*Nettavisen* Nyheter.

Stein Sneve

Amerikansk arvesynd

President Donald Trump truer med å sette inn det amerikanske forsvaret dersom ikke guvernørene i landets delstater straks får gjenopprettet orden i byene.

President Donald Trump opptrer for tiden som en tredjerangs diktator  i en fjerderangs nasjon. Foto: Patrick Semansky (AP)

Opptøyene i amerikanske storbyer bunner i en dyptpløyende rasisme som USA aldri har tatt et egentlig oppgjør med.

Slaveri har eksistert til alle tider og i alle kulturer. Slaveriet eksisterte i antikken, det eksisterte i Afrika før europeerne kom dit - og det eksisterer i dag.

Selv om det har hatt ulike navn, har slaveriet stor sett hatt samme form; mennesker fratas sin frihet og sin verdighet og tvinges til å jobbe gratis for andre.

Brutalt og massivt

Det er likevel to perioder som skiller seg ut gjennom sin massivitet og sin brutalitet: de romerske latifundiaene og de amerikanske slaveplantasjene.

Mens de fleste slaver ellers var husslaver, var dette storskala landbruksproduksjon der slaveriet som institusjon spilte en avgjørende rolle for landets økonomi.

Les også: Plyndring i New York: - Folk er livredde - derfor har jeg leid inn væpnet vakt de tre neste dagene

For å forstå raseriet bak dagens opptøyer i amerikanske gater må vi forstå USAs dype røtter i nettopp dette slaveriet. Vi må forstå slaveriets rolle som amerikansk arvesynd.

En synd nasjonen aldri har tatt noe egentlig oppgjør med.

Videreføring av synd og stadig nye lover

Det er en synd som tvert om ble videreført etter at borgerkrigen satte slavene fri, gjennom stadig nye lover som gjorde svarte amerikanere til annenrangs borgere.

Lovverket ble ikke formelt rettferdig før langt inn på 1960-tallet - mot sterk motstand - og de underliggende holdningene til svarte mennesker er ennå ikke endret hos alt for mange hvite amerikanere.

Nå gir ikke urett begått mot deg selv, deg noen rett til å begå urett mot andre, og deler av demonstrasjonene har vært voldelige og skadet mer enn de gavner.

Det er heller ikke tvil om at ytterliggående krefter har kapret noen av demonstrasjonene, men det må aldri få skygge for det store flertallets rettferdige indignasjon.

En økonomisk institusjon og annenrangs mennesker

Utover 1800-tallet ble det mer og mer klart at slaveriet som økonomisk institusjon brøt med grunnprinsippene for kapitalismen: Et marked krever mennesker som kan kjøpe varer og tjenester, og det igjen krever at de har inntekter.

Les også: Donald Trump og hans haltende trommeslagere

Dette ble først åpenbart i det industrialiserte England, ettersom vareproduksjonen stadig økte. Det er derfor ingen tilfeldighet at kampen for å avskaffe slaveriet og slavehandelen fikk sine første gjennomslag der.

Ei heller at kampen aldri lyktes i USAs landbruksbaserte og eksportavhengige sørstater. Der måtte det en borgerkrig til for å gjøre slutt på slaveriet.

Dette var en type slaveri som utgjorde en av samfunnets gjennomgripende institusjoner. Slikt krever en sterkere form for legitimitet i befolkningen, enn om slaveriet er mer perifert. Den legitimiteten ble skapt gjennom å definere de svarte som annenrangs mennesker.

Når et slikt «dypt» slaveri fjernes utenfra - og med vold - bidrar det til å forsterke denne underliggende holdningen. Kombinert med følelsen av å ha blitt frarøvet en nedarvet rett til å herske over andre, skapte borgerkrigen et forsterket hat til ens tidligere slaver.

Les også: Ekstreme opptøyer i USA: – Dette blir konsekvensene for Trump

Fikk blomstre tilnærmet fritt i sørstatene

Dette var et hat som fikk blomstre tilnærmet fritt i sørstatene, i et forsøk på å binde landet sammen igjen etter en ødeleggende krig.

Siden har det vært gjort flere forsøk på å fjerne denne iboende rasismen fra det amerikanske samfunn, og gjennombruddet for borgerrettsbevegelsen på 60-tallet fikk mange til å tro at man nærmet seg en løsning.

Også da flammet amerikanske byer opp i protest, mens svarte ledere ble drept og lemlestet.

Mye ble da også endret, men den systemiske rasismen ble i beste fall dempet.

Svarte i USA er fremdeles en permanent underklasse, som ble rammet ekstra hardt av koronaviruset. Da nok et politidrap kom på toppen av dette, ble flammen til kruttønna tent.

Gjenbruk av rasistiske tema og motiver

Nå er det slett ikke uvanlig at svarte menn drepes av amerikansk politi, sjansen er tre ganger større om du er svart enn hvit. Raseriet nå forsterkes derfor ikke bare av korona, men også av mannen i Det hvite hus; en president hvis retorikk gang på gang gjenbruker rasistiske tema og motiver.

Les også: Dette sa politimennene til hverandre i minuttene før George Floyd døde

Hvorvidt Donald Trump selv er rasist, eller bare narsissist - antakelig begge deler - spiller liten rolle. Uansett gjør han - i stedet for å forene samfunnet - det han er best på; deler det opp i «oss» og «dem». Og stiller seg 100 prosent på sine hvite kjernevelgeres side.

Symptomet Trump

Men Trump er - som i de fleste andre tilfeller - kun et symptom. I dette tilfellet på det amerikanske samfunnets underliggende problem med rasisme - et problem som altså strekker seg minst 150 år tilbake i tid.

Forhåpentligvis tar det ikke 150 år til å løse problemet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag