*Nettavisen* Nyheter.

Anmeldelse: «Just Cause 2»

«Just Cause 2» er et middelmådig spill, men perfekt for deg som liker å lage din egen moro.

30.03.10 15:32

Actionspillet «Just Cause» fra 2006 regnes av mange for å være blant de artigste noensinne. Ikke fordi selve spillet var nevneverdig bra, men fordi de svenske utviklerne hos Avalanche Studios lot deg gjøre nesten hva som helst. Hvis du hadde sett noe kult i en actionfilm, var sjansen stor for at det var mulig å gjenskape det i «Just Cause».

Mer av det samme

Nå er oppfølgeren her og med unntak av en heftigere grafikkmotor og et større og mer detaljert spillområde, er «Just Cause 2» for det meste mer av det samme. Den største forskjellen er at historiedelen, tro det eller ei, er enda svakere enn forrige gang.

Smukkasagenten Rico Rodriguez er tilbake og spillet foregår på den varierte sydhavsøya Panau, hvis geografi ifølge utviklerne er inspirert av Hawaii og New Zealand. Du tar kontroll over Rico, og sammen skal dere styrte diktatoren Panay og ta en «prat» med Ricos forrige CIA-sjef.

Se gameplay fra «Just Cause 2»
(Artikkelen fortsetter under videoen)

HTML EMBED

Trekker ut tida

Historien er dessverre forutsigbar og plaget av elendig stemmeskuespill, men heldigvis er oppdragene som driver den fremover varierte og kreative. Utviklerne har latt seg inspirere av diverse actionfilmer og du får ofte gjøre helsprø ting du ikke trodde var mulig i spill. Nøyaktig hva har jeg ikke lyst til å si, antall oppdrag er skuffende lavt så jeg hadde avslørt store deler av spillet.

Selv om det ikke er særlig mange oppdrag, kommer «Just Cause 2» til å vare en stund. For å komme deg videre i historien må du utføre diverse obligatoriske sideoppdrag, noe som kjapt blir kjedelig. Det føles mest som om Avalanche ikke gadd å lage et skikkelig spill og bare trekker ut tida.

Ensformige sideoppdrag

I tillegg til at du etter hvert må gjennom fryktelig mange sideoppdrag før du får spille et historieoppdrag, er de fleste skodd over samme lest – sammen med en av øyas tre geriljagrupper skal du tar over en installasjon eller base. På grunn av dette blir disse oppdragene kjapt ensformige.

Klikk på bildet for å forstørre.

Det hjelper heller ikke at fiendene er dumme, kampsystemet litt knotete (spillet har ikke et dekkesystem) og kontrollen tidvis kranglete. Blant annet kan du bruke en krok til å slynge deg gjennom omgivelsene, og siktet er såpass unøyaktig at det er hipp som happ hva som faktisk skjer.

Strålende lekeplass

Heldigvis er langt ifra alt bare sorgen, det å leke seg er enda artigere i «Just Cause 2» enn i originalen. Nytt er at den tidligere nevnte kroken lar deg feste ulike ting til hverandre, som en soldat til en bil eller gasstank. Resultatet er uten unntak underholdende.

Antall gjenstander du kan samle på er skyhøyt og du har fått et par nye våpen og en lang rekke kjøretøy å leke deg med, hvor høydepunktet uten tvil er jumbojeten. Kontrollen når du kjører er for øvrig enda bedre enn i «Just Cause», de ulike fremkomstmidlene skiller seg nå mer fra hverandre og er en drøm å styre.

Klikk på bildet for å forstørre.

Midtpå treet

Teknisk er spillet, som så vidt nevnt, en perle. Panau er enorm, innholdsrik og detaljert, og du ser tilnærmet uendelig langt inn i horisonten. Med unntak av stemmene, er også lydbildet skikkelig bra.

Hvis du er av typen som liker å lage moroa di selv, er «Just Cause 2» perfekt. Du får et stort og variert område å boltre deg på, en rekke artige leketøy og utviklerne har åpnet for mange muligheter.

Er du derimot ute etter et godt spill, bør hoppe over dette. Sammenlignet med andre åpne actionspill, som «Grand Theft Auto 4» og «Assassin’s Creed 2», er «Just Cause 2» tamt.

Se bildene vi har fra «Just Cause 2»:

3091

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.