RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Ninja Theory)

Anmeldelse: «Enslaved: Odyssey to the West»

Sist oppdatert:
Britiske Ninja Theory serverer høstens største overraskelse – du vil spille «Enslaved».

Tredjepersonsactioneventyr, og spesielt de som er drevet av Unreal-motoren, pleier å være deprimerende saker. I tillegg til at brorparten handler om at dommedag er nær, består fargepaletten stort sett av brunt, sort og grått, hvis vi er heldige.

Imponerende omgivelser

«Enslaved: Odyssey to the West» gjør de fleste konkurrentene til skamme og serverer en av de mest fargerike, varierte og innbydende spillverdenene på lang tid. Spillet utspiller seg i et USA som har stått tilnærmet urørt i mange år (tenk «I am Legend»), naturen har fått herje fritt og ingenting er til å kjenne igjen. Broer har falt fra hverandre, motorveier er gjengrodd også videre, også videre.

Kontrastene blir derfor store når du mot slutten besøker mer tradisjonelle, mørkere og mekaniske brett. Heldigvis har utviklerne hatt stålkontroll og selv om ting ser A4 ut, er de tilnærmet aldri det – enten så skjer det en eller annen overraskende hendelse, du må løse en krevende og kreativ oppgave, eller du blir møtt av et så imponerende skue at du blir sittende å måte.

Spennende historie

Fortellingen handler om en robothær som tar mennesker til fange for å bruke dem som slaver, og sammen med muskelbunten Monkey og søte og sårbare Trip skal du sette en stopp for fiendenes herjinger. I tillegg til at historien er spennende, engasjerende og godt skrevet, er de to hovedpersonene fabelaktige.

Akkurat som i Ninja Theorys forrige spill, PS3-eksklusive «Heavenly Sword», er animasjonene naturtro, detaljnivået skyhøyt og stemmeskuespillet utrolig. Figurene høres naturlige og troverdige ut, samtalene flyter skikkelig og er interessante, samspillet fungerer og vitsene sitter, bare for å nevne noe. Resultatet er to figurer du faktisk bryr deg om og som du vil det skal gå godt med.

Slutten fortjener for øvrig skryt. Jeg skal selvfølgelig ikke avsløre hva som skjer, men den er verdig, mektig også er det så godt med et spill som setter punktum. «Enslaved»-boken blir riktignok ikke lukket, men dette kapittelet er definitivt over.

Variert innhold

I selve spillet styrer du Monkey direkte, mens Trip følger dine kommandoer og vandrer kun avgårde når det er en god grunn til det. Trip stryker bare med når du er for treig til å hjelpe henne eller gir feil ordre, i motsetning til i de fleste andre spill med datamedspillere. Jeg har fortsatt mareritt om «Resident Evil 5».

3787

Akkurat som noen av brettene, er den grunnleggende spillmekanikken i «Enslaved» ganske standard - Monkey og Trip skal navigere seg gjennom de ulike omgivelsene, bekjempe fiender og løse oppgaver. Heldigvis, igjen, er spillet så mye, mye mer enn det.

Takket være en lang rekke varierte scenarioer føles selv gammeldagse oppgaver og utfordringer kreative og er artige, du vet aldri hva som venter rundt neste sving, og Monkey tilegner seg ofte nye ferdigheter som åpner for flere muligheter. Ninja Theory introduserer jevnt og trutt nye spillmekanismer og nye måter å bruke mekanismene på, så du rekker aldri å gå lei.

I tillegg har «Enslaved» en tilnærmet perfekt oppbygning. Ting begynner pent og rolig, bygger seg gradvis opp og alt avsluttes med en fantastisk finale. Jeg klarte ikke å gi meg før jeg hadde sett alt og det tok rundt 10 timer å komme gjennom spillet.

Fantasiske fiender

Omgivelsene er befolket av en rekke lekre fiender og et par spektakulære bosser. De mekaniske motstanderne dine er store, detaljerte, ser onde ut, kommer i en rekke ulike fasonger og med ulike triks, og er kapable til å dele ut store mengder juling.

Heldigvis vet også Monkey hvordan man slåss og kampsystemet fungerer strålende. Riktignok er det ikke like dypt som for eksempel det i «God of War», men det spiller liten rolle for opplevelsen. Antall kamper er ikke så høyt at du rekker å gå lei, feidene flyter og selv da jeg var ferdig hadde jeg ikke mestret kampsystemet fullt ut.

Noen røffe kanter

Teknisk er spillet for det meste imponerende, men det hadde hatt godt av en ekstra runde med finpuss. Grafikken er skikkelig lekker og lydbildet fantastisk, men dessverre har «Enslaved» en stygg uvane for å hakke når det foregår mye på en gang.

Det største minuset er likevel at det fastlåste kameraet noen gangers oppfører seg helt merkelig, noe som er litt kritisk siden kontrollen er avhengig av hvordan kameraet er plassert. Av og til var det vanskelig å få Monkey til å lystre eller til å skjønne hvor og hva jeg ville.

Varm anbefaling

Heldigvis skjedde ikke det så ofte, og når kameraet oppfører seg gir det en følelsen av at man deltar i en interaktiv film. Alt i alt er «Enslaved» spennende, engasjerende, underholdende og variert, og hadde det ikke vært for kameraet hadde det fått toppkarakteren.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere