*Nettavisen* Nyheter.

Amerikansk elitesoldat: - Jeg skammer meg

 

Illustrasjonsbilde: En amerikansk soldat står vakt mens tyrkiske tropper patruljerer en syrisk by. Foto: Delil Souleiman (AFP)

Skammer seg over tilbaketrekningen. USA-ekspert sier Trump er mest opptatt av å innfri et valgløfte.

15.10.19 13:17

Amerikanske spesialstyrker har inngått i et omfattende samarbeid med kurdiske krigere i Syria i fem år. Hensikten var å bekjempe den fryktede terrororganisasjonen Den islamske stat (IS).

Les også: Macron advarer Trump om at IS kan gjenoppstå

USA har underveis kommet kurderne til unnsetning og beskyttet dem mot massive angrep, inkludert angrep fra syriske regjeringsstyrker. Nå har imidlertid amerikanerne vendt ryggen til den kurdiske YPG-militsen i Nord-Syria og banet vei for en tyrkisk offensiv mot USAs tidligere allierte på bakken.

Les også: Trumps «forræderi» kan få dødelige konsekvenser

Enkelte amerikanske elitesoldater, som kjempet side om side med kurderne, uttrykker nå skam og anger over USAs tilbaketrekning fra Nord-Syria.

- De stolte på oss og vi brøt den tilliten, sier en amerikansk militæroffiser, som kjempet i Nord-Syria, i et telefonintervju med The New York Times.

- Dette er en flekk på samvittigheten til USA, sier han.

- Jeg skammer meg, sier en annen militæroffiser til samme avis.

Begge spesialsoldatene ønsker å være anonyme av hensyn for represalier fra det amerikanske forsvaret.

Norske spesialstyrker i Syria?

Norge er en del av den amerikanskledede operasjonen mot IS. Norske styrker har drevet opplæring for kurdere i Irak, men har ikke lært opp noen av kurderne som nå står igjen alene i Nord-Syria.

- Norske styrker har kun trent irakisk militære som er knyttet til det irakske forsvarsdepartementet, sier major Elisabeth Eikeland ved Forsvarets operative hovedkvarter til Nettavisen.

Forsvaret vil imidlertid verken avkrefte eller bekrefte om norske spesialsoldater befinner seg inne på syrisk territorium.

- Det norske styrkebidraget er en del av «Operation Inherent Resolve», og av hensyn til sikkerheten til egne styrker og i tråd med koalisjonens mediepolicy, blir det ikke gitt ut noen detaljer forbundet med operasjonen eller annen virksomhet av operativ karakter, sier Eikeland.

- Trump har tre prioriteter

Det var i forrige uke at Trump plutselig besluttet å trekke ut et titalls amerikanske soldater som var utplassert på observasjonsposter i Nord-Syria langs den tyrkiske grensen. I helgen ble det bestemt at samtlige amerikanske styrker i området, om lag 1000 soldater, skal omrokeres og flyttes lenger sør i landet. Trump begrunnet handlingen med at han var lei av kostbare, endeløse kriger.

USA-ekspert Hilmar Mjelde sier tilbaketrekningen handler om å innfri Trumps valgløfte.

- Han har hele tiden ønsket å gjøre dette, men blitt holdt tilbake av rådgivere, partifeller og generalene, sier Mjelde til Nettavisen.

Les også: Trump: Kurderne forsøker å trekke USA med i krigen

Mjelde, som er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, sier president Trump har tre prioriteter: å bli gjenvalgt, å få politisk gjennomslag og å sikre ettermælet.

- Trump er veldig opptatt av å si at han har innfridd løftene sine, nesten for enhver pris. Tilbaketrekkingen er et godt eksempel på kjernen i Trumps utenrikspolitikk, den er transaksjonell, og han fokuserer på de kortsiktige, materielle og symbolske gevinstene, sier Mjelde.

- Trump er forretningsmann mer enn statsmann, og utenrikspolititikk handler om å oppnå den beste «dealen» for USA. Og det måler Trump i dollar og materielle ressurser. Følgelig vil han minimere forpliktelser overfor allierte. Han ser andre stater som konkurrenter, og han vil frigjøre USA fra multilaterale institusjoners begrensninger, som for eksempel diverse internasjonale samarbeid, sier han.

- Ikke opptatt av verdier og idealer

Mjelde sier Trumps utenrikspolitikk avviker fra USAs historiske rolle på to måter.

- For det første er han ikke opptatt av å fremme verdier og idealer som demokrati og menneskerettigheter. Nå handler alt om kjølig fremming av egne interesser. For det andre ser han ikke verdien av allianser. Altså samarbeid som gjerne koster USA økonomisk, men likevel skaper internasjonal velvilje og partnerskap på lang sikt, og som kan bli nyttig en gang i fremtiden, sier han.

- La kurderne, Assad og Russland rydde opp

Uten støtte fra amerikanske styrker, har den kurdisk-dominerte gruppen Syrias demokratiske hær (SDF), som YPG-militsen inngår i, blitt nødt til å finne andre allierte på bakken i Nord-Syria.

SDF har nå slått seg sammen med Bashar al-Assads regjeringsstyrker og Russland for å slå ned den tyrkiske offensiven.

- Etter kurdernes avtale med Assad og Russland, har ikke USA allierte igjen på bakken og USAs rolle har blitt svekket i landet på grunn av den avtalen. Vi ba ikke USA om å komme inn i Syria. Nå er det på tide at de reiser hjem, så kurdere, Assad og Russland kan rydde opp i rotet med IS og Tyrkia, sier talsperson for det kurdisk-syriske partiet PYD i Norge, Andam Aziz, til Nettavisen.

PYD (Partiet for en demokratisk union) er den politiske armen til YPG-militsen i Nord-Syria. Tyrkia hevder YPG er en terrororganisasjon med nære koblinger til PKK. Sistnevnte gruppe er stemplet som en terrororganisasjon av både USA og NATO. En ekspert har tidligere uttalt til Nettavisen at det er en vesentlig forskjell mellom YPG og PKK.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Hilmar Mjelde er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Gerhard Flaaten

- Leser situasjonen i Syria feil

Mjelde sier USA har begrenset evne til å skape orden internt i andre land , og at det finnes som regel ikke et godt tidspunkt å trekke seg ut på – noe mange i USA er enige i.

- Men konsensusen er likevel nå at Trump leser situasjonen i Syria feil. Pentagon og kongresstoppene prøver å forklare Trump at amerikansk militær tilstedeværelse internasjonalt handler ikke om endeløs krig, men om å håndtere freden - altså situasjonen etter de militære stridighetene er over, sier Mjelde.

- At dette handler om å håndtere situasjonen på bakken der etter at det territoriale IS-kalifatet var beseiret. At det er det Trump nå gir opp, og overlater området til Russland og Iran.

- USA var jo i Europa i hele etterkrigsperioden og er fortsatt i Sør-Korea etter Korea-krigen. Det trengs tilstedeværelse og påvirkning for å hindre at ting blir verre når USA først har valgt å involvere seg et sted. Det er motargumentet her, sier Mjelde.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.