I forrige uke ble det kjent at tysk påtalemyndighet etterforsker tre personer for spionasje på oppdrag fra Kina.

Én av de spionmistenkte er en tidligere EU-diplomat som angivelig skal ha vervet de to andre. Alle tre skal være tilknyttet lobby- og konsulentselskaper.

Les også: - 35-40 prosent av de russiske ambassadeansatte kan være spioner

Talsperson for EUs utenrikstjeneste, Virginie Battu-Henriksson, opplyser til Nettavisen at de er kjent med medieoppslagene om at det er en tidligere EU-diplomat som etterforskes for spionasje.

- Vi har også sett medieoppslagene. Vi kommenterer aldri en pågående etterforskning. Men vi stiller oss alltid til rådighet for å samarbeide med nasjonale myndigheter, sier Battu-Henriksson til Nettavisen.

- Ingen EU-kontroer raidet

Det er gjennomført politirazziar i både Berlin og Brussel, men så langt er det ingen arrestasjoner.

- Vi har også sett medieoppslag om at eiendommer i Brussel har blitt undersøkt av politiet, men det er ikke foretatt noen raid mot EUs eiendommer, sier Battu-Henriksson.

Les også: Verdens største etterretnings-hovedkontor åpner i Berlin

Påtalemyndigheten i Tyskland bekrefter at det pågår en etterforskning.

- Jeg kan bekrefte at det pågår en etterforskning inn mot etterretningsagent-aktivitet, sier talsperson for tysk påtalemyndighet, Markus Schmitt, i en uttalelse forrige uke, ifølge Reuters.

Både EU Observer og The Washington Post har navngitt den tidligere EU-diplomaten, og viser til anonyme EU-kilder.

Var EU-ambassadør i Norge

EU Observer og The Washington Post skriver at den tidligere EU-diplomaten, som mistenkes for å ha vervet de to andre spionmistenkte, har tjenestegjort som EU-ambassadør i en rekke land.

Vedkommende tjenestegjorde som EU-ambassadør i Norge på begynnelsen av 2000-tallet.

Nettavisen har vært i kontakt med flere kilder i EU-systemet, men alle holder kortene tett til brystet og vil verken avkrefte eller bekrefte om det er den navngitte tidligere EU-diplomaten som etterforskes for spionasje.

Politiet mener at spionasjen har pågått siden 2017, da den tidligere EU-diplomaten angivelig skal ha overlevert fortrolige opplysninger til en høytstående kinesisk offiser, ifølge Der Spiegel.

Nettavisen har sendt en forespørsel til Utenriksdepartementet (UD) og spurt om hva som er prosedyren for UD når en tidligere EU-ambassadør med tjenestetid i Norge, angivelig blir etterforsket for spionasje. UD har ingen kommentar til saken.

Den tidligere EU-diplomaten har også tjenestegjort som EU-utsending i Sør-Korea, Tyskland og Island. Vedkommende har en 30 år lang karriere i EU-systemet.

- Kan lett ha latt seg forføre

EU-ekspert Paal Frisvold har vært i Brussel i en årrekke og kjenner godt til vedkommende.

- I lys av karrieren til NN (navn anonymisert red.anm.), kan han passe godt til kriteriene for individer som er sårbare for verving som spion. Han har nok opplevd det som noen EU-byråkrater føler etter å ha fått en sjanse og mislykkes, og blir deretter sendt på et «kott», sier EU-ekspert og blogger i Nettavisen, Paal Frisvold, til Nettavisen.

- Jeg kan se at hans karriere kan tyde på at han er én av dem som kan lett ha latt seg forføre, sier han.

- Tilbakekalt fra Sør-Korea

The Washington Post, som henviser til en anonym EU-kilde, skriver at vedkommende ble tilbakekalt fra posten som EU-utsending i Sør-Korea i 2016 etter at hans sikkerhetsklarering opphørte, og at han avsluttet EU-karrieren i 2017 og startet i et lobbyselskap, som også har kontorer i Brussel.

Det var den tyske avisen Der Spiegel som først brakte nyheten om at en tidligere EU-diplomat var mistenkt for å ha overlevert industrihemmeligheter og fortrolige opplysninger til kinesiske spioner.

- En offensiv kinesisk politikk

Trump-administrasjonen har advart europeerne mot å benytte tjenesten til den kinesiske teknologigiganten Huawei, som er i ferd med å etablere 5G-nettverket på kontinentet.

Amerikanerne har påstått at kineserne kan bruke utstyret til Huawei til å spionere på Vesten eller forstyrre infrastrukturen. Huawei benekter alle anklager.

- Det vi observerer nå, er en offensiv kinesisk politikk hvor alle midler tas i bruk for å fremme sine interesser. Vi ser det i kampen om 5G-nettet, som har blitt det nye atomkappløpet mellom Kina og USA. Teleteknologi har overtatt for atomrakettene i storpolitikken mellom stormaktene. Metodene fra Den kalde krigen er overført til industrisektoren, sier Frisvold.

- Har aldri skjedd i Europa

Reuters skriver at dette er den første saken på lenge hvor det fremmes konkrete anklager om kinesisk spionasje mot Tyskland og EU.

Seniorforsker og Kina-ekspert ved Harvard Kennedy School, Philippe Le Corre, sier til The Washington Post at en etterforskning som involverer en EU-diplomat, er høyst uvanlig.

- Det har aldri skjedd i Europa, ikke på denne måten, sier han.

- Kina har åpenbart trappet opp sin tilstedeværelse i Europa. Det er det ingen tvil om, både i kvalitet og kvantitet, sier Le Corre til avisen.

- 250 kinesiske spioner i Brussel

I fjor gikk EU ut og advarte sine medlemsstater om at det var om lag 250 kinesiske og 200 russiske spioner i Brussel, skriver The Guardian.

EU Observer skriver at de to belgiske etterretningstjenestene ASSE og ADIV har kun 30 etterretningsoffiserer som arbeider med kontraspionasje opp mot kinesisk og russiske spionasje.

Alle de tre mistenkte i den tyske etterforskningen, skal være tilknyttet lobbyselskaper.

- Det er veldig mange konsulentselskaper i Brussel som konkurrerer om oppdragene. Det er usedvanlig tøffe fighter blant svært mange aktører på banen. Blant dem som er mest desperate, er det potensiale for å overse den moralske streken i sanden – hvor lobbyvirksomheten stopper og etterretning starter, sier Frisvold.

Russisk og kinesisk aktivitet i Norge

I Trusselvurderingen for 2019 skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at flere lands etterretningstjenester vil forsøke å rekruttere kilder og kartlegge personer og virksomheter i Norge. Ifølge PST er det russiske etterretningstjenester som vil representere den største utfordringen.

«Samtidig vil også tjenester fra andre land, som for eksempel Kina, utføre etterretningsoperasjoner mot mål og virksomheter her i landet. Om de lykkes med operasjonene, kan de påføre Norge og norske interesser stor skade,» lyder Trusselvurderingen.

Truer med rettslige skritt

Verken EU Observer eller The Washington Post har lykkes med å få en kommentar fra personen de navngir som spionasjemistenkt. Nettavisen har heller ikke lykkes med å oppnå kontakt med den tidligere EU-diplomaten.

Andre europeiske og franske aviser, deriblant Le Monde og Le Figaro, har også navngitt personen og henviser til kildene til The Washington Post.

Le Monde skriver at belgiske journalister som har intervjuet arbeidsgiveren til eks-diplomaten, har blitt fortalt gjennom et advokatfirma at enhver omtale av navnet hans vil medføre rettslige skritt.