Den norske Atlanterhavskomiteen arrangerte seminaret «Transatlantisk dialog» torsdag formiddag med forfatter og journalist Jan Arild Snoen og forsker og kommentator Asle Toje. Utgangspunktet for samtalen var Donald Trump og det amerikanske presidentvalget.

Ett av temaene var om Trump har innfridd løftene han ga sine velgere i 2016, og hvorvidt dette vil ha en innvirkning på hans mulighet til gjenvalg 3. november.

- Det er så mange interessante paradokser ved Trump. For Trump er en løgner. Helt åpenbart. Men hva slags løgner er han? Og det er det som er viktig for velgerne. Han har behandlet sine valgløfter nesten som en juridisk bindende kontrakt. Enten har han forsøkt som fanken å levere og mislyktes, eller så har han levert. I så måte, som velger, vil du si at det er en ærlig politiker, sier Toje under arrangementet.

- Trump har kjørt på som bare det for å levere. Han har til og med bygget en del av muren. Derfor gikk han inn i dette valget under slagordet «The Trump Economy». Og så rammer korona. Og plutselig blir det man antok i januar å være Trumps sterkeste kort i denne valgkampen, ikke et sterkt kort lenger, sier Toje.

Les også: Slik vil Joe Biden endre verden hvis han blir valgt

BBC har laget en oversikt over noen av de viktigste valgløftene Trump kom med til sine velgere i valgkampen 2016, og har vurdert i hvilken grad presidenten har innfridd disse. Løftene gjelder blant annet saker som muren, økonomien, utvelgelse av konservative dommere, skattelettelser, infrastruktur, handel med Kina og Nato.

Trump lovet velgerne sine å utpeke 20 nye dommere som ville respektere det andre grunnlovstillegget – som gir retten til å eie eget skytevåpen. Trump utpekte to konservative høyesterettsdommer, Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh. I tillegg har Trump utpekt nærmere 200 konservative dommere i lavere føderale domstoler.

Les også: - Hvis Trump blir gjenvalgt, er det ikke håp for USA

Kristenkonservative velgere

Snoen, som nylig kom ut med boken «Trump-sjokket», sier at Trump har delvis innfridd løftene overfor den kristenkonservative velgergruppen.

- Hvis vi begynner med de kristenkonservative velgerne, så har han levert to konservative høyesterettsdommere. Men det er ikke sånn at de er republikanere, og stemmer med republikanere hele tiden. Dette er mye mer nyansert og komplisert enn det. Så de har jo da gått imot Trump i flere saker helt nylig, som fører til at noen kristenkonservative er litt sure for det, sier Snoen på arrangementet til Atlanterhavskomiteen.

- Han har levert på å flytte ambassaden til Jerusalem. Det er også ting som er veldig viktig for denne gruppen. Alt i alt har han levert noenlunde, sier Snoen.

Trump lovet å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem – byen som både israelere og palestinere gjør krav på. Trump har anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad og flyttet ambassaden dit i 2018.

Muren og innvandring

- Hvis vi tar innvandring, så er det denne muren. Da jeg skrev boken, var det bygget to miles med ny mur. Men det er oppgradert mange steder. «To miles» er en sånn «talking point» for å gjøre narr av ham. Det er gjort en del. Men det er langt unna det han lovet. Og når vi ser på bølgen i ulovlig innvandring, de som stoppes på grensen, så er det ikke noe forskjell fra Obama. Det går i bølger. Han har fanget og sendt ut færre av de som oppholder seg ulovlig enn Obama gjorde. Men det han har gjort, og som er mye lettere å gjøre, er å redusere antall flyktninger som tas imot, sier Snoen.

- Det har vært radikalt redusert til et veldig lavt nivå – et tak i år på 20.000, som ikke kommer til å bli nådd, sier Snoen.

- Her har han alt i alt levert sånn at velgerne hans er fornøyd med det, legger han til.

Les også: Advarer om misvisende Trump-seier på valgdagen

Trump lovet å bygge en mur langs grensen til Mexico, og hevdet at meksikanerne skulle betale for den. Mexico nektet å betale, og Trump har tilsynelatende gått bort fra løftet om at Mexico skulle stå for finansieringen. Trump har imidlertid møtt enorm motstand fra Demokratene i Kongressen, og har dermed slitt med å få bevilget midler til formålet. Trump har dermed kanalisert andre midler, blant annet forsvarsmidler, til å bygge og erstatte deler av muren. I mai måned var det blitt satt opp 194 miles (drøyt 300 kilometer) med ny mur, hvorav mesteparten var oppgraderinger av udaterte og falleferdige deler av mur-konstruksjonen. Det er bare tre miles, altså snaut fem kilometer, som utgjør en helt ny del av muren.

Trump lovet også å deportere alle udokumenterte innvandrere i USA, som antas å være rundt 11 millioner. Ordlyden ble imidlertid noe moderert etter hvert. Etter valget i 2016 endret han løftet til å gjelde for mellom to og tre millioner «som er kriminelle, har rulleblad, eller er gjengmedlemmer og narkotikalangere».

For regnskapsåret 2019 ble det deportert 267.000, noe som er en liten økning fra året før. Toppen var under Obama i 2012, da det var 410.000 deportasjoner.

Trump lovet i valgkampen å innføre et midlertidig innreiseforbud for muslimer. Han modererte løftet noe etter at han ble nominert som Republikanernes presidentkandidat, og endret ordlyden til «extreme vetting», altså ekstrem gransking.

Trump innførte to innreiseforbud som ble stanset i domstolene, men et tredje innreiseforbud for muslimer fra seks gitte muslimske land, ble imidlertid godkjent av høyesterett. Han har også innført visumrestriksjoner for borgere av flere andre muslimske land.

Økonomien

Snoen sier at økonomien er det viktigste valgløftet.

- Hvis vi ser på hva han har levert fram til koronapandemien, så er det forlengelser av trender fra Obamas andre periode. Det er ikke noe eksepsjonelt. Men, på ett punkt får dette likevel en virkning fordi arbeidsledigheten har ikke gått ned så mye i prosent, men den har kommet så langt ned at når den går videre ned, så får den endelig en effekt i lønnsdannelsen, sier Snoen.

- I 2018 og 2019 begynte dette å skje (reallønningene gikk opp red.anm.). Og særlig i den lave enden av arbeidsmarkedet, der lavtlønnede og hispanics og svarte er. Så du har betydelig større reallønnsøkning i disse gruppene de siste par årene enn du hadde tidligere, og har hatt egentlig i lang tid. Dette er en av grunnene til at Donald Trump nå antakeligvis kommer til å gjøre det bedre blant hispanics enn han gjorde i 2016. Blant svarte hadde han mellom 8 og 9 prosent. Det får han antakeligvis nå også, så det spiller ikke så stor rolle. Men hispanics er viktig, særlig i stater som Florida, og Arizona som nå er en vippestat, sier han.

- Han har levert litt, men langt ifra så mye som han hadde lovet. Fordi han sa at de skulle ha vekst på fem-seks prosent i året. Så han hadde lagt lista veldig høyt. Og hadde egentlig ikke nådd den. Men det viktigste er ikke hva jeg mener og hva tallene sier. Det er hva amerikanerne mener. Og de mente på begynnelsen av året at dette gikk veldig bra. Det var mye mer tilfredshet med økonomien enn det jeg mener det var saklig grunnlag for, men det spiller ikke noen rolle. Så dette var en god sak for ham, sier Snoen.

Les også: Denne modellen gir Trump ekstremt dårlige vinnersjanser

Trump lovet i 2016 å gi skattelettelser til både bedrifter og arbeidende amerikanere. Han lovet å bringe selskapsskatten ned fra 35 prosent til 15 prosent. Et kompromiss førte til at det ender opp på 21 prosent. Mange amerikanere har fått skattelettelse under Trump. Enkelte har også fått skatteøkning, men det skyldes gjerne lokale skatteregler på delstatsnivå, innen for eksempel eiendomsskatt og inntektsskatt.

Infrastruktur

I seierstalen i november 2016 lovet Trump å gjenoppbygge infrastrukturen i USA, noe som skulle generere millioner av arbeidsplasser. Han har gjentatte ganger lovet å oppgradere veier, togskinner og flyplasser. Fram til mars 2018 hadde Kongressen tildelt 21 milliarder dollar til infrastruktur, noe som er langt mindre enn de 1,3 billionene som Trump etterlyste.

Demokratene og Republikanerne ble enige i april 2019 om å bruke 2 billioner dollar på infrastruktur, men avtalen falt sammen. Det har vært meldinger denne sommeren om at Trump-administrasjonen jobber med en infrastrukturpakke på 1 billion dollar, men foreløpig har det ikke vært noen kunngjøring.

Toje sier at Trump ikke har levert på løfter om å styrke amerikansk infrastruktur.

- Hvis du ser på USA fra Los Angeles, San Francisco eller New York, ser du et helt annet Amerika enn hvis man rapporterer fra det som ligger mellom kystene. Mye av USA hadde det veldig tøft under Obama. Det var veldig synlig. Small-Town-America slet. Butikker ble stengt, og mange opplevde at det så ut som at Amerika var på tilbakegang, sier Toje.

- De fleste som har vært i Amerika, vil legge merke til hvor utrolig dårlig infrastrukturen er. Har du sett T-banen i New York. Har du sett en amerikansk flyplass? Alt dette er dårligere enn hva man finner i ikke bare Europa, men også i Kina og Japan. USA har falt etter på infrastruktur. Og dette har ikke Trump klart å gjøre noen ting med, sier Toje.

- Tåler vi fire år til med Trump?

Trump lovet under valgkampen å erklære Kina som en «valutamanipulator» straks han satte foten inn i Det ovale kontor. Kina ble anklaget for å manipulere den kinesiske valutaen yuan for å gjøre kinesiske eksportvarer mer konkurransedyktige. I august 2019 erklærte Trump-administrasjonen Kina offisielt som en valutamanipulator. Men i januar omgjorde USA denne beslutningen etter at Kina lovet å avstå fra å devaluere sin egen valuta.

Handelskrigen mellom USA og Kina under Trump har satt dype spor, og ifølge Toje vil dette prege det geopolitiske forholdet uavhengig av hvem som vinner presidentvalget.

- Tåler vi fire år til med Trump, spør generalsekretær Kate Hansen Bundt i Den norske Atlanterhavskomiteen?

- Ja, det gjør vi. Jeg synes det var et fantastisk øyeblikk på NRK der ambassadør Kåre Aas blir intervjuet, og så blir NRKs journalist sittende med åpen munn når han får høre at Norge har et bedre forhold til Trump enn det vi hadde til Obama. Og at dette går riktig bra for Norge, i likhet med mange europeiske land, sier Toje.

Toje viser trolig til Ole Torps intervju med den nå avgåtte norske Washington-ambassadøren tidligere i år.

«Jeg mener at det bilaterale forholdet mellom våre to land er like sterkt nå, kanskje sterkere, enn det det var under Obama,» sa Aas til Torp den gang.

- På hjemmebane er vi veldig skeptiske til hva han står for. Samtidig ønsker vi å være veldig gode venner med amerikanerne, og dette klarte Norge. Vi har flinke diplomater, sier Toje.

- Jeg tror at en del av de grunnlinjene som ble lagt inn under Trump, kommer til å vedvare. Jeg tror at konfrontasjonen med Kina, og selv om Biden kommer til å ønske å normalisere, så er det toget gått. USA og Kina er geopolitiske rivaler, sier han.

- Jeg tror at hvis Trump vinner, så kommer det til å felles tårer i mange europeiske hovedsteder, på grunn av at da må man leve opp til to-prosentmålene, sier Toje.

NATO-landene har blitt enige om at medlemslandenes forsvarsbudsjetter skal utgjøre to prosent av bruttonasjonalproduktet. Men det er svært få NATO-land som har innfridd to-prosentmålet. USA har lenge tatt den største økonomiske byrden i NATO, noe Trump har sett seg lei på.

Les også: Har simulert presidentvalget 40.000 ganger. Her er utfallet

Det er flere løfter som Trump mer eller mindre har gått tilbake på. Blant annet i et intervju med The New York Times antydet Trump at det ikke var noe garanti for at USA ville komme et NATO-land til unnsetning dersom de ble invadert av Russland. Trump har etterhvert moderert NATO-kritikken, men vært bastant og hard på at NATO-landene må bruke mer penger på forsvarsbudsjettet og innfri to-prosentmålet.

- Jeg tror egentlig at europeerne har sittet og ventet og ikke gjort så veldig mye. Men hvis det stadig blir mer usikkerhet rundt amerikanske sikkerhetsgarantier i Europa, så må europeiske politikere bestemme seg. Skal vi da tilnærme oss Russland og kapitulere nærmest, eller skal vi gjøre alvor av dette og bruke betydelig mer penger på forsvaret, sier Snoen.

- Derfor er jeg enig med at det blir mange tårer som felles, fordi du da kommer til en sånn realitetsorientering. Du kan ikke fortsette å pushe dette i fire år til. Du må faktisk gjøre noe, sier Snoen.

Handelsavtaler, Clinton, Obamacare og waterboarding

I 2016 omtalte Trump NAFTA som en katastrofe, og advarte mot TPP-avtalen (Trans Pacific Partnership) som er en handelsavtale for Stillehavsregionen. Han lovet å trekke USA ut av TPP-avtalen, men har senere sagt at han er tilbøyelig for å revurdere medlemskap. Trump har også signert handelsavtalen USMCA som skal erstatte NAFTA.

Andre Trump-løfter har vært styrkenedtrapping i Midtøsten, utsletting av IS, vraking av Obamacare og å trekke seg ut av klimaavtalen.

Trump lovet tidlig sine velgere å trekke USA ut av Paris-avtalen. Han formaliserte dette løftet bare noen måneder etter innsettelsen, men selve uttrekkingen trer først i kraft 4. november, dagen etter presidentvalget.

Trump har også trukket USA ut av atomavtalen med Iran, og dermed gjeninnført sanksjoner mot regimet.

Trump lovet å bombe og tilintetgjøre terrorgruppen Den islamske stat (IS). Trump bombet en IS-høyborg i Afghanistan sønder og sammen. I tillegg tar han mye av æren for å ha presset IS ut av deler av Syria og Irak. Den beryktede IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi ble drept i et amerikansk angrep i fjor. IS er langt mer svekket enn det de var.

Les også: Er det riktig at Trump er på god vei til å bli en diktator?

Trump ga også løfter om å trekke ut amerikanske styrker fra Midtøsten. Han har delvis innfridd løftet, men det er fortsatt en del tusen amerikanske soldater igjen i regionen.

Trump lovet velgerne å skrote og erstatte Obamacare, forgjengerens helsereform. Trump har delvis klart å innfri løftet ved blant annet å fjerne og erstatte deler av reformen.

Trump har imidlertid gått bort fra løftet om å gjeninnføre den omstridte torturmetoden «waterboarding». Det har ikke vært snakk om å gjeninnføre den omstridte praksisen.

Trump lovet også at han ville granske og straffefølge rivalen Hillary Clinton dersom han vant valget. Disse planene gikk han imidlertid raskt bort fra etter at han ble innsatt som president.