*Nettavisen* Nyheter.

Jan Bøhler

Ap-ringrev tenker høyt om valgskredet: Vi må vise at vi vet hvem vi er - og hva vi er til for

 

HERR OSLO: Jan Bøhler, som representerer hovedstaden for Arbeiderpartiet på Stortinget, er en rutinert, politisk ringrev som nå deler noen av sine personlige tanker i etterkant av kommunevalget. Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

Det viktigste spørsmålet for Arbeiderpartiet etter valget er ikke hvorvidt vi skal samarbeide med MDG eller andre i regjering. Eller ikke.

Sosialdemokratiet har god erfaring med å bygge allianser som gir gjennomslag og oppslutning i brede lag av befolkningen. Det skal og må vi gjøre.

Men det grunnleggende spørsmålet handler om hvordan vi skal vinne tilbake tidligere kjernevelgere, og vise at vi vet hvem og hva vi er til for.

Vårt adelsmerke

Sosialdemokratiets adelsmerke har vært vår evne og vilje til å fremme interessene til folk som verken topper statistikkene når det kommer til økonomi eller utdanning.

Derfor er det ekstra smertelig når det særlig er i områder med mange slike velgere Ap har gått mest tilbake ved valget.

Det gjelder østlige bydeler i Oslo og andre større byer som Trondheim, Bergen, Tromsø, Fredrikstad, Sarpsborg, Lillehammer, Hamar, Ålesund, Moss og Sandnes. Det gjelder også landet rundt i mindre byområder med mye arbeidsfolk, som Rana, Larvik, Kragerø, Halden, Kongsvinger, Hammerfest, Sogndal, Levanger, og Verdal.

Vi bør absolutt ikke dra beina etter oss i slike saker, men gå foran

Enda større tapstall ser vi i småbruks- og arbeiderstrøk i Nord-Norge og ellers i Distrikts-Norge, som for eksempel Alvdal, Berlevåg, Balsfjord, Sunndal, Alstadhaug, Brønnøy, Grane, Oppdal, Grong, Nordkapp, Bardu og Sel.

Hederlige unntak

Det finnes selvsagt noen hederlige unntak der det bare har vært liten tilbakegang, eller til og med framgang.

Det gjelder blant annet Horten, Kristiansund, Notodden, Namsos, Stavanger og Bodø.

Det er viktig å se på hvorfor de går mot strømmen. Uten at jeg kan nok om lokale forhold her, tyder i hvert fall erfaringene på at selvstendighet og tydelighet knyttet til sosialdemokratiets kjerneverdier lønner seg. Spørsmålet er derfor ikke om Arbeiderpartiet bør bli mer som MDG, mer som SV, Rødt eller mer som Senterpartiet.

Hvis våre kjernevelgere med lave inntekter ser at de som kommer best ut av det grønne skiftet og klimatiltakene, er de som har råd til dyre Teslaer, oppstår det en frustrasjon som har et reelt grunnlag

Spørsmålet er hva som skal kjennetegne sosialdemokratiet og Norges framtid.

Jeg mener vi trenger et parti som står for:

- Både plikt og rett. Det er stort behov for å fornye denne sosialdemokratiske grunnsetningen i vår tid. Mange av våre kjernevelgere har den i ryggmargen, og blir frustrerte når de ser at den ikke fungerer lenger. Vi bør gå igjennom område etter område i velferdssamfunnet for å forsterke sammenhengen mellom plikter og rettigheter.

Ellers vil mange av sliterne i samfunnet føle seg sviktet, og at deres innsats ikke verdsettes nok. I Gerhardsen-byrådet i Oslo fra 1991 var vi de første som innførte krav om å være med på tiltak til gjengjeld for sosialhjelp. Vi bør absolutt ikke dra beina etter oss i slike saker, men gå foran.

- Både rettferdig fordeling og grønn omstilling. Våre kjernevelgere må se at vi kjemper mot sosiale forskjeller, og at vi stiller opp for dem som har minst. Da må også belastningen ved det grønne skiftet i form av bompenger eller framtidig veiprising eller andre ting fordeles rettferdig, slik at de med dårligst råd ikke rammes hardest.

Svaret er ikke bare kollektivtrafikk eller sykkel alle steder for alle grupper. Hvis våre kjernevelgere med lave inntekter ser at de som kommer best ut av det grønne skiftet og klimatiltakene, er de som har råd til dyre Teslaer, oppstår det en frustrasjon som har et reelt grunnlag.

Sosialdemokratiets adelsmerke har vært vår evne og vilje til å fremme interessene til folk som verken topper statistikkene når det kommer til økonomi eller utdanning

- Både kamp mot kriminalitet og bakgrunnen for den. Vi ser dessverre mest ungdomskriminalitet, narkolanging og kriminelle gjenger i områder hvor folk har lavere inntekter og mindre boliger, som er mange av våre kjernevelgere.

