Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

I de siste månedene har nyheten om at organisasjonen Født fri, ledet av Shabana Rehman, har mistet sin statsstøtte, stadig versert i nyhetsbildet.

Et slags haste-avhør fra Ernst & Young, sammen med en mangelfull rapport har vært årsaken - i tillegg til et par varslere.

Les også: Nå er det Ernst & Young og IMDi som sitter igjen med skammen

Nettavisen har fulgt saken tett, og redaktør og kommentator Erik Stephansen, har skrevet ganske omfattende og detaljerte kommentarer om den mangelfulle rapporten.

Det samme har også Morten Strøknes gjort i ukeavisa Dag og Tid.

I går kom det frem at det nå blir holdt tilbake ytterligere millioner i driftsstøtte til organisasjonen.

Les også: Vi er ikke undertrykte

Om å miste plattform-fotfestet

Det er slik «Cancel Culture» fungerer.

Man får aldri noe konkret svar. Noens følelser er blitt såret, det snakkes om ubehag, vonde følelser. Noen spekulerer, andre sladrer og dermed baller det på seg.

Og voilà! Noen har mistet plattformen sin. De siste månedene har dette truffet Shabana.

Uken før var det Kadra som ble av-invitert fra et kvinneseminar i regi av Dialogforum Østfold. Det er snakk om «ubehag» igjen. Deretter «mumles man på en måte vekk», som Houdini.

Det er dette «Cancel Culture» dreier seg om. Vage påstander, sladder og «Fifty shades av ingenting som helst».

Merkelig nok er det stort sett de sekulære kreftene som blir «trillet bort».

Det finnes millioner av budsjetter for de religiøse som lager teater og program etter program hos NRK. Det oppstår klagestorm mot NRK, men oops, intet blir beklaget eller kansellert.

Her kan du lese flere innlegg av Mina Bai.

- Uhørt og frekt

Vi har hørt om disse vage påstandene mot Shabana. «Alkohol» ble servert! Tenk at innvandrerkvinner, som skal hjelpe andre innvandrerkvinner, drikker vin til middagen hvor gjester på deres seminarer hadde blitt invitert fra utlandet.

Det er bare så uhørt og «frekt»!

Født Fri har forresten avholdt 30 seminarer. Mer enn noen annen organisasjon. Når andre organisasjoner gjør det samme, er det liksom greit.

Men innvandrerkvinner? Der går grensen! Gud forby!

Les også: Et nødvendig forsvar for Shabana Rehman og Født Fri

Hunder, spa og catering

Så er det hundene hennes. Noen skal ha passet på dem for henne. Tenk på det! Eller spa-turen med Zahid Ali, blunk blunk ... Et spahotel, som også hadde seminarrom, eller var det egentlig omvendt? Og catering som ble utført av familiemedlemmer i siste liten som en nødløsning?

Altså, hvorfor kunne de ikke bare smøre brødskiver, disse innvandrerkvinnene?

Jeg har ingenting med Født fri å gjøre. Ikke var jeg samarbeidspartner med dem eller noe som helst.

En sak jeg likefullt har merket meg med Shabana var da hun for et par år siden inviterte meg og en rekke samfunnsdebattanter til bursdagsfesten hennes.

Les også: Født Fri slår tilbake mot beskyldninger om underslag

YMCA for alle

Det var ganske vilt. Mennesker man ikke en gang kunne invitere til å sitte i samme panel, hadde hun klart å samle sammen under ett tak - for å feire.

Vi danset til og med til YMCA sammen. De sekulære og de religiøse, politikere og kunstnere.

Jeg husker godt da hun holdt talen sin. Hun uttrykte glede over at det var så bra at alle var samlet her - forskjellige mennesker fra forskjellige bakgrunner og etnisiteter.

Det er slik det bør være, sa hun smilende. Den satt!

Vi, innvandrerne, kan ikke samarbeide

Ordene hennes handlet om forsoning og samarbeid. Av en eller annen grunn er det akkurat en ting vi innvandrere ikke klarer å gjøre; det er å samarbeide og å være samlende.

Vi må ta med oss klan og religion og stammekrigene våre hele veien hit til Norge.

Vi kan ikke samarbeide, vi må klatre oppover på ryggen til hverandre. Vi samarbeider på en måte, bare ikke «horisontalt» og likt. Vi er sånn første mann til mølla, vet du.

Les også: Født Fri: Ni spørsmål til IMDi-direktør Libe Rieber-Mohn

Og når misunnelige nordmenn føyes til i blandingen, spesielt kvinner og politikere og kameraderi, blir resultatet «dynamitt».

Jeg skriver ikke dette for Shabana. Jeg skriver dette i frykt for fremtiden.

Dersom det er slik at mennesker som Shabana og Kadra må av-inviteres og kanselleres, da er løpet kjørt for sånne som meg og andre.

Eller som man sier på kul engelsk; then we are finished.