RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Anmeldelse: «MotorStorm: Pacific Rift»

Sist oppdatert:
«Motorstorm: Pacific Rift» er hektisk, intenst og skittent.

(Spillmagasinet): Bilspillet «Motorstorm» var, i hvert fall hvis du spør meg, det uten tvil beste lanseringsspillet til Playstation 3. Evolution Studios, som også står bak de populære «WRC»-spillene, bød på en lekker, krevende, fartsfylt og underholdende opplevelse.

Dessverre led spillet av at det skulle være ferdig til lansering, koste hva det koste ville. Lastetidene var forferdelig lange, lokal flerspiller kunne vi se langt etter, det ble litt ensformig og antall spillmoduser stoppet på to.

Se de forskjellige kjøretøyene i «Pacific Rift»
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Mer å gjøre

Med oppfølgeren, «Motorstorm: Pacific Rift» , har utviklerne fikset opp i alt dette. Lastepausene er korte, en lokal flerspillerdel er på plass og lar to stykker konkurrere på samme maskin, og vi får bryne oss på flere spillmoduser. I tillegg til vanlige løp, skal du innimellom kjøre gjennom et visst antall porter før tiden går ut eller være den siste i feltet som blir slått ut.

For å gjøre spillet mindre ensformig, får vi servert dobbelt så mange baner som i originalen (16 mot 8). I «Pacific Rift» har utviklerne forkastet ørkenomgivelsene til fordel for en stillehavsøy, og du skal blant annet kjøre i jungelen, rundt en aktiv vulkan og oppe på et høyt fjell. Banene er like godt designet som forgjengerens og byr på hopp som gir deg skikkelig sug i magen, livsfarlige hindringer, krappe svinger og mye, mye mer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mye å lære

Størrelsen står heller ikke tilbake for de i originalen, og akkurat som der kan du velge mellom en rekke forskjellige ruter. Hvilken som er den beste avhenger av hvilken av de åtte typene kjøretøy du har valgt, for eksempel kan en motorsykkel lett kjøre på smale stier mens den nye monstertrucken bør holde seg der hvor det er god plass.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det å lære seg den optimale ruten for alle kjøretøyene på alle banene tar lang tid, men dessverre er ikke det nødvendig.

Takket være spillets strikk-AI, noe som vil si at verken du eller konkurrentene får lede med for mye, ligger de andre sjåførene enten rett foran eller bak deg. På den ene siden sørger dette for at løpene alltid er tette, intense og tilfredsstillende å vinne. Frustrasjonen over å ha kjørt perfekt, men likevel tape fordi du gjør en fillefeil på slutten og blir tatt igjen er ditto stor.

Frustrasjonen blir ikke akkurat mindre når feilen skyldes en merkelig avgjørelse av spillet, akkurat som originalen er ikke «Pacific Rift» helt konsekvent. For eksempel er det vanskelig å vite eksakt hva som skjer når du lander etter et hopp, og enkelte tilsynelatende like objekter oppfører seg ulikt når du treffer de.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Deilig kjørefølelse

Teknisk er «Pacific Rift» meget kompetent og et av de mer imponerende PS3-spillene. Grafikken er flott og detaljert, lyden og musikken så bråkete som de skal være, og fysikkmotoren imponerende. På tross av sin tidvis inkonsekvente oppførsel, flyr objekter rundt og blir knust på diverse flotte måter.

Kjøremodellen nyter også godt av den gode fysikkmotoren, når den krevende kontrollen først sitter er bilene deilige å ha med og gjøre. Du merker klart forskjell på de ulike underlagene, og det er skikkelig digg å for eksempel få til perfekte svinger. Fartsfølelsen er for øvrig enda bedre enn sist gang, «Pacific Rift» går virkelig unna.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Til slutt vil jeg nevne at onlinedelen fungerer like bra som i originalen. Jeg har ikke opplevd noe teknisk rot, og har kjempet meg oppover de globale rangeringslistene og deltatt i en rekke kjempeartige løp.

Underholdende, frustrerende

«Motorstorm: Pacific Rift» retter opp i mye av det vi klagde på med forgjengeren, blant annet er lastetidene kortere og spillet byr på mye mer innhold.

Dessverre forårsaker den kunstige intelligensen og tidvis inkonsekvente fysikkmotoren litt for mye frustrasjon. Bortsett fra det er spillet suverent og selv med feilene byr det på mye intens, krevende, tilfredsstillende og halsbrekkende moro.

25

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere