OSLO (Nettavisen): Før året er over er det sannsynlig at det blir en ny runde i retten for massemorderen og terroristen Anders Behring Breivik.

Høsten 2020 ble det kjent at han kommer til å benytte seg av sin rett til å få saken om prøveløslatelse behandlet av en domstol. Det er en mulighet han har etter å ha sonet minstetiden på ti års fengsel.

Se video: Massemorderens forsvarer forklarer grundig hvilke synspunkter han selv har på saken:


- Er det realistisk at han kan bli prøveløslatt allerede nå?

- Nei, det er ikke realistisk. Men det er ikke det er snakk om, men det er retten til å få det vurdert av en domstol. Den retten ønsker han å bruke, sier forsvarer Øystein Storrvik til Nettavisen.

Han regnes som en av de aller beste og mest seriøse forsvarsadvokatene i landet. Sammen med stjerneadvokaten John Christian Elden er han én av bare to faste forsvarere i Høyesterett.

Drepte 77 mennesker

- Har han endret noen holdninger eller standpunkter sammenlignet med hva han hadde for ti år siden?

- Jeg siterer ikke det han sier til meg. Det sier jeg ikke noe om. Han kommer selvsagt til å forklare seg i retten, så får man danne seg et bilde av det. Da kan man sammenligne med tidligere rettssaker. Men han vil forklare dette selv.

DEBATT: For ti år siden mente jeg han ikke var psykotisk. I dag har jeg inntatt et helt annet standpunkt

- Er ikke det sentralt for offentligheten hvilke standpunkter han har i dag med tanke på at det skal reises en offentlig rettssak om prøveløslatelse?

- Det er derfor vi har offentlig rettsvesen i Norge, slik at enhver kan høre og danne sitt eget bilde.

I august 2012 ble 42-årige Breivik dømt til 21 års forvaring (se faktaboks om forvaringsdom under) med en minstetid på ti år. Minstetiden regnes fra datoen han ble pågrepet og varetektsfengslet. Terroristen har sittet innelåst, for det meste i full isolasjon, siden 22. juli 2011, etter å ha bombet regjeringskvartalet og begått masseskyting på Utøya.

Til sammen 77 mennesker ble drept i det som er etterkrigstidens verste terrorangrep på norsk jord (se faktaboks om terrorangrepet under).

- Du sier selv at det ikke er realistisk at han blir prøveløslatt, hva er årsaken til at han likevel vil benytte seg av den retten han har?

- Når jeg sier det ikke er realistisk er det basert i erfaringene fra mange andre alvorlige forvaringssaker. Jeg vet selvsagt at man ikke går fra ni års isolasjon og rett ut i frihet. Det er ikke noe poeng for meg å lage et urealistisk bilde av det. Det er greit for ham å vite, og det sier jeg. Men hans ønske om å få det prøvd er uavhengig av det, sier Storrvik med en seriøs tone.

Les også: - Situasjonen til Breivik er blitt enda verre

Avsluttende behandling

- Hva er årsaken til at han har begjært seg prøveløslatt nå?

- Han har gitt uttrykk for at han har lyst å bli prøveløslatt, han ønsker dette fremlagt for en domstol. Det er en rett han har og jeg har gjort det han ønsker, sier forsvareren.

- Kan du si litt mer konkret om hva det er som gjør at han mener at han skal kunne prøveløslates nå?

- Jeg ønsker ikke å gjengi akkurat hva han tenker om det, men det sier seg selv at når han har sittet ni år mer eller mindre isolert hele tiden, etter rettssaken, tenker man tanken om å få en forandring. Det tror jeg er noe helt menneskelig som alle skjønner.

Nettavisen er av kilder i Kriminalomsorgen blitt fortalt at den forberedende saksgangen er i en avsluttende fase. Ansvarlig statsadvokat Hulda Karlsdottir, regnet som en svært dyktig jurist og aktor, er for tiden på ferie. Trolig blir en av de første oppgavene hun skal ta fatt på når hun er på kontoret igjen 9. august, tiltalen som blir reist mot Breivik om å beholde ham i fengsel.

Les også: Slik var terrorrettssaken mot Breivik

Da har Kriminalomsorgen, både lokalt i fengselet i Skien, og på regionsnivå, innstilt på at massemorderen ikke får noen prøveløslatelse. Denne innstillingen kommer statsadvokaten til å følge. Men det er likevel retten som på et selvstendig grunnlag skal behandle spørsmålet.

Men utfallet er gitt: Massemorderen blir ikke prøveløslatt.

Leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, Lisbeth Kristine Røyneland, ønsker ikke å kommentere saken. Det vil heller ikke AUF-leder Astrid Willa Eide Hoem.

- Tanken om frihet avgjørende for å overleve

Storrvik tror det ikke blir lenge til rettssaken berammes og estimerer at det blir kort prosess med 1-2 rettsdager.

- Saken skal berammes raskt ut ifra dens karakter. Jeg håper den kan komme i løpet av høsten eller før jul.

- Tror du det er realistisk at han på et senere tidspunkt i livet kan bli løslatt?

- Jeg tror at for enhver person som sitter lenge i fengsel er tanken om friheten helt avgjørende for å kunne overleve. Det du spør om ønsker jeg ikke å si noe om. Jeg jobber nå med denne konkrete prøveløslatelsessaken, så får man se hva fremtiden bringer, sier Storrvik.

Den erfarne forsvareren har vært profilert i en rekke store straffesaker, og har ved flere anledninger hatt klienter som er dømt til forvaring. Saken med 22. juli-terroristen er noe helt spesielt. Også for ham.

- Det er en ekstrem alvorlighetsgrad i den opprinnelige straffesaken. Det er alltid sentralt. Her er alvorlighetsgraden så ekstrem at det skiller seg fra andre saker.

Les også: Regjeringsadvokaten: - Breivik fortsatt høyreekstrem fundamentalist

I tillegg til rettssaken om prøveløslatelse kommer massemorderen til å saksøke Norge på nytt. Da blir det enda en rettssak. Så sent som i 2018 ble klagen hans til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg avvist og det ble satt endelig punktum for det første søksmålet.

Det var i 2015 at Breivik stevnet den norske staten for menneskerettighetsbrudd. Han anførte brudd på EMKs artikkel 3, som omhandler retten til ikke å bli utsatt for tortur og umenneskelig behandling, og brudd på artikkel 8, som omhandler retten til respekt for privatliv og familieliv.

Klaget på antall nakenvisiteringer

I søksmålet anførte han blant annet misnøye med den langvarige isolasjonen, omfattende håndjernpåsettelser og nakenvisiteringer. I 2016 fikk han delvis medhold i Oslo tingrett som felte staten for brudd på EMKs artikkel 3 om turtur.

Regjeringsadvokaten anket fellelsen (Breivik anket frifinnelsen) og staten fikk en knusende seier i lagmannsretten i 2017, der Breivik også forklarte at han levde i et helvete under soningsforholdene. På forsommeren samme året ble terroristens anke avvist av Høyesterett.

- Han har det ganske likt nå som da den første sivile saken ble prøvd. Det er ganske statisk, selv om det er noen justeringer og noen forbedringer. Men min oppfatning er at de kompenserende tiltakene Høyesterett og EMD la stor vekt på sist, mener jeg ikke er tilstrekkelige. I hvert fall ikke når det er gått flere år. Det er snakk om ni år etter dommen, og det er ikke en holdbar situasjon.

- Det er isolasjonsproblematikken vi er opptatt av og som må kompenseres. Vi mener det nå overhodet ikke er tilstrekkelig kompensert. Men detaljer om hans hverdag ønsker jeg ikke å gå inn i, det blir belyst i retten.

- Når det gjelder at det er urealistisk at han blir prøveløslatt, har du fått reaksjoner på at du likevel fremmer saken?

- Jeg tror alle skjønner begge deler. Jeg tror alle skjønner at det er helt utenkelig å gå rett fra isolasjon med den saken til å bli prøveløslatt. Det tror jeg alle skjønner. Det er bare dumt av meg å skape noe uro rundt det.

- Samtidig tror jeg alle skjønner at det er en rettighet han har etter loven som han kan bruke.

Holder rettssaker adskilt

Storrvik ønsker ikke å si noe om at han og Breivik bruker domstolenes ressurser på saken, når utfallet er gitt.

- Det er ikke noe jeg trenger å mene noe om, det er noe Stortinget har bestemt. Det står i straffeprosessloven at etter ti år har du rett til å begjære deg prøveløslatt. Det har Stortinget bestemt og det forholder jeg meg til. Jeg har ingen mening om det, og folk får mene hva de vil om det.

Det er ikke aktuelt for toppadvokaten å slå sammen rettssaken om prøveløslatelse og det nye sivile søksmålet.

- Vi har bestemt oss for å fremme dette etter at prøveløslatelsen er behandlet, så det ikke blir blandet sammen. Ofte blir det uryddig. Søksmålet er et rent menneskerettighetsspørsmål om isolasjon vi vil fremme når dette er over.

- Det har vært prøvd før og da mente vi det var i grenseland. Høyesterett og EMD mente at kompenserende tiltak var tilstrekkelig. Vi mener nå at det er gått så langt tid at det ikke er tilstrekkelig lenger. Det ønsker vi prøvd, men adskilt fra prøveløslatelsessaken slik at det blir klare tema for domstolen.

Det er per nå for tidlig å si hvor rettssaken om prøveløslatelse blir holdt. Da straffesaken ble behandlet i 2012 gikk den i Oslo tingrett. Da massemorderen saksøkte staten i den sivile rettssaken ble både tingretts- og lagmannsrettsrunden holdt i gymsalen i Skien fengsel.

Det er omfattende sikkerhetstiltak som var årsaken til at de to rettsrundene gikk i fengselet.

At massemorderen forklarer seg gjennom videolink kan også være en praktisk mulig løsning.

Les også: PST om dagens høyreekstremister: - En potent terrortrussel