kanskje dét vi må gjøre - å vise at man er bedre enn det noen tror de ser

Og når mange nok blir bra nok - det er da det virkelig skjer

Vi må bare ikke gi opp håpet, at det faktisk kan gå an

Å endre verden, tusen millioner kvinner og tusen millioner mann

Alle ser ned på noen, det er dessverre historiens klang

Men når blir endelig siste gang?

Kommentarer til denne saken