RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Anmeldelse: «Command & Conquer 4»

Sist oppdatert:
Dette er litt som en påske uten påskeegg, eller å være for full til å kose med Megan Fox hvis du fikk sjansen.

«Command & Conquer». Bare navnet gir meg vann i munnen. Her er en serie med strategispill som virkelig har gitt meg hundrevis av timer med underholdning. Kvaliteten på spillene har variert fra bra til meget bra. Serien har til og med klart å lage ok strategi til konsoll.

Det var derfor med småklamme hender og en bra dose forventning at jeg skulle starte opp fireren i serien. Skuffelsen kom ikke innover meg i det jeg startet opp og introsekvenser og videoene flashet mot meg. Her var Kane og her var det både GDI og Nod. Dog med en liten twist (en av flere i historien).

Hvor ble det av spillet?

Så var det på tide å begynne spillet (si hva du vil, men akkurat spillet har en god del å si når man skal spille det¿). La meg si det med en gang: Dette er ikke «Command & Conquer». Ok, historien er det. Navnet er det. Ikke spillet.

Se gameplay fra «Command & Conquer 4»:
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Spillet er en hybrid av gode ideer andre utviklere har hatt de siste årene. En bit «World in Conflict» (måten du spiller på, forenklingen mest av alt) og en liten bit «Dawn of War» oppe i det hele, med inspirasjon fra «C&C» sin egen «Generals»-serie. For deg som mener det her blir litt for nerdete så kan vi forklare det slik:

  • Nei, du skal ikke samle inn ressurser.
  • Nei, du kan ikke bygge opp en massiv hær og angripe motstanderen.
  • Selve brukergrensesnittet er massivt forenklet.

Det du gjør er å velge en base (du har tre typer: offensiv, defensiv og support). Alle enhetene får du gratis (altså du trenger ingen ressurser for å lage dem). Hvis en enhet dør kan du lage en ny, og de forskjellige enhetene tar opp plass i hæren din (som har en maksimumsgrense). Greit nok i seg selv, men i praksis betyr det endeløse kamper hvor du pøser på med enheter helt til du, kanskje, vinner. Du har også kun to fraksjoner: GDI og NOD. Det er for så vidt greit, med tanke på historien. Samtidig betyr det at spillet er veldig begrenset.

Klassesystemet i «Command & Conquer 4»
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Hvor ble det av strategien?

Nivådesignet på enspillerkampanjen er forferdelig og i praksis vil du egentlig kun sitte å pøse ut enheter som prøver å bekjempe en og en del av motstanderens forsvar. I tillegg er det til tider så lineært at det mer ligner på et klassisk eventyrspill enn et åpent strategispill (i tillegg til at kartene er små). Du får hele tiden tilgang til nye oppgraderinger (ved å finne spesielle krystaller og drepe motstandere), og den eneste måten å faktisk få et overtak på er å oppgradere riktig.

Flerspillerdelen er nærmest døden. For det første må du spille igjennom kampanjene og få nok erfaringspoeng for å få de gode greiene. I tillegg er konseptet med å holde på områder egentlig ganske kjedelig, spesielt siden man har tatt bort en viktig del av hele strategien: Å skaffe ressurser. Det funket i «World in Conflict» – mest av alt fordi spillet hadde store nivåer og vel, var bedre designet. Det fungerer ikke her.

Den siste steinen vi kaster på spillet er kravet om alltid å være online. Skulle det være slik at nettet ditt blir borte så må du rett og slett starte på nytt hvis nettet kommer tilbake. Slik idioti får jeg håpe at utviklerne styrer unna. Det vil ødelegge PC-spilling, sakte og sikkert.

Uff. Grei historie, dog.

Se bildene vi har fra «Command & Conquer 4»:

3037

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere