RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Anmeldelse: «Army of Two: The 40th Day»

Sist oppdatert:
«Army of Two: The 40th Day» er brautende, amerikansk action på sitt beste.

BILDER: Bla gjennom karusellen over for å se bildene fra «Army of Two: The 40th Day».

Samarbeidsskytspillet «Army of Two» var ifølge enkelte en moralsk forkastelig tittel. Du og en kompis, eller maskinen, tok kontroll over to hensynsløse leiesoldater som fartet verden rundt og herjet. Blant annet jaget du Al-Qaida i Afghanistan og var innom Irak.

Jeg tilhører ikke de som lot meg støte av «Army of Two» og synes EA leverte en underholdende actionopplevelse, om enn med et par feil for mye. Blant annet var ikke maskinen den skarpeste kniven i skuffen og alene ble spillet litt ensformig.

Skyt, skyt og skyt

Nå er oppfølgeren her og «Army of Two: The 40th Day» byr på mer av det eneren gjorde så bra, herlig harry og akkurat passe tåpelig action. Den kinesiske millionbyen Shanghai blir angrepet av en konkurrerende gruppe leiesoldater, og hovedpersonene Rios og Salem må ordne opp.

Måten det gjøres på er ved å gønne ned det som må være verdens største leiesoldathær. Spillets mange heseblesende oppdrag tilnærmet renner over av fiender i ulike farger og fasonger, alt fra fotsoldater og til folk i rustninger som du må jobbe for å få tatt rotta på.

Se gameplay fra «Army of Two: The 40th Day»
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Overraskende hendelser

Oppdragene er mer dynamiske og dermed interessante enn i eneren, det skjer hele tiden noe og som oftest er det uventet. For eksempel kan en av figurene dine plutselig bli tatt som gissel, en rolig tur gjennom en ødelagt skyskraper forvandles til en kamp på liv og død på utsiden av bygningen, og mye, mye mer.

Annet nytt er at du av og til må redde gisler og foreta valg av typen «Skal person X få leve?». Sistnevnte nyheter påvirker ikke selve spillet nevneverdig, men kombinert med de mer dynamiske oppdragene og at kampene er like artige som enerens strålende skuddvekslinger, gjør de «The 40th Day» til en underholdende opplevelse.

Herlig samarbeid

Noe nytt som derimot har mye å si for spillet, er at det nå er lettere å samarbeide. Du kan når som helst markere hvilke fiender du vil at medspilleren din skal prioritere, og «Aggro»-systemet åpner for en rekke spennende taktikker. Hvis en spiller påkaller seg fiendens oppmerksomhet, kan den andre rusle rundt og for eksempel angripe bakfra. Når ting sitter og en gjeng fiender blir knertet på en elegant måte, føles det skikkelig deilig.

Dessverre sliter «The 40th Day» med akkurat det samme som originalen, det er pinlig mye bedre å spille sammen med et annet menneske enn maskinen. Selv om den kunstige intelligensen har blitt oppgradert, gjør den datastyrte medspilleren din fryktelig mye rart.

Ustabil automatikk

Et annet problem er at EA ikke har testet all automatikken de har implementert skikkelig. Blant annet søker figurene dine automatisk dekke, men det fungerer ikke bestandig som det skal. Takket være at Rios og Salem ikke tåler særlig mye, er det av og til enormt frustrerende.

I tillegg sliter spillet med at det, igjen akkurat som eneren, blir litt ensformig. Selv om utvikleren har gjort så godt de kan, byr ikke spillets versjon av Shanghai på nok variasjon.

Underholdende action

Teknisk er «The 40th Day» helt på det jevne, grafikken er verken bra eller dårlig. Musikken og dialogen er derimot meget god, blant annet sitter vitsene til hovedpersonene og EA serverer mer interessante figurer enn i originalen.

Hvis du er sulten på action og har noen å spille med, er «Army of Two: The 40th Day» verdt en grundig titt. Spiller du alene er det fortsatt morsomt, men det finnes mange og bedre alternativer.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere