Alt var bedre før

Foto: Lien, Kyrre (SCANPIX)

Slik står det egentlig til med hverdagsmaten vår.

25.03.10 20:01

(SIDE2): Næringsinnholdet i maten er blitt kraftig redusert de siste årene. Appelsinene har fått redusert sitt jerninnhold med nesten 70 prosent og laksens omega-3 innhold er halvert på bare ti år.

Siste nytt fra Side2, besøk forsiden akkurat nå!

- Maten er ikke lenger det den var, sier indremedisiner og kostholdsguru Fedon A. Lindberg. Onsdag snakket han om kostholdets tilstand sammen med helsekostkjeden Life.

«Alt var bedre før»
Før var mye av maten dagsfersk; nyslaktet kjøtt, nyfanget fisk og nyplukkede bær sikret næringsrik mat i butikkene. Den moderne behandlingen av maten kombinert med dagens dyrkings- og avlingsmetoder har imidlertid ført til et dramatisk fall i næringsinnhold. Frukten plukkes eksempelvis tidligere og modnes under transport istedenfor i solen.

Ifølge den britiske forskeren David Thomas må man i dag spise fire gulrøtter for å få i seg like mye magnesium som det var i en gulrot i 1940. Forskning fra Svenske Livsmedelsverket viser tilsvarende at frukt og grønnsaker som høstes for tidlig inneholder mindre vitaminer.

Life har satt opp en sammenlignende oversikt over nye og gamle næringsverdier i maten vår.

Nedgangen i næringsstoffer er oppsiktsvekkende:

1. Jordbær har et redusert kalsiuminnhold på 55 prosent mellom 1940 og 1991.

2. Bringebær har et redusert kalsiuminnhold på 39 prosent mellom 1940 og 1991.

3. Avocado har tapt 62 prosent av sitt natriuminnhold mellom 1940 og 1991.

4. Ost inneholder 53 prosent mindre jern i 2002 enn i 1940.

5. Brokkoli inneholder 75 prosent mindre kalsium i 1991 sammenlignet med 1940.

6. Korn har 50 prosent redusert jerninnhold ifølge forskning fra Sverige Landbruksuniversitet.

7. Laksens omega-3 innhold har sunket med 50 prosent de siste ti årene.

- Maten kommer til kort
- Kostholdet er en veldig viktig faktor i styrking av kroppen, sier Lindberg.

- Men maten kommer til kort.

Han setter kostholdet i sammenheng med dagens sykdomsbilde, og påpeker at der det for 30 år siden kun var én av ti som fikk kreft, er det i dag én av tre.

- Dette er også relevant med tanke på sykehusutgifter, og mye av kostnadene skyldes livsstilssykdommer i Norge. Hjerte- og karsykdommer, svulster og skader er blant de vanligste årsakene til sykehusopphold. Vi har et sykevesen, ikke et helsevesen, og sykehuskrisen vi står overfor kan ikke løses med penger. Vi må forebygge langt mer, og på den måten behandle mindre. Vi må unngå at mange går fra å være vertikalt til horisontalt syke, mener Lindberg.

Følg Side2 på Facebook - klikk her!

Erstatter næring med kjemikalier
Samtidig som at mange av matvarene er mindre næringsrike, inneholder de også betraktelig mer tilsetningsstoffer.

- 3500 menneskeskapte kjemikalier har funnet veien til maten vår siden 50-årene. Mange av dem er såkalte antinæringsstoffer, og hemmer opptak og omsetning av livsviktige næringsstoffer i kroppen, opplyser Lindberg.

- Velg bort det verste
For å unngå for stort inntak av disse tilsetningsstoffene, sier han videre at man gjerne kan velge økologiske varer. Han påpeker samtidig at det er umulig å få absolutt alle til å velge økologiske varer, og har heller et mer overkommelig råd til folk som vil få i seg nok næringsstoffer og mindre kjemikalier:

- Velg bort de mest belastede matvarene og kjøp økologisk i stedet.

- Still større krav
En annen som også har satt innholdsdeklarasjonen på agendaen er «matdetektiv» Mats-Eric Nilsson, som med bøker og foredrag opplyser forbrukerne om hva vi egentlig putter i oss hver dag.

- Vi bør stille større krav til de matvarer vi stapper i oss. Og kanskje bli beredt på å betale noe mer og legge ned litt mer tid for å få bedre mat. Om produktet du holder i hånden inneholder en masse substanser som du ikke engang kan uttale med mindre du er kjemiker, hvorfor skal du da bruke penger på den? sa han nylig til Side2.

Les hele saken her: - Vi er lettlurte ofre

Kritiserer «pizzanasjonen»
I tillegg til at næringsinnholdet i maten har gått ned, er ifølge Lindberg og Life-kjeden nordmenn generelt for lite flinke til å spise sunn og variert kost.

- De vanligste matrettene er ferdigpizza, pølse med potetmos og pastaretter. For å kompensere for mangelen på næring i maten og mangelen på hjemmelaget mat trenger vi ekstra kosttilskudd, sier administrerende direktør i Life, Hallgeir Åndal.

- Gir ikke cola til katten, men gir det til våre barn
Han påpeker at mange ikke følger anbefalingene fra Mattilsynet som er å følge «tallerkenmodellen» med en balansert fordeling av karbohydrater, proteiner og sunt fett. De råder også til å spise tre hovedmåltider og to mellommåltider per dag samt en halv kilo frukt og fisk to til tre ganger i uken. Fedon Lindberg påpeker også vår tendens til å velge usunt selv om vi vet at det ikke er bra for oss:

- De færreste ville gitt cola til katten eller hunden fordi det «ikke er bra for dem». Likevel gir vi det til våre barn og drikker det selv.

Han mener videre at «et sunt kosthold» ikke er nok for alle. Folk er forskjellige og individuelle forskjeller og ulike livsfaser krever individuelle behov for næring. Lite søvn, graviditet, barn i vekst, pubertet, kronisk stress og mye annet gjør at vi har forskjellige behov, og vi må unngå generalisering av kostholdsbehovet, sier han.

- Hadde jeg vært helseminister, ville jeg anbefalt en fornuftig, årlig helseundersøkelse som også involverte ernæringsbehov og avdekket eventuelle mangler. Selv med et sunt og balansert kosthold kan svært mange ha behov for ekstra tilskudd av næringsstoffer, forklarer Lindberg.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag