Gå til sidens hovedinnhold

Alt du må vite om korona-vaksinene: Bivirkninger, effektivitet, doser - og hvilken får du?

FHI vurderer nå om du kan velge hvilken vaksine du ønsker.

Denne saken inneholder:

  • Hvordan de forskjellige vaksinetypene fungerer
  • Gjennomgang av vaksiner som er godkjent i Norge
  • Bivirkninger for godkjente vaksiner
  • Andre vaksiner som kan komme
  • Når FHI regner med å få de forskjellige vaksinene levert?
  • Hva med barn?

Usikkerheten som har oppstått som følge av problemene med AstraZeneca-vaksinen gjør at FHI for første gang nå vurderer om det skal bli mulig for nordmenn å velge hvilken vaksine mot covid-19 man ønsker.

Les også: Legger 200.000 vaksinedoser på lager: FHI vurderer tre forskjellige muligheter

Så langt er det godkjent fire vaksiner mot covid-19 i Europa. I tillegg håper FHI at to andre vaksiner vil bli tilgjengelig til sommeren.

Alle de godkjente vaksinene forsøker å gjøre det samme: Å få kroppen til å produsere piggen utenpå koronaviruset, kalt piggproteinet.

Måten de gjør dette på er derimot veldig forskjellig.

Målet med en vaksine

Målet ved en vaksine er alltid det samme: Å trene opp kroppen til å gjenkjenne og bekjempe et virus, uten at du skal trenge å gjennomgå sykdommen som ellers kunne gi deg immunitet.

Det finnes mange forskjellige måter å gjøre dette på, og de ulike teknikkene har ulike fordeler og ulemper. Tradisjonelt har det involvert å tilføre kroppen en svekket eller død variant av viruset man vil beskytte seg mot.

Les også: Verden har klart å utradere bare ett virus: Den dødelige sykdommen herjet i flere tusen år

Vaksinene som så langt er godkjent mot covid-19 i Norge, bruker derimot en mer avansert tilnærming.

Virusvektor

Virusvektor-vaksine utnytter at virus er eksperter på å få kroppen din til å produsere ting den egentlig ikke skal produsere.

Et virus er en liten organisme som fester seg på andre celler, og bruker disse cellene til å produsere kopier av seg selv.

Denne virusvektor-vaksiner bruker et helt annet virus enn det man vil beskytte deg mot (vektoren), ofte et harmløst forkjølelsesvirus som adenovirus.

Viruset er genmodifisert på to måter: Det formerer seg ikke, men gir i stedet beskjed til cellen den har festet seg til at den skal produsere piggproteinet til koronaviruset.

Immunsystemet ditt gjenkjenner så at det proteinet ikke har noe i kroppen å gjøre. Dermed starter prosessen med å analysere og bekjempe piggproteinet.

Dette starter produksjonen av antistoffer og andre immunresponser som bekjemper piggen.

Hvis kroppen senere skulle bli infisert med det ekte koronaviruset, gjenkjenner kroppen umiddelbart piggene på viruset og starter bekjempelsen umiddelbart.

mRNA

Kroppen din er en maskin som hele tiden produser det nye celler, enten det er hudceller, blodceller eller hår.

Måten kroppen din vet hva den skal produsere, er at cellene mottar oppskriften for hva den skal produsere gjennom det som kalles «budbringer-RNA» - eller mRNA. Dette er en forenklet form av ditt DNA, og fungerer som en bakeoppskrift for cellenes produksjon.

En mRNA-vaksine består bare av denne oppskriften som cellene bruker for å produsere. Og i kronavaksinene er oppskriften å lage piggproteinet til koronaviruset.

Det betyr at vaksinen ikke inneholder noen deler av virus i det hele tatt.

Etter at denne piggen er produsert, gjenkjenner immunsystemet ditt at dette ikke har noe i kroppen å gjøre, og starter jobben med å bekjempe det.

mRNA-vaksiner anses som en revolusjon for vaksiner, og hadde aldri ført vært godkjent på bruk av mennesker før koronapandemien dukket opp.

Les også: Hvis Pfizers mRNA-vaksine mot korona blir godkjent, vil det kunne være en revolusjon

Prinsippet bak vaksinene har vært kjent i flere tiår, men utfordringen har vært å lage vaksiner med lang nok holdbarhet. mRNA brytes naturlig svært raskt ned.

Gjennombruddet ble da en klarte å pakke riktige mengder mRNA inn i beskyttende «såpeblobler» (fettpartikler kalt lipider).

