RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Anonyme kilder svekker troverdigheten

Sist oppdatert:
I Norge er det spesielt i den økonomiske og den politiske journalistikken utstrakt bruk av anonyme kilder. Det gjør det vanskelig å drive kildekritikk.

- Hvis vi bruker "Vær Varsom"-plakaten som utgangspunkt, understrekes det der at pressens troverdighet styrkes når man bruke åpner kilder. Det betyr at troverdigheten svekkes ved bruken av anonyme kilder. Hvis bruken av dette vokser, vil pressens troverdighet svekkes, sier Gunnar Bodahl-Johansen, fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk.

Bodahl-Johansen kan ikke si noe om det har vært økende bruk av anonyme kilder i Norge. Men at det brukes mye, er det ingen tvil om. Her i Norge har det vært dusinvis av eksempler på journalistikk basert på anonyme kilder, for eksempel i Aftenposten da Gerd-Liv Valla var justisminister og i VG, både mot Bondevik- og Jagland-regjeringen.

– Spesielt i den økonomiske og politiske journalistikken er dette et problem. Både Sigurd Allern og jeg har påpekt at anonyme kilder får for mye plass i mange sammenhenger, sier Bodahl-Johansen.

Et av problemene er at en journalist som siterer en anonym kilde kan bli brukt.

- Kilder kan i større grad fremstå uten selv å ta ansvar for sine utsagn. Det er mye vanskeligere å kontrollere innholdet og lettere for kilden å si noe som den ikke trenger å stå for, forteller Bodahl-Johansen.

Når en artikkel baserer seg på utsagnet "Justisministeren er naiv", uten at noen annen kilde annet er sitert enn: "en kilde nær justisministeren", blir artikkelen helt umulig å etterprøve. Det blir også totalt umulig å imøtekomme.

- Verdiutsagn er helt umulig å etterprøve og å drive kildekritikk til. Det blir umulig å ta til motmæle. Dette er det mye av i den politiske journalistikken. Bak utsagn av ren verdimessig karakter ligger det ofte en beveggrunn. Men så lenge man ikke vet hvem som har sagt det, kan man ikke tolke utsagnet i forhold til kildens posisjon. Veldig ofte i den politiske journalistikken er det mange kryssende interesser. Det er et problem, sier Bodahl-Johansen.

Ifølge Bodahl-Johansen handler det om den journalistiske dramaturgien, om å vise at: "Jeg har et kontaktnett som ingen andre har", "Jeg er på innsiden av et miljø der ingen andre er" og "Jeg har oppnådd en fortrolighet med maktmiljøer."

- Alle journalister har et ønske om å ha gode kilder, det vil si kilder som gir dem unik informasjon. I økonomiske og politiske miljøer forutsetter dette en fortrolighet. Alle journalister ønsker en "deep throat", men det er ikke det som er problematisk. Det problematiske er bruken av den typen kilder. Det er mange farer forbundet med det, forteller Bodahl-Johansen.

Han understreker at han omtaler bruken av anonyme kilder og ikke bevisst forfalskning i journalistikken, som den overflittige sommervikaren Jayson Blair i New York Times sto for.

Han har møtt journalister i debatt som såret spør: "Tror du ikke på oss?" "Tror du ikke vi har sjekket kildene grundig?" "Tror du vi lar oss bruke?"

- Da har jeg en standardformulering: "Journalister gjør det alltid i spaltene." Det betyr at deres oppgave er å synliggjøre kildene for offentligheten og å ikke gjemme dem i det skjulte rom, hvor bare journalistene har tilgang. Man skal kunne dokumentere både det som er publisert og de kildene man har.

- Det er en uting å bruke anonyme kilder i utide. Jeg mener kravet til oss er at vi skal ha åpne kilder.

En ting er å bruke en anonym kilde, i et tips som man sjekker, den type kilder er journalister helt avhengige av. Et helt annet scenario oppstår når en anonyme kilde kommenterer en sak eller en person.

- Når journaliser skyver en anonym kilde foran seg, da er dette et problem hvor hele storyen bygger på et utsagn fra en an kilde – særlig med verdiutsagn. Jeg mener det skal vel mye til før man lar anonyme kilder fremsetter verdigutsagn om andre mennesker, mener Bodahl-Johansen.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere