Anmeldelse: «James Bond 007: Blood Stone»

Foto: (Bizarre Creations)

Actionspillet «James Bond 007: Blood Stone» er et helt greit spill i en pen innpakning.

25.11.10 21:36

James Bond er antakeligvis det 20. århundrets mest kjente helteskikkelse. Både i bokform og på det store lerretet har han slåss mot tilnærmet samtlige verdenstrusler, men nå tyder alt på at han må ta en lang pause fra de tradisjonelle mediene. Filmstudioet som sitter på rettighetene har lite penger og den neste «James Bond»-filmen er satt på vent.

Flott ramme

Tredjepersonsactionspillet «James Bond 007: Blood Stone» kan derfor på mange måter regnes som det neste kapittelet i historien om superagenten, og rammen er så definitivt på plass. Historien om Bond sin jakt på terrorister med sans for biologiske våpen er både erketypisk og spennende, spillet sender deg verden rundt og du skal besøke en rekke forskjellige steder, du får leke med kule biler og artige leketøy, og både de lekre damene og skurkete skurkene er på plass.

I tillegg er antall heftige sekvenser høyere enn i de fleste av «James Bond»-filmene. Hva sier du for eksempel til å måtte unngå eksploderende tårn og helikoptre fra en båt, eller komme deg unna et svært bor som jakter på deg i en trang tunnel under Istanbul?

Foto: (Activision/MGM)

Teknisk er også alt som det skal være. Omgivelsene er flotte og figurene detaljerte, alt flyter og lyden er skikkelig deilig. Skuespillerne gjør en god jobb, både manus og prestasjon er en «Bond»-film verdig.

Middelmådig spill

Dessverre er det ikke like mye positivt å si om selve spillet, det byr ikke på noe vi ikke har fått servert andre steder og da ofte gjort bedre. Jeg satt med inntrykk av at Bizarre Creations har spilt gjennom konkurrentene og notert hvilke funksjoner de vil kopiere, og så sagt seg fornøyd når lista var ferdig implementert. Heldigvis er ikke «Blood Stone» på noen måte ødelagt, det meste fungerer tilfredsstillende og spillet er tålelig underholdende.

Den grunnleggende spillmekanikken er en blåkopi av «Gears of War», du skal aktivt søke dekke, sprette frem og skyte eventuelle fiender du måtte se. Hvis du har lyst, kan du lete frem ulik informasjon ved hjelp av en telefon som fungerer nøyaktig som «Batman: Arkham Asylum» sin detektivmodus. Til slutt, hver eneste gang du dreper en fiende i nærkamp, blir du belønnet med muligheten til å la spillet drepe en fiende for deg, akkurat som i «Splinter Cell: Conviction».

Tam flerspiller

I tillegg til partiene som foregår til fots, lar Bizarre deg av og til herje i ulike kjøretøy og disse delene er uten tvil spillets sorte får. Kjøretøyene er ikke noe artige å styre og partiene føles mest som transportetapper, du har ingen innvirkning på hva som skjer. En av kjørebanene er forresten så grenseløst irriterende at det er stor fare for hårtap, kombinasjonen slurvete kontroll og skjør is er ingen vinner.

3518

HTML EMBED

For å bøte på den litt korte levetiden, enspillerdelen i «Blood Stone» varer et sted mellom seks og sju timer, har Bizarre implementert en helt grei flerspillerdel. Akkurat som resten av spillet sliter denne med at den ikke byr på noe nytt og at inspirasjonskildene som oftest har gjort det bedre.

Ingen fulltreffer

Alt i alt er «James Bond 007: Blood Stone» et helt gjennomsnittlig spill – det er ingenting skikkelig gærent og det byr på helt grei moro, problemet er bare at vi har sett tilnærmet alt tidligere og da ofte gjort bedre. Hvis Bizarre får sjansen til å lage et nytt «Bond»-spill, bør de stole mer på seg selv og komme med noen egne ideer.

HTML EMBED

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.