Pfizer / BioNTech: Comirnaty (mRNA)

  • Doser: 2, med 21 dager mellomrom (FHI har utvidet til 6 uker)
  • Effektivitet: 95 prosent
  • Levering: EU har inngått flere og utvidede avtaler med Pfizer. Norge skal være sikret rundt 7 millioner doser

Bivirkninger:

Pfizer er verdens største legemiddelselskap. De utviklet i samarbeid med det tyske selskapet BioNTech det som ble den første mRNA-vaksinen som noen gang har blitt godkjent på bruk på mennesker.

Målet helsemyndigheter verden over var å få en vaksine som var mer enn 50 prosent effektiv, og Pfizers kliniske studier viste at deres vaksine var 95 prosent effektiv.

Vaksinen har vært den logistisk sett mest utfordrende, og krever oppbevaring i svært lave temperaturer (-70 grader) fra den blir produsert og frem til den blir satt. Disse kravene er nå nedjustert.

Hvis nye mutasjoner skulle vise seg å bli motstandsdyktige mot vaksine, hevder Pfizer at de kan utvikle en vaksine på bare seks uker.

Moderna (mRNA)

  • Doser: 2 doser, med 28 dagers mellomrom (FHI har utvidet til 6 uker)
  • Effektivitet: 94 prosent mot symptomer, 100 prosent mot alvorlig sykdom
  • Levering: EU har inngått flere avtaler med Moderna, og har totalt mulighet til å kjøpe 460 millioner doser. Det sikrer Norge ca 4,6 millioner doser.

Bivirkninger:

Svært vanlige

  • hevelse på underarmen
  • hodepine
  • kvalme
  • oppkast
  • muskelsmerter, leddsmerter og stivhet
  • smerter eller hevelse på injeksjons stedet
  • føle seg svært trett (fatigue)
  • frysninger
  • feber

Vanlige

  • utslett
  • utslett, rødhet eller elveblest på injeksjons stedet

Uvanlige

  • kløe på injeksjonsstedet

Sjeldne

  • Midlertidig lammelse på den ene siden av ansiktet (Bells palsi)
  • Hevelse i ansiktet (hevelse i ansiktet kan forekomme hos pasienter som har hatt kosmetiske ansiktsinjeksjoner).

Ukjent hyppighet

  • Alvorlige allergiske reaksjoner (anafylakse)
  • Overfølsomhet

Moderna er et lite amerikansk legemiddelselskap som har jobbet aktivt med mRNA-vaksiner over lang tid. Frem til deres covid-vaksine ble godkjent, hadde de aldri før fått en vaksine godkjent til bruk på mennesker.

Vaksinen fungerer svært likt vaksinen fra Pfizer, og resultatene fra de kliniske studiene svært imponerende med en veldig høy effektivitet.

Les også: Modernas vaksine er 94,1 prosent effektiv - her er tre grafer som forklarer hva det betyr

Erfaringene så langt tyder på at vaksinen gir noe kraftigere ufarlige bivirkninger enn Pfizers vaksine, spesielt etter andre dose. Et par dager med influensalignende symptomer er ikke uvanlig.

Selskapet har liten eksisterende infrastruktur, og har derfor betydelig lavere produksjon enn Pfizer.

Også Moderna sier at de lett kan gjøre endringer i vaksinen hvis det oppstår resistente mutasjoner. Dette er en del av selskapets avtale med EU.

AstraZeneca / Oxford: Vaxzevria (virusvektor)

  • Doser: 2 doser, 4-12 ukers intervall
  • Effektivitet: 66-81 prosent mot symptomatisk, 100 prosent mot alvorlig sykdom, usikkert på Sør-Afrikansk mutasjon
  • Levering: EU har en avtale på 300+100 millioner doser, det sikrer Norge 3+1 millioner doser.

Bivirkninger

Den såkalte Oxford-vaksinen ble utviklet av forskere ved universitet i Oxford, kom svært tidlig i gang fordi de jobbet med en mulig vaksine for et nært beslektet koronavirus. Det lå lenge an til at dette ville bli den første godkjente vaksinen, og den som skulle «redde verden» fordi den er svært lett å masseprodusere. I starten håpet man også at én dose ville være nok.

Vaksinen baserer seg på et genmodifisert adenovirus fra sjimpanser.

Utviklingen av vaksinen har siden vært omgitt av kontroverser, ikke minst fordi det viste seg at de beste resultatene selskapet hadde kommet frem til var på grunn av en tabbe i måten studien ble håndtert. Selskapet publiserte også svært dårlige resultater mot den Sør-Afrikanske varianten, som gjorde at Sør-Afrika droppet utrulling av vaksinen.