De føler seg sviktet hvis venstresida ikke handler, og forstår kriminaliteten i hjel ved bare å snakke om fattigdom og trangboddhet. Vi må aldri uttrykke oss sånn at det å komme fra dårligere kår blir en unnskyldning for å bli kriminell. Da drar vi våre egne ned.

Vi må være de fremste til å håndheve lov og orden og bekjempe kriminalitet på en sterk og god måte, samtidig som vi er de beste til å sette inn tiltak mot fattigdom og utenforskap blant unge.

Folk forventer at sosialdemokratiet skal ha ryggrad og evne å ta vanskelige valg og stå for dem

- Både krav om integrering og kamp mot diskriminering. Vi har dessverre noen grupper som ser på Norge som «de vantros samfunn», og viser liten interesse for å integrere seg og følge våre regler om likestilling og frihet i valg av partner.

Det beskrives senest i den forferdelige saken om æresvold i Oppegård som går for retten i disse dager, hvordan de utøver press mot andre. Vi må huske at alle de andre med innvandrerbakgrunn, som er det store flertallet som stiller opp og ønsker et godt fellesskap, blir sviktet hvis vi ikke tar bedre tak i dette.

De må oppleve at vi som snakker tydelig om krav til integrering er deres venner og vil deres beste. Da må vi også vise at vi står opp mot alle former for diskriminering og hets og hat ut i fra hudfarge, bakgrunn og kultur.

- Både nære tjenester i distriktene og reformer. Fra starten av har sosialdemokratiets styrke i Norge bygd på «by og land, hand i hand» og oppslutning blant småkårsfolk i distriktene.

Vår første statsminister som satt lenge nok til å gjennomføre store velferdsreformer, Johan Nygaardsvold, kom selv fra en liten bygd i Trøndelag, Hommelvik. Han gjorde sosialdemokratiet til en reform-bevegelse, og reformene var hele tida basert på nærhet og at det skal være likeverdige tilbud i hele landet.

Vi kan få respekt for ikke å vike unna

Vi har siden den tid hatt mange trofaste velgere i distriktene, og når selv disse reagerer jevnt over som ved dette valget, er det all grunn til å tro at det ikke bare handler om en enkeltsak et sted eller to, men om en mer grunnleggende uro.

- Både sterk styringsevne og lydhørhet. Folk forventer at sosialdemokratiet skal ha ryggrad og evne å ta vanskelige valg og stå for dem.

Mange har stemt på oss framfor andre partier basert på enkeltsaker fordi de verdsetter styringsdyktighet. Her har Ap en lang og tillitsvekkende tradisjon helt tilbake til Einar Gerhardsen, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg.

Sosialdemokratiet trenger ikke å konkurrere om å tilpasse seg ethvert særkrav og enhver aksjon. Vi kan få respekt for ikke å vike unna. Men det forutsetter en grunnleggende tillit og kontakt med kjernevelgerne landet rundt.

Da må vi ha nok tillitspersoner på grunnplanet som folk kjenner godt og stoler på fra idrettslag, borettslag, fagforeninger og frivillige organisasjoner. Uten disse mister sosialdemokratiet mye av sin styringsevne, fordi den bygger på tillit nedenfra. Det er viktig å huske på når utviklingen går i retning av stadig flere heltidsansatte politikere som har jobbet med politikk siden skoledagene.

Det finnes andre partier som også er opptatt av disse punktene, men det er bare sosialdemokratiet som har alt dette i seg.

Tiden vi lever i skriker etter et parti som kan og vil lage brede politiske løsninger og forene interesser som i utgangspunktet virker uforsonlige.

Sosialdemokratiet har vist at det kan ha denne evnen. Å forene det som synes uforenelig. Jeg synes det er bra at Ap i Stavanger prøver å forene MDG og Bompengepartiet. Det handler om å trekke de lange linjene og styre fast og trygt og samlende i mer rettferdig, verdiskapende og grønn retning.

Vi må aldri uttrykke oss sånn at det å komme fra dårligere kår blir en unnskyldning for å bli kriminell

Åpne debatter og ny politikk

Etter tidligere tunge valgnederlag på 1960- og 1980-tallet evnet Ap å starte store åpne, debatter som skapte ny politikk, og gjorde at man kom sterkt tilbake.

Denne gang er velgertapet større og mer dramatisk - og det skjer på et mye lavere nivå for partiet.

Det burde tilsi en grunnleggende debatt om hva som skal være sosialdemokratiets kjennetegn, og hvordan vi skal vinne tilbake fotfestet blant våre kjernevelgere.

Jeg håper den kan tas på en ærlig og åpen måte så den blir reell og nyskapende.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.