Gå til sidens hovedinnhold

Ap-topp vil kurse kommuneansatte i strukturell rasisme: – Tull og tøys

Oslo Arbeiderparti legger frem flere nye antirasisme-forslag. Det vekker reaksjoner.

De siste årene har det blitt snakket stadig mer om etnisk profilering, strukturell rasisme og Black Lives Matter. Oslo Ap har tatt opp tråden, og fremmer flere friske forslag til partiets nasjonale partiprogram.

De nye forslagene handler om å få bukt med det Ap kaller «etnisk profilering» i politiet, og å innføre kursing i «strukturell rasisme» for kommuneansatte.

Les også

Vil øke antall kvoteflyktninger kraftig: - God politikk for Norge

Stoppe «etnisk profilering»

For å forhindre etnisk profilering ønsker Oslo Ap å opprette en kvitteringsordning. På denne måten vil personer som blir stoppet av politiet kunne få en kvittering på kontrollen. Det skal være for å kartlegge omfanget, opplyser partiet.

Bak forslagene står Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) og Oslo AUF-leder Varin Hiwa.

– Jeg tror det største problemet er at det er ord mot ord. Man har ikke noen oversikt. Også har man ungdommer med minoritetsbakgrunn som mener de blir stoppet oftere. Vi har et godt politi med høy tillit i landet som sier det gjør de ikke. Så spørsmålet er hvordan skal vi avdekke hva som er problemet. Så må vi ha kunnskap til å avdekke det.

Les også: Krever gjenåpning av sykehjemmene i Oslo: - Mange pårørende er opprørte

– Det er vel ganske gode indikasjoner på at det er både mer vold og narkotikakriminaliteten i bydeler hvor det bor mange innvandrere? Er det ikke logisk at det da blir mer kontakt med politiet?

– Hvem som er gatelangs er også et sosialt problem, mer enn om folk har innvandrerbakgrunn eller ikke. Jeg har heller ikke tall. Jeg har bare fått mange henvendelser fra folk som mener de har blitt stoppet uriktig. Vi vet ikke hvorfor de blir stoppet. Vi vet ikke hvorfor politiet stoppet dem flere ganger. Hvis man føler seg mistenkeliggjort unødvendig av politiet er det en mistillit som vil bygge seg opp over tid.

– Men når politiet sier de ikke gjør det – og de følger signalement, f.eks at en person har et bestemt utseende, og stopper dermed folk som ser lik ut med beskrivelsen. Er dere ikke med på å fôre mistilliten mot politiet?

Les også: Frp vil gi politiet rett til å kroppsvisitere uten grunn til mistanke

– Jeg tror dette er typisk det man ville sagt på Stortinget en utredning. Vi ønsker å hente mer kunnskap. Vi får bekrefte eller avkreftet om dette er et problem, sier Gunaratnam til Nettavisen.

Forslaget møter kraftig kritikk fra Høyre-politiker og forsvarsmann Mahmoud Farahmand.

– I min verden, hvis du legger til grunn at politiet har en gitt mengde ressurser, så må politiet som alle andre etater i Norge, jobbe basert på etterretning. Man leter ikke etter hvite nasjonalister blant innvandrere. Man leter heller ikke etter ekstreme islamister blant Jehovas vitner. Det som venstresiden i Ap anser for å være etnisk profilering er målrettet etterretning, sier Farahmand til Nettavisen.

Les også

Video av politi-ransakelse vakte oppsikt. Nå raser Frp-topp: - De må finne seg i det

Han mener det er en avsporing å snakke om etnisk profilering, og at de virkelige ofrene er innvandrere som blir utsatt for kriminalitet, og at ved å mistenkeliggjøre politiet er det skadelig for tilliten.

– Det som forundrer meg er at de som rammes aller hardest av kriminaliteten blant innvandrere er jo andre innvandrere. Er dette rettferdig overfor dem?

Saken fortsetter etter målingen.

Skal kurse kommuneansatte i rasisme

Det andre store forslaget handler om det nye begrepet «strukturell rasisme». Ifølge Ap-toppene handler det om at det er uformelle strukturer i samfunnet som holder mørkhudede folk nede.

