Professor i immunologi, Sarah Gilbert, er hovedtaler på den årlige og prestisjefulle begivenheten «Richard Dimbleby Lecture», som sendes på britisk TV mandag kveld. Begivenheten avholdes til ære for avdøde BBC-programleder Richard Dimbleby. Hvert år siden 1972 har det vært en offentlig, innflytelsesrik person som har holdt hovedtalen.

Talen til professor Gilbert har allerede vakt oppsikt i Storbritannia og har blitt gjengitt av de største britiske mediene, deriblant The Guardian, BBC, The Telegraph og Sky News.

- Dette blir ikke siste gang at et virus truer våre liv og vårt levebrød.

- Sannheten er at den neste (pandemien) kan bli verre. Den kan bli mer smittsom, eller mer dødelig, eller begge deler, sier professoren.

Gilbert er en av forskerne som har utviklet Oxford-AstraZeneca-vaksinen, som har blitt anvendt i om lag 170 land.

Les også: Nakstad: – Vi har dessverre ikke kontroll

- Må dra lærdom av pandemien

Gilbert kommer samtidig med en advarsel om at verdenssamfunnet er nødt til å dra lærdom av korona-pandemien.

- Vi kan ikke tillate oss en situasjon hvor vi har gjennomgått alt vi nå har gjennomgått, og deretter finner ut at de enorme økonomiske tapene som vi har lidd, innebærer at det ikke er noe igjen til å finansiere pandemiberedskap, sier hun.

- Vi kan ikke risikere at fremskrittene vi har gjort og kunnskapen vi har tilegnet oss skal gå tapt, sier hun.

Les også: Fersk studie i omikron-episenteret med oppsiktsvekkende oppdagelse

Gilbert, som har forsket på og utviklet vaksiner i et tiår, kom også med noen betraktninger av den nye omikron-varianten.

- Piggproteinet til denne varianten har mutasjoner som allerede er kjent for økt overførbarhet av viruset. Men det er ytterligere endringer som innebærer at antistoffer forårsaket av vaksinene, eller av smitte fra andre varianter, kan være mindre effektive mot smitte av omikron.

- Vi bør utvise forsiktighet inntil vi vet mer, og iverksette tiltak for å bremse spredningen av denne varianten.

- Men som vi har sett før, betyr ikke redusert beskyttelse mot smitte og mild sykdom nødvendigvis det samme som redusert beskyttelse mot alvorlig sykdom og død, sier hun.

Les også: WHO-forsker: Ikke la omikron føre til panikk

Fem influensapandemier på drøyt hundre år

Pandemi-forsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet har tidligere uttalt til Nettavisen at influensapandemier forekommer tre til fire ganger hvert århundre. Det siste århundret har verden blitt rammet av fem influensapandemier: korona-pandemien i 2020, svineinfluensaen i 2009, Hongkong-syken i 1968, Asia-syken i 1957 og spanskesyken i 1918.

Spanskesyken krevde aller flest menneskeliv av de nevnte pandemiene. Det er anslått at mellom 50 og 100 millioner mennesker mistet livet mens spanskesyken herjet verden i perioden 1918-1920. Pandemien krevde anslagsvis 15.000 menneskeliv her til lands.

Asia-syken forårsaket anslagsvis mellom én til fire millioner dødsfall på verdensbasis, ifølge Store Medisinske Leksikon, mens Hongkong-syken krevde om lag 800.000 menneskeliv.

Ifølge pandemiforsker Mamelund varierer estimateten for svineinfluensaen på mellom 100.000 og 400.000 dødsfall. Så langt har koronapandemien krevd over 5,2 millioner dødsfall. Men det er trolig store mørketall, og det reelle tallet kan derfor være langt høyere.

Les også: Omikronutbruddet i Oslo: Jobber på spreng med smittesporing

Utarbeider global beredskapsplan for pandemi

Verdens helseorganisasjon (WHO) har nylig blitt enige om å utarbeide en global beredskapsplan for å være bedre rustet til framtidige pandemier. Beredskapsplanen, som skal være klar innen 2024, skal bestå av globale systemer og nettverk for deling av data og informasjon om smitte, vaksiner, beredskap og forskning.

Den såkalte Koronakommisjonen, som ble oppnevnt av regjeringen i 2020, kom med en rapport tidligere i år som evaluerte norske myndigheters håndtering av koronapandemien.

Rapporten slo blant annet fast at «myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom».

Kommisjonen konkluderer likevel med at «myndighetenes håndtering av pandemien har samlet sett vært god».

Les også: Israelsk helseminister: - Dose tre gir høyst trolig beskyttelse mot omikron

«Sykdommen ansees ikke for å være farlig»

Da de første meldingene om spanskesyke havnet i norske avisspalter for drøyt hundre år siden, var det ingen tegn til stor bekymring for en dødelig pandemi.

En norsk avis skrev i mai måned i 1918 at «sykdommen ansees ikke for å være farlig». Oppslaget er gjengitt av pandemiforsker Mamelund i denne gjennomgangen av spanskesyken, hvor Aftenposten skrev om en spredningen av en ny, mystisk sykdom i Spania, hvor blant annet kongefamilien var rammet.

«Kongen, førsteministeren, og flere andre er blevet syge. De lider af en mystisk sygdom, som har opptraadt over hele landet og har angrebet 30 % av befolkningen. Sygdommen ansees ikke som at være farlig.»

Les også: Pfizer-toppsjefen med én god og én mindre god omikron-nyhet