Les også: Tabbe begått av tidligere vaksinefavoritt: - Overraskende, skuffende og forvirrende

Etter flere alvorlige hendelser i Norge og Europa, som blant annet endte i flere dødsfall hos ellers friske pasienter, besluttet FHI å sette bruken av vaksinen på pause frem til man fikk klarhet i årsakssammenhengen.

Les også: Overlege er krystallklar: - Helt klart en sammenheng med vaksinen

Janssen / Johnson & Johnson (virusvektor)

  • Doser: 1 dose
  • Effektivitet: 66,3 prosent mot symptomer, 100 prosent mot alvorlig sykdom
  • Levering: EU har avtale på 200+200 millioner doser, det sikrer Norge opp til 4 millioner doser

Bivirkninger

Dette er den eneste vaksinen som så langt er godkjent for bruk med bare én dose, men er også vaksinen som på papiret har den laveste effektiviteten.

At man bare trenger én dose er en fordel på stort sett alle måter: Det gjør at vaksineproduksjonen rekker til flere mennesker, det gjør det lettere å organisere selve organiseringen og det blir lettere for dem som skal vaksineres.

Tre andre vaksiner kan bli godkjent

I tillegg til disse fire godkjente vaksinene, jobber EUs legemiddelverk EMA med godkjenning av tre andre vaksiner:

CureVac: CVnCoV (mRNA)

Det tyske selskapet CureVac lager en mRNA-basert vaksine på lik linje med vaksinene fra Pfizer og Moderna. De har inngått avtaler med flere andre vaksineprodusenter for å skalere opp produksjonen.

FHI melder at de håper å motta vaksiner fra selskapet i uke 27 (fra 5. juli)

EU har avtale om over 400 millioner doser fra selskapet.

Novavax (subenhet)

Selskapet benytter en helt annen vaksineteknologi enn de andre på denne listen, en såkalt subenhet-vaksine. Dette er en vaksineløsning der man tilfører kroppen deler av viruset man ønsker å få beskyttelse mot.

I Novavax' tilfelle tilfører kroppen selve piggprotienet fra koronaviruset, fremfor å få kroppen selv til å produsere det.

De kliniske testene har vist at vaksinen er 49-96 prosent effektiv, avhengig av mutasjon.

FHI melder at de håper å motta vaksiner fra og med uke 23 (fra 7. juni).

EU har avtale med selskapet, men det antas at vaksinen vil bli spesielt viktig i resten av verden.

Gamaleya: Sputnik V (virusvektor)

Den russiskutviklede vaksinen ble den første som offisielt ble godkjent, og har nå søkt om godkjennelse i EU.

Vaksinen er to-dosevaksine som i prinsippet fungerer på samme måte som Astra Zeneca-vaksinen, men benytter to forskjellige adenovirus i første og andre dose. Ifølge kliniske studier har vaksinen vist seg å være over 90 prosent effektiv.

EU og Norge har ingen avtale om å kjøpe vaksinen, men flere europeiske land har kjøpt den inn på egenhånd.

Når kommer de forskjellige vaksinene?

FHI la frem nye anslag på fremdriften for vaksineringen i Norge 30. mars.

De tror nå at alle over 18 år i Norge vil få tilbud om vaksinering innen midten av juli, og at det blir de store leveransene av Janssen-vaksinen som bare trenger én dose som vil bli avgjørende for når alle vil bli fullvaksinerte.

I disse beregningene har FHI tatt høyde for at AstraZeneca-vaksinen vil bli benyttet, men ifølge FHI vil bruken av vaksinen i liten grad påvirke tidspunktet for når alle voksne vil være vaksinert.

Les også: Her er Norges nye vaksineplan

Hva med alle under 18 år?

Selv om alle voksne vil få et tilbud om vaksine innen sommeren er over, vil det fortsatt være rundt 1,1 millioner barn som ikke vil ha fått et tilbud.

Foreløpig er ingen vaksine godkjent for bruk på personer under 18 år.

Les også: 1,1 millioner barn vil ikke få vaksine i Norge - hva skjer da?

Årsaken er at vaksinene frem til nå ikke har blitt testet ut på barn. Det er først nå helt nylig at jobben med å teste på barn er startet.

Onsdag før påske meldte Pfizer at de har lovende resultater for barn ned til 12 år, og at de håpet på å kunne tilby vaksine til barn til høsten.

Les også: Pfizer søker om å få gi koronavaksinen til barn ned til tolv år etter lovende funn