Forslaget lyder: «At kommuner skal få ressurser til å tilby kurs om rasisme og strukturell rasisme for ansatte i kommunen».

– Mener dere det er strukturell rasisme i dag – og hva betyr det egentlig?

– For meg kan det forklares med at hvis man ikke er bevisst inkluderende, blir man ubevisst ekskluderende, sier Ap-politikeren.

Hun mener det eksisterer usynlige strukturer i det norske samfunnet som rammer minoriteter i større grad enn etniske nordmenn. Spesielt trekker hun frem eksemplene hvor hun mener politiet driver med etnisk profilering, og at det er vanskeligere for folk med innvandrerbakgrunn å bli kalt inn til jobbintervju eller når de skal leie bolig.

Les også

Veronika (45) fikk ikke en krone i erstatning etter skade på jobb - nå tas grep: – På høy tid

Usynlige strukturer

– Når vi snakker om strukturell rasisme i Norge, så er det ikke apartheid eller strukturelle ting i systemet, som det er i USA. Men jeg mener strukturer som gjentar seg, ikke nødvendigvis fordi folk er onde, men først og fremst på grunn av manglende kunnskap, sier Gunaratnam.

Blant andre eksempler er ruspolitikken, som hun mener er med på å opprettholde en strukturell rasisme.

– Hva mener du egentlig med å aktivt inkludere i denne sammenheng?

– Da jeg var leder i AUF i Oslo var det mange ungdommer med minoritetsbakgrunn som ikke hadde noe forhold til telttur, eller foreldrene ikke skjønte hva barnet deres skulle gjøre på en politisk ungdomsleir. Det var også mange som ikke hadde telt eller nødvendig utstyr. Da må vi tilrettelegge og sørge for at de blir inkludert, sier hun.

Les også

Sp-Trygve med klart krav om bensin og dieselpris: – Det er helt uaktuelt

Oslo AUF-leder Varin Hiwa mener det er fort gjort å se seg blind på ulike begreper.

– Begrepet har kommet ut litt feil. Det skaper mer splid enn det trenger. Det handler om uformelle strukturer som er vanskelig å se. Det handler om kunnskap og strukturer. Når man snakker om strukturell rasisme handler det om ting som skjer systematisk, om mønstre i samfunnet, sier Hiwa.

De er begge enig i at det er viktig at folk anerkjenner hvilke privilegier man har når man deltar i en debatt.

– Noen av oss er mer privilegerte. Jeg er privilegert fordi jeg ikke er muslim. Ikke fordi det er dårlig å være muslim. Men fordi man slipper mer av hetsen. Og sånne ting gjør at man er mer akseptert i samfunnet. Når jeg deltar i debatter prøver jeg å anerkjenne hvilke privilegier jeg har, og hvilke privilegier jeg tar med meg inn i debatten. Det kan jeg anerkjenne på vei inn, men samtidig delta i debatten, sier hun.

Les mer: Laveste MDG-resultat på to år: - Dette er nok forklaringen på at de sliter

– Tull og tøys

Høyre-politiker og forsvarsmann Mahmoud Farahmand mener det bare er tull å snakke om strukturell rasisme i Norge.

– Dette er bare tøys. Det er jeg som individ som har ansvarlig for at jeg lykkes. Er det jeg som har ansvar for å ta del, eller andre som har ansvar for å endre seg for at jeg skal gidde? spør Farahmand.

Selv har han vært fotballtrener, og mener kravene må gå begge veier.

– Det første budet er at du dukker opp på trening med utstyr. Det neste er at du følger med og tar del i øvelsen. Jeg kan ikke tvinge deg til å gjøre ting du ikke vil, og jeg kan ikke gjøre fotballtreningen til ballett fordi du har lyst til det. Jeg forstår intensjonene bak forslagene, men de vil legge alt ansvar på samfunnet fremfor enkeltindividet. Det passiviserer mennesker om du forteller dem at deres mangel på suksess er samfunnets feil, sier han.